Panikken kjennes ut som er rett rundt hjørnet. Jeg dro jo hit ned for å få kontakt med deg.
Rundt meg er det høyt gress og mye skog. Jeg spør, jeg roper, men nei du kommer ikke.
Kjenner at jeg vil gråte. Jeg kjempet med min kjære, jeg kjempet med mine følelser, jeg kjempet.... derfor kom jeg.
Kanskje er det slik, kanskje jeg skal ligge her i skogen, i det høye gresset for å kjenne og føle disse følelsene inne i meg. Jeg kjenner tårene renner på kinnet - gråten - det renner og renner. Men hvor er du?
Jeg reiser meg opp speide rundt meg, her er bare skog. Ingen dyr - kjenner meg hjelpeløs, og kraftløs. Åh jeg som ville ha litt hjelp av mitt kraftdyr.
Jeg puster roligere, begynner å tenke - ser rundt meg igjen - nei, ingen dyr. Det kan virke som om jeg har vært der veldig lenge, så lenge har jeg aldri vært på en reise uten at det har dukket opp noen kraftdyr. Jeg kjenner meg litt skuffet, men tenkr at slik er det vel denne gangen.
Jeg skal til å børste meg i nakken, det kiler. Plutselig tenker jeg at det må jeg jo ikke gjøre, det kan jo være noe og dt er det jo. Der kommer en maur vandrende ned armen min. Den er stor og den er vakker og rød. Jeg spør hvem han er, og han ser på meg og sier at det behøver han ikke å fortelle, for det vet jeg jo.
Jeg sier; du er mitt kraftdyr. Ja, sier mauren. Intet mer sies, før jeg forteller at jeg må tilbake. Jeg må tilbake til min stue for å finne ut hva mauren betyr, så vil jeg komme tilbake på besøk til han.
Jeg reiser hjem. Finner bilde av mauren, leser om den og symbolikken. Mauren er flittig og arbeidsom. Den kan samarbeide - hver mann (maur) vet hvor plassen dens er. Maurtua er et velordnet samfunn og mauren har ulike roller slik som menneskene har.
dette var i grunnen veldig interessant. Jeg er jo nødt til å reise ned i maurtua en gang til -til maurtua i skogen
RITA
Da jeg endelig oppdaga den, var den litt fornærmet...den hadde nemlig vært der hele tiden 
