Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Jeg fikk tromma mi høsten 2004, den er laga av Will Rubach i Harstad, han ene i Bålfolket. Den har nydelige tegninger i skinnet, som jeg alltid har vært glad i og stolt av. Fra tidligere har den flere små sprekker i skinnet, som begynner i kantene og går innover. For et par år siden hadde jeg den med på utesitting og det var mye regn, og da sprakk skinnet litt innover i tromma, og jeg sydde den på to plasser, men det var enda småsprekker som sto igjen.



I dag presterte jeg å trø på tromma, jeg dytta borti trommeveska når jeg skulle gå forbi den, og mista balansen, og jeg hørte et knepp. Bandet på baksida er røket. Muligens går det an å bare bytte bandet, men den vil vel bare fortsette å ødelegges på grunn av de andre sprekkene., så jeg må nok få bytta hele skinnet.



Hva betyr det når tromma går sund? Er det kanskje tegn på en ny fase som begynner? Er det noen som har opplevd noe lignende og vil fortelle?



Mvh Stridshjelp</t>

Kaster meg med her!

Ei tosida sjamantromme frå langtbortistan kom via omvegar til meg, og på eine sida er skinnet i stykker eller kanskje til og med øydelagt med vilje.

Siste eigar kan ikkje svare på det no.

Eg trur det er "mannesida " av tromma som er herpa.

Purbaen under tilseier...(kremt) det...

Kva betyr det?

Burde eg signa den eller reparert den?

Trur det blir vanskeleg...teknisk.

Eller skal den brukast slik den er,i sin kjønnsmessige skeivhet???? :icon_confused:

Eller brenne heile greia?

Kanskje er det kvinnekraft og symbolikk i den slik den er ??

Så langt ligg den innpakka og er berre tromme pittelitt på........

Har angst for å sleppe den fri...

<t>Det finnes ånder som ikke liker tromma

og de kan finne på mye rart for at den plutselig skal gå istykker.

Men så lenge du ikke gir opp,og lager deg en "ny"

så vil den tidligere trommens ånd gjenfødes,og stå sterk mot senere "uhell".

Dette er nok en test fra åndenes side.



Uflaks sier de i de moderne lag

men i sjamanens verden finnes ikke

rom for uflaks,en sjaman som snubler i dørkarmen

har for mange ånder oppi hodet,så enkelt kan det forklares.



Åndene har hele kroppen å boltre seg i,men de kan

samle seg opp i toppen,og gjøre det vanskelig å SE klart.

(med hele kroppen)</t>

<t>Nå er det vanskelig å si om tromma kan repareres uten å bytte ut hele skinnet, det må jeg nok se bilde av skadene for å kunne vurdere. Og det er krefter der ute som ikke er så veldig glad i tromma, de er livredd for den, og vil gjøre hva de kan for å ødelegge. Jeg har vært borti en tromme der ramma begynte å sprekke, det endte med at jeg brente den, ga energiene tilbake til Moder Jord.. og bygget den tromma jeg har nå fra grunnen av. For meg kom dette fordi jeg skulle lage tromma mi helt fra starten av selv, og den jeg har nå er både bedre og sterkere enn den jeg hadde. Så kanskje er det som du selv nevner, en ny fase som begynner, et nytt DEG som skal fram, i samarbeid med tromma.</t>

<t>En gang gav jeg bort ei shabby tromme, jeg hadde brukt lenge. Det var ikke så lurt, for det føltes som noe av krafta mi fulgte med den tromma.

Jeg synes det er en spennende greie å slenge hele tromma på bålet, og kjenne at en går videre. Hos meg varer heller ikke trommene evig. Ellers er det alltid spennende med nye trommer. Sånne trommer er noe av det som er lønnsomt å reparere.</t>

<t>Har vel skrevet noe om dette før, men er av den mening at en slik tromme bør ofres på bålet. gjerne under innvielsen av en ny.</t>

<t>slettet innlegg</t>

Jeg slapp grepet





-Kan du holde tromma for meg, spurte jeg

-Ja det kan jeg, sa han

-Holder du, spurte jeg igjen

-Ja, svarte han



Jeg trodde han kunne høre meg

så jeg slapp grepet



-Knekk, sa tromma da den falt i bakken

-oisan, du må passe bedre på tingene dine, sa han irettesettende



Trommerammen hadde fått en sprekk

og tromma ble aldri den samme igjen

men den lød like fint

når den fikk kommet seg etter det harde møtet med asfalten

Dette lærte meg noe om de personlige egenskapene til han som overlot tromma til å klare seg selv

mot tyngdekraften



Jeg lagde meg en annen tromme, og fant selv ut hvilke symboler jeg ville male på den. Den gamle tromma hadde jeg kjøpt ferdigmalt med samiske symboler. Den nye var det en gammel dame som holdt på å sette seg på, men den ble reddet i siste øyeblikk.

Når trommeskinnet sprekker kan det være at verdensbildet revner. Det var jo det som var malt på de gamle samiske trommene. Kanskje er det meningen at man skal omdefinere det, starte på nytt, eller tilføre noe.

Den relativt nye tromma mi har forresten begynt å gå opp i surringene. Skinnet spjærer på baksiden, og malingen har begynt å skalle av, bla. på hodene til to av fostrene. Kanskje jeg har hull i hodet. Kanskje kan jeg dra på reise ut av hullene.





God sommer

<t>Hva med lukten av ny tromme?



Og hva med at noen trommer har gjort sitt, og ønsker hvile.



En av trommene mine sang for siste gang under mitt frieri, så gikk den inn i seg selv, så brant jeg den.

Et heftigere bål har jeg aldri sett.



Og så laget jeg en ny tromme, helt anderledes, noe må dø, for at noe skal leve.



Reparere reparere reparere, snart er det ingenting annet enn en reperasjon igjen...</t>

hei stridshjelp :wub:

med en liten klomp i magen sier jeg, det er ikke et lett valg,

tromma mi har en sprekk på 3 cm å den har vært med meg i mange år med sprekk

måtte tromma mi vare lenge :wub:

samtidig er min følelse den dagen jeg brenner min tromme, vil min sjel bli beriket

men hvem har det travelt, universetst klokke tikker velig mye saktere en vår klokke :biggrin:

som du sier nye energier er på tur inn, å med det en ny tromme :wub:

om man må ofre den andre, er opp til hver enkelt, hva er vi klar for ?

Hvem sier vi må ha bare en tromme

jeg har skaffet meg en ny tromme som er i kunstig stoff, til utebruk

å de 13 urenergie bled motivet på tromma, egentlig var det meningen med et stort hjerte,

forde det er min energi, men energien viser vei,

jeg er på tur til teveltunet :icon_biggrin:

min sammboer er den som synes jeg har fortjendt å reise på tur, til Teveltunet

å da bled det jo riktig, med de 13 urgenerskier på tromma,

det blir veldig rart å dra dit med ny tromme, å serlig i plast

men nå skal plast tromma mi få virkelig stor kraft,

men min mening begynner du å miste balansen å trå på tromma,

er det nye energier på tur inn, lykke til samtidig kan du ta med deg alle de gamle energier du ønsker

å ha med deg i kjærlighet videre på veien lykke til i kjærrlighet videre på veien

med din nye tromme, å det symbolet som er riktig for deg i nuet

klem bast :respect: :respect: :respect:

<t>Takk for fine tilbakemeldinger! :biggrin:



Det er ulike erfaringer i hvert av innleggene, og jeg tror jeg har bestemt meg for å gjøre en blanding av forskjellige ting. Jeg har snakka med han som laga tromma, siden jeg ikke kan lage tromme selv, og det blir mest sannsynlig nytt skinn på den gamle ramma. På den måten bevarer jeg litt av tromma sin sjel.



Merkelig nok viser det seg at jeg skal på tur med familien min til området der han som lager tromma bor, så tromma gikk sund bare en uke før jeg likevel skulle dit....



Jeg tenker som så at når jeg har fått det nye skinnet skal jeg finne meg en plass ute i naturen og brenne det gamle skinnet og innvie det nye trommeskinnet.



Tele har rett i at det var mange ånder som surra i hodet mitt da det hele skjedde, så det er jo ganske morsomt!

Det er også godt å få bekreftet fra flere her at det kan være en ny fase.



Det eneste som er synd er at jeg nok ikke har tromme å ha med meg på Riddu om etpar uker.



Jeg skriver kanskje mer etterhvert når det nye skinnet er på plass.....





Mvh Stridshjelp</t>

<t>Nå forstår jeg at det var meninga jeg skulle ha ny tromme....



Snart skal jeg på et kurs, hvor jeg skal delta på Munay-ki-initieringer ( Inka-sjamanisme). Jeg fikk tekstmelding i dag om at tromma er ferdig, og den blir levert til meg dagen etter at kurset er ferdig!





Jeg var også så heldig å få være med på en seremoni der ei som også hadde fått nytt skinn på sin tromme, skulle brenne skinnet. Ailo har snakka om at de gamle sjamanene av og til hadde med seg et vitne, og det var det jeg var i denne situasjonen, og jeg lærte utrolig mye. Det hele foregikk på Riddu, på en liten øy i en elv ved et bål, med både ild- og vannelementet som rensa og ga kraft. Jeg kommer meg nok ikke dit for å brenne mitt skinn, men jeg kan finne en egen plass nært der jeg bor.



Mvh Stridshjelp</t>

Alt er forgjengelig..



Vær glad når du mister noe..



Det gir rom for nytt

Jeg mener bestemt at en tromme er en høyst personlig ting, og jeg ville ALDRI gi bort tromma mi til noen andre. Den ENESTE jeg kunne ha gitt den til, er min datter, fordi vi har et helt spesielt forhold, men absolutt ingen andre kunne ha fått den. Går den i stykker, så blir den brent ja, så enkelt er det.



Min tromme ble spesiallaget til meg, og da kan den umulig brukes av andre. Tromme-energien er VELDIG kraftig, og den skal behandles med den ytterste respekt. Mange tror kanskje ei tromme er mer som en "leke" eller et instrument, DET er den ikke. Det er en "gateway" eller et redskap til åndeverden og må behandles deretter.



Selv om det er kort tid siden jeg fikk min tromme, har jeg allerede merket til fulle hvor kraftig energien er, så jeg har STOR respekt for tromma, og hva den kan gjøre. Jeg har allerede trommet sammen med naturvesener, åndene kanaliserer energi gjennom meg til healing, jeg har brukt tromma og renset hus for tung og negativ energi, og tromma "snakker" til meg med tydelige beskjeder gjennom skinnet sitt. Det er jammen merkelig og rart, men det skjer endog. Så for meg, og for de fleste andre som har slik trommer, vil jeg tro man anser tromma som hellig. Den er ihvertfall det for meg....