Anonymous
gidgeroo, du skriver det som jeg tenker det. Så sant. Jeg opplevde denne overgangen som voksen og er heller ikke redd for døden. Heller litt bekymret for de som blir igjen.
Og Tele, nydelig skrevet, du har mange fine sider du...
GjenopprettetMedlem
For meg døden er det samme som for en arbeider:slutt på arbeids dagen eller avansement.
GjenopprettetMedlem
Jeg kan snakke om døden i timesvis,uten å dø av den grunn,jeg snakker med døden å da vet den at jeg vet,så blir det mye roligere i rommet.
jeg kan synge med de dødes stemmer å se inn i den usynlige verden,med de dødes øyne,stemmen viser veien,trommen dunker i bakgrunnen.
følelsen jeg sitter med etter noen år med døden på baken,er at døden er mitt gode selskap.
En gang jeg holdt på å forlate denne kroppen for godt,kom min Farfar å Farmor å hjelpte meg tilbake.
Jeg fikk et glimt inn i den verden de var i,og de rørte ved meg som en omfavnelse,jeg gråt høyt.
Farmor døde før mannen sin,og han satt mange år å savnet den gode kona si,nå fikk jeg se at de var funnet sammen.
Jeg er svært glad for denne innsikten.
GjenopprettetMedlem
Jeg er også veldig glad for innsikten og jeg ser frem imot neste kurssamling
Godt sagt!
Takk
Hexedoktor'n
