Som jeg har sagt tidligere så er jeg blitt en lykkelig tromme-eier. Jeg er ikke så dreven med trommen min men har kommet så langt med trommingen at jeg har fått oppleve noe vakkert. ( kanskje var det en trommereise?).
Jeg satt i kjøkkenet( liker å sitte der) og lette etter tonene i min nye tromme. Er ikke noe særlig musikalsk anlagt men plutselig kom det:tonen som jeg syntes var så vakker. Jeg lukket øyene og låt meg føre inni en følelse for å sveve.
Jeg befant meg i en lang allee' med høye bladløse trær. Grenene var som hender og prøvde å gripe etter meg, og jeg måtte springe( sveve) fort for å unngå og bli fanget.I enden av allee'n så jeg et lys,så skarpt at jeg måtte lukke øyene.Lyset gjorde vondt. Jeg fortsatte å sveve mot lyset og kom til en irrgrønn egn ved et stort vann. Jeg hørte noe så uendelig vakre toner av fiolin.( har aldri likt fiolin musikk).Tonene
var som en skildrende bekk, og ble til slutt i et fossefall i alle regnbuens farver, der grønt var mest dominerende.
Plutselig ble det en stillhet rundt meg som jeg kunne føle inni meg. Det var ingen å se,bare meg som stod der. Jeg måtte videre..Trommetonene ble mere intense og jeg svevet til enden av engen. Der så jeg mange mennesker, kledd i de forunderligste klær. De så urgamle ut. Ingen enset at jeg var der å så på dem. De satt der med lukkede øyne,ved en stor merkelig formede stein.Jeg gikk nærmere men ingen reaksjon. Det så ut til at de ofret noe,fordi jeg så et livløs rådyr liggende ved steinet.Jeg satt meg ned, litt unna og fulgte med. Det hørtes ut at alle ba. Men språket hørtes merkelig ut, jeg skjønte ikke hva de sa.
Plutselig reiste en mann seg opp. Jeg så noe kjent ved han( min mentor?), men klarte ikke se helt klart hvem han var. Han ble til en uklar skikkelse.Han rakk sin hånd mot meg og førte meg til de andre.Jeg satt meg ned og fulgte med ritualet de gikk igjennom. Det var mange merkelig hånbevegelser og de hvisket noe som hørtes ut som en bønn.
Plutselig begynte rådyret å bevege seg. Den ble til noe helt annet.Til en kolibri med de vakreste farver jeg noensinne har sett.Den fløy over til meg og satt seg på hodet mitt. Og den sang så vakkert. Jeg lyttet til sangen og følte en ro jeg aldri før hadde kjent. Hva ville fuglen si til meg? Tror den ville gi meg håp for å finne det jeg leter etter.Er overbevisst om det.
Mens jeg satt der og lyttet til sangen forsvant alt. Plutselig var det bare meg alene ved steinet. Jeg måtte gni meg i øyene,var det bare en drøm eller illusjon jeg hadde vært med i?
Jeg fortsatte å sveve videre og kom til allee'n igjen. Alt var tåkelagt. Været var grått og det var sne i luften.Men noe var annerledes. Grenene på trærne var fulle av lysegrønne blader. Og det var vinter!
Jeg hørte min egen tromme og "våknet" ved kjøkkenbordet.
Jeg hadde vært i den vakreste "reisen" til en annerledes verden som jeg vet finnes der et sted. Og det vil jeg "forske" videre.
sandra
ps..overse skrivefeilene,please,er ikke "god" i norsk.
d.s.
Tusen takk for at du deler og lykke til videre på dine reiser
Trommende klem
Tina
Synes du klarer deg utmerket jeg 
