Sjaman.com – Forumarkiv

Det er så mye som skjer på i dag, mye glede, god mat.
Musikkorpsene som som kommer masjerende, nesten som man kan føle forventningene fra både gamle og unge...

Det hele handler om å ta grep om de skiftende situasjoner i livet.
I dag har det vært en "sånn" dag på jobben.

Vi har ei som er terminal, ho vil nok ikke leve så mye lengre, kanskje er det noen timer, eller kanskje er det en dag eller to til...
det er ikke godt å si, men ho har korset med seg, og i dag var det blitt tydelig..

Så er det de som er ute i stuen, de er glade, vi synger ser på tv`n.
De som ser fram til maten skal på bordet.
De demente som må aktiviseres, tøyses litt med...
Det er rart å skifte så fort.
Livet og døden går hånd i hånd...

Så kommer pårørende. Jeg forklarer og trøster, bl.a hvordan smerter etc er.
Hvordan vi best mulig kan gi smertelindring, og at vi hele tiden kan være behjelpelig for både den døende, og familien.
Jeg lager kaffe til pårørende, setter inn noen kjeks. Og før jeg går fra kveldsvakt smører jeg ett stort fat med skiver til dem..

Så kommer det en gammel krigsveteran inn, han er helt i fistel for klokken er ti over ni, og flagget er ikke tatt inn..
Det er skam det. Han er små sint, og har mest lyst å slå med krykken sin, for oss udugelige arbeidere...
Vi tøyser litt med han, alle vi som er på vakt, og lager tilslutt en fin avsluttning når vi høytidlig tar ned flagget..

Pårørende går ut og tar seg en røyk, og jeg sitter inne med ho som er på sin neste reise.
Mens jeg sitter der ser vi begge ett lys.
Ho ber meg slå det av, jeg sier at lyset i taket er av,  ho sier åja, men vi stirrer begge to på lyset som er helt hvitt og henger over sengen hennes.
Det blir hverken større eller mindre så lenge vi ser på det.

Mens jeg sitter der får eg ett bilde opp, ett bilde av Bear Heart, jeg kvepper litt til.
Han sier ikke ett ord, løfter bare hånden til en hilsen..
Han har vært hos meg før, men da har han vært frisk.
I morgen skal jeg ringe for å høre hvordan det er med han...

Det har vært en rar 17. mai, men også litt god.
Jeg har kjent på det såre i meg, fra mine kjære som har gått bort i tidens vann.

Døden kan også være fin, om det rundt er lagt tilrette for det.

Takk for et nydelig "referat" fra en arbeidsdag

Og det er jo sånn det er:døden og livet går hand i hand. Det merker en veldig godt når noen en er glad i dør. Jeg tenker på da faren min døde for noen år siden. Etter å ha vært hjemme der dro jeg tilbake til mitt eget hus. Det var helt surrealistiskt å se at andre mennesker levde livet som om ingen ting hadde skjedd Og sånn er det jo

Denne pasienten er heldig som har deg. Du virker som et godt menneske som passer i den jobben du har Jeg har selv jobbet for å starte hospice-avdeling her jeg bor og vet hvor viktig det er med de rette medarbeiderne.

Takk skal du ha!

Nydelig beskrivelse av din arbeidsdag!

Jeg sitter her med en følelse over at du er en av de som virkelig *føler med* de som skal på sin neste reise og de som blir sittende igjen!

Du har et godt hjerte...å de er heldige som har deg rundt seg. Jeg blir så glad og lettet over å lese slikt!

Jeg selv mistet noen i fjor sommer...en som bar med seg store deler av hjertet mitt. Dagen i går ble derfor veldig spesiell og sår.

Jeg vet derfor godt hvordan det er å miste noen spesielle. Og derfor gjør det ekstra godt å vite at sånne som du er der ute og hjelper til i denne vanskelige overgangen!

Takk takk takk! 

Hvis man er bevisst på hvordan man selv vil bli møtt
i situasjoner som er såre, så er det ikke så vanskelig
å yte sitt beste.

Respekt for hvert ett menneske er grunnleggende, uansett relegion, tro eller hudfarge..

Har tenkt litt å jobbe på Hospice, men tror jeg trengs "der ute"
for det er mye "uforstand" fra enkelte når mennesker ligger på det siste...

Takk for jobben du gjør 
og takk for at du deler 

Hexedoktor'n

...tusen takk for at du deler...slike fortellinger setter ting i perspektiv...

Ja, dette var fint å lese.
Takk til deg, white flame woman!