Rotter og mus er ikke til å kimse av...Disse gnagerne er både lure og vare, og lærer fort.
Musa er otrolig flink til å snike, jeg har faktisk lært ett og annet av husmusa mi, også gjennom telepatisk kontakt.
Kriminelle har ikke sjelden en link til rotter. Rotter er heller ikke til å kimse av, de er svært livskraftige og overlevelsesdyktige og tilpasningsdyktige. De er smarte, og eksperter i å snike, de og, og både rotter og mus har svært gode og sterke tenner. Rotter og mus er dessuten svært vare for stemninger og følelser, noen ganger hinsides deres fysiske sanser, de har instinkt.
Mennesker som har en dominerende link til rotter, er forresten også ofte gode skuespillere, og røper sjelden flere kort enn høyst nødvendig.
I enkelte kulturer har man slått rottetenner inn i treverket i barnesenga, for at barnet skal få sterke tenner.
Disse gnagerne har noe urettferdig et dårlig rykte, ettersom de sprer smitte. men det er bare i forhold til mennesker, i seg selv er rotter og mus neppe mere destruktive, eller simplere enn mennesker. At noen av dem lever i kloakken eller i undergrunnen, viser objektivt bare at de er tilpasningsdyktige.
I huset mitt aksepter jeg ei mus, men ikke to, om den oppfører seg ordentlig, men ei rotte hadde fått 1. prioritet å fjerne, selv om de er aldri så gode læremestre i sine spesiale...
Rotter kan kanskje stå for fortrengte sider i oss selv da den ofte finnes i bakgårder og kloakken. Og en som spiser avfallet vårt.
Rottene er Oslos svar på kenguruen. Det er flere kenguruer i Australia enn mennesker og det er flere rotter i Oslo enn mennesker.
(Innunder sjamaner og økologi, "Mikro og makro")