Pappa ringde på fredag morgen från sykehuset. Mamma hade bestemt sig for at dø, og hon hade slutat äta og dricka. Behandlingene hade inte gjort henne bettre sånn som vi alle hoppades på. Jag kände hela den dagen hur Døden stod i stua og tittade på mig. Det var en tryckt, tung og väntande stemning.
Jag gikk opp i meditationsrummet, tog fram trumman og begynte trumma. Jeg gikk til Yggdrasil der jag bad Ratatosk ta mig til Vanaheim. Jag møtte en gudinne der. Jag bad henne om at vara med mamma nu og hjelpe henne med sitt beslut. Ge henne trygghet og kraft til at gjøre det hon vil. Jeg vende om og skulle akkurat gå ut av Vanaheim, da jeg blev omsluttet av et deilig blått lys, jeg stoppade og stod et tag og bare følte på lyset. Jeg takkade for hjelpen så gikk jeg. Ratatosk tok mig tilbake.
På natten til lørdag ringde pappa straks etter to. Mamma var borta. Jeg ble litt sjokket. Jeg trudde hun skulle leva litt lenger, men jeg er glad, no slipper hon ligga i sykehussengen lenger. Etter samtalen gikk jeg ut i hagen og tende et lys for mamma. Jeg satt der lenge og hørde på fåglarna, svarttrosten sang så vakkert- det var mammas favorittfågel. Jeg pratade med mamma og ønskede henne en god reise. Solen sto opp og så gikk jeg in igjen.
Når jeg kom in var Døden borta fra stua. Det var istedet en stor frid her. Jeg følte tydleg at mamma var lettet og glad. En stor harmoni rådet.
Jeg er så glad at jeg var hjemme so nyleg. Vi satt på sykehuset hele familien og tog hand om mamma. Jeg og pappa har fått et veldig bra forhold og når jeg reiste hjem følte jeg at mamma og jeg virkeleg var nær hverandre.
No kjem kvardagen og med den sorgen. Men det er lettere å takle savnet når jeg tenker på den harmoni jeg følte. Jeg er uroleg for pappa og mormor. Men no har jeg styrke at støtte dem.
Jeg elskar deg lilla mamma, vila i fred og så ses vi igjen.
Hexedoktor'n