Sjaman.com – Forumarkiv

Hei alle sammen!

Dette er forumet for oss vegetative sjamaner og andre interesserte!
Her kommer debatten til å dreie seg om plantene som medisin og lærere. Hver eneste plante har visdom og helbredelse i seg og rundt seg. Ved å innta dem eller bare være i nærheten av dem, kan man få helbredelse, innsikt og visdom. Hvem har ikke sittet under en furu på en bergtopp og følt kontakten oppover mot himmelske dimensjoner og opphøyde tilstander? Furua er en av våre antenne mot det høye. Men ikke bare det, det finnes også planter som kan vise oss veien i midgardene, de undre riker og også i mellomtilstandene.
Det finnes en plante som kan bote hver eneste sykdom vi ikke klarer eller er nødt til å rydde opp i selv, og til og med der kan de være til god hjelp på veien!
Jeg tenker og leser mye om kvann for tiden, og er interessert i all informasjon dere her på forumet sitter inne med om denne planten eller dens nære slektninger. Alt er av interesse, enten du har hørt det selv eller har det fra andre!


klem,


lasse

Ja.. Skal skrive ned det jeg har om Kvann..

Kvann skal plantes på en lun og solrik plass. Bladstilken og blomsterstengelen er blitt brukt både som grønnsak og nytelsesmiddel helt tilbake til forhistorisk tid.
Fjellkvann er hardfør, men dør etter at den har satt frø. Den blir opptil 2.5 meter høy.

Formering: Så friske frø umiddelbart, for de holder seg bare levedyktige i 3 måneder. Tidlig på høsten såes de i bakken eller i plukkebrett, som står ute, utsatt for vær og vind. Frøene er hardføre og trenger ikke beskyttelse mot frost. Modne planter egner seg ikke for omplanting.

Plantestedet: Plantes i dyp, fuktig jord, slik at røttene får bli i skyggen og blomstene i sola.

Hvor du finner den: Vill kvann finnes i lavlandet. Strandkvann, helst på steinete strandkanter langs hele kysten. I høyfjellet finnes Fjellkvann i frodige lier og vierkratt, gjerne over tregrensen. Kvann kan dyrkes¨på mager, steinete jord med god tilgang til fuktighet, helst på solrike, lune plasser. trenger lite gjødsling.

Når skal den høstes: Roten skal helst høstes tidlig på året. Fruktene er modne i august. Stilken kan høstes i juli.

Oppbevaring: Roten og fruktene tørkes. Stilkene spises helst ferske, men kan trolig fryses.

Egenskaper og kjente bruksområder:Kvann inneholder en omfattende blanding av flyktige oljer og organiske syrer, samt sukkerstoffer og garvestoffer. Kvannroten lagt på brennevin skal være godt, gammelt råd mot fordøyelsesbesvær. Samene plukker blomsterskjermene før de har åpnet seg helt, hakker dem opp og koker dem i reinsdymelk til en grøtaktig masse. Deretter legges dette i reinsdyrsmaver og henges til tørk, slik at det blir en slags ost som holder seg utover vinteren. Oljen av fruktene er også en viktig ingrediens i benediktinerlikør.
Stengelen fra annet års vekst kan kandiseres eller kokes med kompotter. Unge blader kan hakkes opp og tilsettes i salater, supper og wok-retter. Frøene brukes i marokkansk matlaging..

Konsekvenser ved bruk/ misbruk: Rot og stilk er tidligere blitt benyttet mot skjørbuk. Å røyke kvann i vanlig tobakkspipe er også noe man gjorde når rom skulle renses. Flyttsamene hadde kvannrot mellom tennene når de kom i kontakt med nordmenn, for ikke å bli smittet av sykdommene deres. Mot influensa anbefales et glass vann med kvannrot sammen med einerbær (husk einebær er giftig og skal ikke gis til gravide). Kvannrot og kvannstilk skal også være et godt middel mot fordøyelsesproblemer. Kvannrot på sprit skal dessuten være godt å drikke selv om man er frisk.

Dosering: En halv teskje av tørket rot til 1 kopp kaldt vann, trekkes i 6 timer. Før bruk gis blandingen et kort oppkok. To kopper daglig. For maveknipe/kolokk, bland med litt anis og fennekel.

Tja,  det var det.. Håper noe av det er til nytte..

Lykke til..

Kvann stimulerer blodomløpet. Den virker også bakterie-og sopphemmende.
Unge blader kan brukes til te, smaken minner om kinesisk te. Drikk den like før du legger deg om kvelden for å bli mindre anspent.
Den er også fin mot nervøs hodepine, fordøyelsesbesvær, blodmangel, hoste og forkjølelse.
Te laget av roten lindrer forkjølelse og andre bronkie plager som blir værre i fuktig og kaldt vær.

Utvortes brukes den i badepreparater mot utmattelse og revmatiske smerter.
Knuste blader frisker opp luften i feks bilen og motvirker reisesyke.

OBS! Store doser virker først stimulerende og deretter lammende på sentralnervesystemet. Teen anbefales ikke for diabetikere.

"Bland växterna är det främst angelika (kvanne) och björk som använts. Av
dessa växter användes många olika delar, från frö till rot. Kvannens rot
togs upp innan växten blommade på vårsommaren. Den torkades och användes
i många sammanhang både som förebyggande och som botemedel mot främst
förkylning. Den torkade kvanneroten kallas på Lulesamiska för ”urtas”.

Under marknaden i Jokkmokk gick förr många äldre samer omkring och
tuggade på en bit kvannerot för att inte bli smittade av alla främmande
människor som kom dit. Vid långfärder i fjället, speciellt om det var
kallt och regnigt så skrapade man lite torkad kvannerot i kaffet för att
hålla förkylning och andra sjukdomar borta. Dessutom sades det ge nya
krafter. Som ”nödproviant” vid fjällfärder bar man ofta med sig en bit
renost, ett märgben och en bit ”urtas” innanför kolten.

Bladen av kvanne lade man på sår och dessutom rökte man dem i en pipa som gjordes av
växtens egen ihåliga stam. Att röka kvanne var något man började med
redan i barnaåren. Ofta började barnen redan vid 6-7 års ålder. De äldre
rökte kvanne som ofta blandades med tobak både som förebyggande och som
medicin mot hosta etc. Kvannens frön lades i konjak och fröna silades
ifrån efter några veckor. Detta användes som hostmedicin, ofta droppat
på en bit socker."

Ur: Samisk etnomedicin - en introduktion. Torbjörn Arnold

Mvh,
Thomas

Les dette om Angelica fra Grieves Modern Herbal:

Its virtues are praised by old writers, and the name itself, as well as the folk-lore of all North European countries and nations, testify to the great antiquity of a belief in its merits as a protection against contagion, for purifying the blood, and for curing every conceivable malady: it was held a sovereign remedy for poisons agues and all infectious maladies. In Couriand, Livonia and the low lakelands of Pomerania and East Prussia, wild-growing Angelica abounds; there, in early summer-time, it has been the custom among the peasants to march into the towns carrying the Angelica flower-stems and to offer them for sale, chanting some ancient ditty in Lettish words, so antiquated as to be unintelligible even to the singers themselves. The chanted words and the tune are learnt in childhood, and may be attributed to a survival of some Pagan festival with which the plant was originally associated. After the introduction of Christianity, the plant became linked in the popular mind with some archangelic patronage, and associated with the spring-time festival of the Annunciation. According to one legend, Angelica was revealed in a dream by an angel to cure the plague. Another explanation of the name of this plant is that it blooms on the day of Michael the Archangel (May 8, old style), and is on that account a preservative against evil spirits and witchcraft: all parts of the plant were believed efficacious against spells and enchantment. It was held in such esteem that it was called 'The Root of the Holy Ghost.'

Noen som vet mer om dette?

lasse

Angelica is one of my favourite herbs!

We use it in modern western herbal medicne mainly for it's action on the liver -  especially female hormonal complaints where the liver is not clearing the hormones out of the body quickly enough. Some use Angelica sinensis - the chinese variety but I prefere A. archangelica - she feels softer somehow.
I had one growing in my garden - she was a very special lady.

Hej alle 

Angelica forøger energien, udholdenheden og ens velbefindende.
Vikingerne introducerede urten i Europa i 900 tallet og den blev en vigtig handelsvare idet den blev anvendt som betalingsmiddel.
Nogle kalder den en dog Nordens Ginseng, fordi den er fjernt beslægtet med Ginsengplanten.

Hilsen Shamanen 

Vikingerne introducerede urten i Europa i 900 tallet

I did not know that - very interesting!

Hej
Om du vill veta något om kvannens historia kon du läsa i Annemarta Borgens bok Utrehagen på Knatten.Hon har skrivit en liten lovsång till kvannen. Boken finns säkert på biblioteket. Den är norsk. Det finns en släkting till Kvanne, strätta på svenska, slöke på norska och Angelica silvestris på latin. Den har inom folkmedicinen använts som medel mot kolik och "hysteri".Pulvriserade mogna frön ströddes i huvudet mot ohyra. Den har alltså inte lika brett användningsområde som kvanne. Om man vill plocka strätta eller kvanne måste man vara säker på att det är rätt art man plockar. de kan förväxlas med giftiga arter, sprängört, cicuta virosa på latin (jag vet inte det norska namnet) är mycket giftig.
Gunilla

"gunilla":
sprängört, cicuta virosa på latin (jag vet inte det norska namnet) är mycket giftig.
Gunilla

Hej Gunilla, kul å se en till svensk här vi kanske t o m känner till varandra från andra forum?

Sprängört kalles Selsnepe (Cicuta virosa) på norsk.

Mvh,
Thomas

Hej Thomas
Tack för namn på sprängört.
Jag har inte vart på nåt forum förut så vi har nog inte träffats.

gunilla