En vakker dag hang tromma på kjøkkenskapet
og den var spent. jeg la kinnet inn til skinnet og joiket trommens ånd,klangens ånd ,rommets ånd,stedets ånd
og høstens ånd,joikens ånd,kraftens ånd,noaidens ånd,joiken samlet alle åndene i sammen og så joiket vi den hellige verdens øyne.
Det blir en fin klang om en joiker slik.
Med kinnet inntil skinnet.
Det blir som å synge i fjellet eller inni fjellet,i ei svær grotte,ein underjordisk-dom.
Det er fint.
Hav det godt i lauvdrysset sjamanar.
:wub:
Ja så ska det vara!
