on the road again...
underveis i bilen påkaller jeg kraftdyrene, for dette er en viktig dag i livet mitt. Jeg befinner meg i 100km-sonen på E 18 tidlig en lørdags morgen.
Fuglene kommer først og elsker farten med en gang. Zhhhhhhhhummmmmmmmmmmmmm suser vi avgårde, de flyr side om side med bilen som måkene gjerne gjør det når de møter et større skip.
Bare litt andre fartsforhold. Glad og yr skriker ørnen som holder seg øverst, falken svarer idet han peiler seg inn på en bane nærmere bilen. Ravnen flyr yregelmessig, som i yr, han går høyt til værs, så stuper han rett ned og bøyer av rett før bilens tak.
Isfuglen holder seg innenfor, og hoverer rundt dasjbordet. Så tar padden plass i baksetet. Eg skal nok blåse meg opp til en gigantisk airbag i tilfelle dette bærer galt av sted, mumler han. Og pumaen? Står på taket. Du, ber jeg, kan du være så snill og holde utkikk i tilfelle noe uforutsett dukker opp på veibanen? Hmmmgrrrrmfpmmmjaa. Du, sier jeg, dette er en oppgave der du kan vise din omsorgsfulle side; pumaen har nemlig hittil mer vært en moralens vokter og energi-tilbakemelder. Det der var greit.
Haifisken plasserer seg under asfalten, som blir til svart bølgende hav, zjjjjjjjjjjjjjjj. Hui det bærer av sted. Hestehovene høres rett bak oss i lynsvart galopp, og geparden ligger alltid et hode foran.
Vi vil jakte på noe, skriker ørnen, kan vi gå på jakt! Denne reisen minner oss så mye om den evige jaktmarkens land, jeg kjenner kraften, hva kan jeg gjøre?
Jeg føler den umettelige handlingstrangen.
Dere kan holde utkikk etter døde husdyrs sjeler som ligger langs veigrøften! Og kanin-, reve-, rådyrsjeler: Forløs alle de døde dyrene som måtte bøte med livet i traffikken! Kall de, ta de med, sett de fri!
Jeg trenger ikke å si det to ganger. Med ustoppelig iver går rovdyrene mine til verks.
Små hvite sjelekropper stiger opp fra bakken i histen og pisten. En sky omringer oss snart. Men de har traffikkvett nå og holder seg borte fra vindusruten.
Jeg tar dem med meg videre herfra, roper ørnen idet vi nærmer oss bytraffikken og må sakte farten. Hadet dere alle sammen! Takk for en helt spesiell tur! rekker jeg å si før lyden av hovene dempes, asfalten normaliserer seg, og jeg igjen blir den eneste igjen i cockpiten.
Neste gang tar du oss med til Autobahn! fornemmer jeg. Ja. Der er det mange sjeler å plukke opp.
Vi har funnet en oppgave. Og når du har et merkelig syn på veien, og tror ikke dine egne øyne fordi du så en galopperende svart hest rett bak en beigefarget skoda, og tittet inn i et par amfibiske øyne på baksetet, mens en puma stirret uanfektet fremover fra taket, og en ravn stupte gjentatte ganger med noe hvit skyaktig etter seg - ja, da vet du, nå, hvem det var. Du er helt sikkert ikke gal. Vi er crazy. De dyriske traffikkofrenes snille sjelejegere.
This is what we do.
Og pumaen, den vidsynte, har speidet en annen forpliktekse allerede: Dyr som er omkommet pga vanstell, under dyretransport, såsom alle dyr som blir slaktet under uverdige forhold.... Som sagt, han er en krevende moralens vokter, dette kattedyret.
Ser det tydeleg for meg,det følgjet der nedover autobahn..
Du skulle hatt et varselskilt på bilen din,Susy.
I tillfelle du møter bilistar som ikkje har integrert "galskapen" sin så godt.
Tjah,kva burde det stått på skiltet______________?
har du vurdert å starte kjøreskole for sjamanspirer?