Sjaman.com – Forumarkiv

Endelig så kom dagen da trommen skulle innvies.
Jeg vil takke de to som var med på på denne turen som jeg har ventet og gledet meg til..

I går morges bråvåknet jeg av at jeg blødde neseblod, jeg kommer meg opp fra sengen, og på veien ut til badet drypper det blod på trommen min, jeg tørker det av så tror ikke noe vises..

Dagen går, og kvelden kommer. Halv ni er vi klare til å gå opp til dalen der jeg har drømt at selve innvielsen skal skje.
Det hele er aldeles idyllisk. Solen går ned og månen kommer opp.
Vannet er speilblankt, og det er bare en og annen fisk som vaker, og gir en lyd av natur.
Jeg har en sterk følelse av at vi blir iakttatt, men kan ikke se det med det blotte øyet, har bare denne følelsen, og vissheten.

Bålet blir tent, det knitrer og det gir en god varme.
Jeg oppdager fort at trommen min er det motsatte av meg-ho liker ikke kulde, så ho må varmes godt før ho vil gi lyd i fra seg.

Jeg påkaller alle rettningene og vi brenner salvie for å vise respekten for de som har gått denne veien før oss.
Hunden min, Rita setter seg og gjør seg klar, ho veit hva som skal skje. Hodet hennes er høyt hevet, og under hele seansen rører ho seg ikke.
Jeg begynner å tromme, fjellene rundt oss stemmer i, det høres ut som det er mange trommer som står i en sirkel- og det gjør vi forsåvidt.
Trommen viser meg bilder som ho har i seg, alle dyrene som kommer til meg.
Akkurat nå er det så personlig at jeg ønsker ikke dele det med noen.
De Indianske linkene som jeg har er også med meg denne kvelden, noe som jeg ble veldig glad for.
Selv min Samiske forfader er med meg på innvielsen.
Jeg er dypt takknemmlig for det.

Under trommingen føler jeg ulvene rundt meg, de uler med for hvert trommeslag.
Trommen gir ett bilde av mine egne hjerteslag.

Jeg hvet ikke hvor lenge jeg holder på,men til slutt så er vissheten om at innvielsen er over der. Vi venter litt til bålet er brent ned, så legger vi steiner over bålet, for å vise vår Bestefar den respekt som han fortjener.
Flammen og Bålet er kanskje det vi ikke respekterer mest i det daglige livet vi lever..

Takk til mine hjelpere som er på den andre siden.
Og tusen takk til dere som hjelper meg på den åndelige veien, i mitt daglige liv

Og han jeg vil takke for at jeg har denne trommen er min fetter Jan, du lagde den for at min kunnskap kunne hentes fram igjen.

           

Det at når du ga av ditt blod til tromma er både å regne som en offerhandling samtidig som det gir kraft. Så ikke vær så redd for den flekken. Det var meningen at den skulle komme der, også for at du skulle gjøre tromma di. Gratulerer med nyinnviet tromme, måtte den gi deg masse glede 

I januar var jeg med på et rituale med to nepalske sjamaner. De sang hele historien med alle sjamaners navn fra den første sjamanen gjennom alle århundre til de to som laget ritualet. Til slutt offret de en høne ved å rive bort hodet. Og de gjorde det slikt at bodet sprutet fra den revne halsen til trommeskinnet som løfte om at tradisjonen skulle gå videre.

Nå fortsetter du tradisjonen med blodet ditt.

Lykke til med trommen din
Gåååja

Kan ta og føle på stemningen her! Nydelig!