Brukte forøvrig trommeklipp på mp3-spilleren denne gangen, i og med at det ikke alltid lar seg gjøre å tromme selv i dette huset.Jo da, det begynte med at jeg gikk inn i en bergsprekk, og kom ut igjen på andre siden til et landskap som var så vakkert at det nesten tok pusten fra meg... Gresskledde vidder, blandingsskog, nydelig himmel, fjell i rundt omkring... Jeg ble stående og nyte synet en stund før jeg ble ført videre. Kom til en lysning i skogen, og der ventet en skokk med folk på meg. Alle sammen var kledd hvitt, og frem fra gruppen trådte en venn og overrakte meg en bunke med klær og en krystall som jeg skulle bære med meg. Hånd i hånd gikk vi mot en hest, han satte seg på hesten og jeg ble plassert foran ham. Det gikk i en forrykende fart helt til vi kom til bredden av en elv. Der fikk jeg beskjed om å gå av, for dette måtte jeg gjøre alene. Han skulle vente på meg der. Etter hvert så jeg at vannet i elva var helt sort, og det kom en båt kjørende nedover den. Båten sakket farten da den kom nærmere meg, og da jeg kikket på dekket så jeg meg selv stående der. Fikk beskjed om at det var meg, men likevel ikke meg. Det merkelige er at den personen, om en kan kalle den det, som sto på dekket, plutselig falt sammen og ble til en dunge med støv. Dette støvet ble ført bort av vinden, visket ut. Etterpå forandret vannet i elva karakter, det ble helt rent og omgivelsene virket også renset og rene. Fylt av kjærlighet. Plutselig ser jeg meg selv stå på toppen av et fjell sammen med min venn ørnen, og får beskjed om å kaste meg utfor, bruke vingene mine. Jeg gjør som den sier, og flyr sammen med ørnen til jeg finner min venn som venter på meg. Møter ham med en stor klem, og sammen går vi videre inn i landskapet...
Det skjedde mer under reisen, men det klarer jeg ikke helt å sette ord på, men vakkert var det. Jeg ble så glad og avslappet av det hele at jeg endte opp med å sove i nesten tre timer etterpå.
Hvis noen har kommentarer til hva dette kan bety, så føl dere fri. Jeg er så ny på dette at jeg skjønner ikke helt symbolikken, men kjenner i hele meg at dette var positivt. 
Varme tanker fra Laila