Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg vokste opp et sted der havørna var en del av helheten. Vi ungene skremte hverandre med historiene om ørna; F.eks var gjengangeren historien om den lille jenta som ble tatt av ørna, vokste opp i et ørnerede - og selvsagt døde der ... I mange varianter. Da jeg var liten, hadde jeg mange katter - to offisielle (og mange som jeg gjemte unna for mamma). Havørna var for meg en fare for dyrene mine, samtidig som jeg beundret henne grenseløst. Det lyse - det mørke - det ultimate.

Sist sommer ble jeg syk, ble operert og startet min vei for å bli frisk i hele meg. Jeg reiste til det stedet jeg vokste opp. En dag gikk jeg tur langs landeveien:

Jeg triller min sovende datter i vognen, det er en fin værdag, jeg har sola i ryggen. Jeg tenker på hvordan jeg skal holde motet oppe. Alenemor med en kreftdiagnose og en adoptert 3-åring i vognen. Jeg tenker at det er tankene som skal gjøre meg frisk, derfor vil de negative tankene som jeg ikke fikser, også gjøre meg syk. Jeg føler desperasjonen, at det gjelder her og nå. Det er den kneblende frykten av å skulle etterlate Den Elskede, som renner gjennom meg. Da seiler en stor skygge foran meg, over barnevogna, over veien. Jeg ser opp mot himmelen, og en stor ørn seiler over meg og innover myrene. Jeg blir ståenede å se på den flotte fuglen seile i store sirkeler.

Jeg går videre innover på landeveien, tenker på ørna. Kjenner at tankene har forandret form. Jeg kommer til en skråning. Det vokser høye furutrær i den. Et kast får meg til å sense, opp fra skråningen flyr to ørner rett over hodet mitt. Jeg kan tydelig se hver detalj på de flotte skapningene. En glede - som sirkler og sirkler over meg. Inn fra venstre kommer også den første ørnen inn. Lenge lenge kranser de tre ørnene over oss. Og jeg vet der og da, at jeg trenger ikke å frykte.

Tre måneder senere drar jeg tilbake til havørnriket mitt. Jeg tilbringer noen dager der, men ørna er ikke å se. Jeg kjenner at ørna har fått en stor betydning for meg - også i healingsammenheng - så det er ikke fritt for at jeg føler skuffelsen... Dagen før vi skal reise går jeg ut på trappen, setter meg ned på isen og slenger med bakover. DER svever hun ørna, rett over hodet mitt. Hei hei lily, det går bra, alt er bra. Jeg må bare glise :-)

Nå, etter atter tre måneder - i påsken - var vi igjen tilbake for å se på ørnene. Min datter har nå blitt en stor jente på 4, og ikke så opptatt av at mamma skal være tilstede hele tiden. Derfor går jeg tur alene; I fjæra, i myrene, i skogen, på landeveien, i blek vårsol, i bitende kuling, i snøstorm hver dag - ingen ørn ...

Jeg laster kofferten vår inn i bilen for å reise tilbake til Oslo. Det er vel sik at det meste har en vending. Så hører jeg måkene skrike noe for jævlig. Titter opp, rett over meg flyr hun. Tilfeldig? Neppe ... 

Denne historien tar tak i meg Liljee. 
Ørnene kom så nær, jeg syns jeg så dem.

Du skriver: "jeg merket at tankene endret form."

Det er det som står for meg, de ville dyrenes kraft, når vi kommer nær dem. Tanker og følelser forandres.
Vi forandres, og det kan skape et nødvendig, helbredende skift i vårt sinn.
Jeg har aldri tenkt denne tanken før.

Tilfeldig, nei. Neppe.

Du har rett - slik er det amazing lazy gracey

Nei, neppe tilfeldig!

Flott! De kommer når en trenger dem.
Iblant kommer de også når en ikke trenger dem.
Det er fint å være en del av helheten.

for en flott historie Liljee. Når man ber om hjelp, så får man det.

Takk for at du deler med oss
det var ei flott historie,
og ingentinger tilfeldig

Liljee  :wub:

Takk for at du deler dette med oss.
Det er en flott historie, og noe som jeg blir glad når jeg leser.

Jeg har en ørn med meg . Den er der alltid.
Min erfaring med at den dukker opp sterkere når jeg virkelig trenger den.
Den sier til meg at den kommer, så jeg ikke skal glemme "det store" bilde.
Se ting ovenfra/oversikt .
Jeg er sikker på at ørnen vil hjelpe deg videre, også hvis du kaller på den i ditt indre.
Spør den om ting du lurer på ...

Varme klemmer til deg  :wub:

Den var fin att lese!
Di sier så mange ting i din fortelling;
om at ikke kapituelere, om at leve i nuet og att ikke lukke öyene, uten SE ...

Takk!

Dette var vakkert og oppløftende å lese 

Og som Wolf sier, ingenting er tilfeldig.

En flott og sterk opplevelse, Liljee

blei gla for at du
e i samspill med naturen
          innsikt og styrke

Nuntia
med gode ønsker for dæ

Takk for den sterke historien du deler Liljee!
Den gleder meg og inspirerer meg.

En oppløftende og sterk historie Liljee. 

Ørnene hjalp deg å snu dine tanker og være ved godt mot.
- vi er aldri alene selv om det mange ganger kan føles slik,
det er godt å vite.

Takk for denne flotte kraft-erfaringen, Liljee.

   
      Åhhhh tusen takk for all fin respons alle sammen