Må innrømme at jeg hadde lest messeavisa i forkant, og funnet et par-tre utstillere
som bare måtte avlegges et besøk .
En av dem er Aino Hivand.
Hadde lest om henne og hennes kraftdyrsmykker , her på sonen, i vinter.
Og hadde nok et håp om at hun ville dukke opp i Bardu igjen.
Da jeg kom inn i messehallen stoppet jeg ved hennes bod, for å se på det hun hadde laget.
Mye fint der, og smykkene var virkelig spesielle.
Ønsket om et ulvesmykke var stort, men når man er på slike messer er det mange
fristelser.
Jeg tenkte at hvis jeg fikk kortet til Aino, så kunne jeg ringe henne å bestille smykket
senere,(nå visste jeg hvordan de så ut)
for det var en del andre ting jeg også skulle ha kjøpt på messa, og det ville bli
enklest å bestille et smykke pr post.
Jeg fikk kortet til Aino og gikk videre………….
men kom meg ikke så langt avsted, for ulven hadde brent seg fast i bevisstheten min.
Og jeg visste at det som ble riktig, var å gå tilbake for å kjøpe smykket.
Aino ble nok ikke overrasket, for jeg var ventet, sa hun.
Hun ordnet klart et ulvesmykke til meg, og ville legge det i en liten pose.
Jeg sa at hun ikke behøvde å ha det i posen, for jeg ville ta det på med en gang.
Aino hengte smykket på meg , og det er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.
I det samme smykket var på plass, kjente jeg kraften komme strømmende.
Det var overveldende.
Jeg mistet nesten pusten med det samme,
og det var som om viddas vind blåste gjennom meg, og jeg ble fylt av dens kraft
før ulven lekende, kom hoppende frem.
Følelsene strømmet gjennom meg, det var fantastisk og stort å få oppleve dette.
Jeg ble fylt med ærefrykt og nesten rørt til tårer, før gleden boblet opp i meg.
Måtte legge bånd på meg selv for ikke å sette i et skikkelig gledes ulvehyl midt i
folkevrimmelen.
Etter en stund fikk jeg summet meg litt………..
og kom til å tenke på en venninne som jeg ikke hadde klart å finne
passende bursdagsgave til.
Hadde tenkt å finne på noe spesielt, og nå visste jeg hva hun skulle få…….
jeg vet hva slags kraftdyr hun har, og kunne bare ha kjøpt med meg et smykke til henne.
Men jeg ønsket at også hun skulle få ta del i den spesielle opplevelsen det var, å få
satt smykket på av Aino.
Derfor beordret jeg henne til å møte opp i messehallen.
( forteller dette med hennes samtykke)
Hun hadde aldri hørt om Aino og visste ingenting om hennes smykker.
Jeg fortalte heller ingenting til henne, sa bare at jeg ønsket å kjøpe henne et smykke
i presang, og ba Aino om å ordne et til henne også, og henge det på henne.
Jeg visste at min venninne også ville føle krafta,
derfor var dette et spennende øyeblikk.
Smykket kom på plass, og Aino ba henne om å gi det litt varme.
Etter en liten stund kom også hennes reaksjon.
Hun ble nok like overveldet av den enorme krafta ,som meg selv.
Hva hun opplevde i detalj, skal jeg overlate til henne å fortelle.
Men det var ikke fritt for at det var to lykkelige eiere av kraftsmykker
som et øyeblikk ble stående i en krok med gledes tårer i øynene, mens vi prøvde å fordøye
de mektige inntrykkene.
Ja, vi måtte nok sette oss ned en stund også, før vi hadde fått summet oss så pass at vi kunne
gå videre.
Mulig at andre folk kunne tro at vi var høye på et eller annet , hehe…….
What ever………de skulle bare ha visst
Sender i alle fall en hjertelig takk til Aino og hennes hjelpere,
for å ha fått lov til oppleve dette.
Håper også at mange vil finne veien til henne og hennes kunst.
En vakker dame med et stort og varmt hjerte.
Ulven lever i meg, leker i meg, danser i meg……….
Smykket vil bli båret med glede, takknemlighet og respekt.
Aaaaoooooouuu……..aaaaaoooooooo………Aaaaaaiiinooooooooo
Det var vel mest kvener der.
kjenner meg igjen i kraftbeskrivelsene da 
men kan noen forklare for meg? takk