igår tok e en liten tromming for meg selv i stua og satt og trommet veldig lavt mens samboeren var ute, det gikk en stund og så "bestemte2 e meg for å virkelig lytte til tromma så e fokuserte hørselen på den. plutselig var det som om alt annet forsvant rundt meg og det var kun meg og trommen, det var en deilig følelse.
takten e trommet er mulig var litt raskere enn den vanlige trommereise takten men er litt nysgjerrig på hva som egentlig skjedde her.
Når du lytter til noe du liker,kopler bevisstheten ut alt annet
og kan bade i sin egen kraft
og derfra henter den enorme krefter
som kan løpe løpsk
som en ung å sterk hest over vidda.
Galopperende tromme takt er det ingen ting i veien med.
Hør om du vil,på den Nord-Amerikanske Peyote tromme-takten.
her går det unna i et forrykende tempo
allikevel tar den sjelen med på en kraftfyllt reise.
Jeg tror ikke på en fast trommetakt regel
for jeg har opplevd å reise lengre en langt
med selvkomponert eller inspirert
tromme rytme.
Kaos tromming med andre sine ord.
Jeg tror denne kaos trommingen bunner i den gamle tradisjonen å bruke tromma som det passer seg.
og ikke ha en lapp på tromma som advarer mot å gjøre som man vil med den.
Når en går i transe,kan kraftdyr eller gamle sjamaner
få spillerom,og det syns jeg en bør være åpen for,så en ikke sitter der å tvinger seg inn i et system som gjør at en prøver for hardt
på å kopiere andres teknikker.
jeg opplever også dette som du forteller
og jeg ser på dette som trommeånds måte å fange min oppmerksomhet
ved små endringer i trommetakten,vil konsentrasjonen vedvare,og det er konsentrasjon som åpner dører.det er sandt.
Så dans du videre på trommevis,dans som du blir danset,la dansen bli deg.dans med trommen.vær den dansende.
La livet være ditt gulv,la sjelen være din fugl,lær fugledansen.er du bjørn,lær fugledansen,er du fugl,lær bjørnedansen
er du en rev,lær haredansen,er du en hare,lær revedansen.
