Sjaman.com – Forumarkiv

Da jeg nevnte bjørnen som kom i min siste reise for et år siden, i Silvas tråd, kjente jeg på nytt frykten den vekket.
Derfor vil jeg skrive om bjørnen-i meg, for å se om jeg kan integrere mer av dette aspektet.

Jeg er redd for bjørnen, mer enn andre ville dyr. Jeg har ikke møtt ville rovdyr i virkeligheten, så jeg regner all frykt av denne typen som sider ved min egen psyke, det ubevisste symbolspråket. (kanskje er det feil, men det lar jeg ligge nå)

Det er ikke den fredsommelige bjørnen som sover i sitt hi, men den brølende som reiser seg opp på to ben,
som vekker den frykten i meg. Men også i en sovende bjørn hviler denne kraften latent. Det er en slags rå utemmet kraft, som ikke tar noen hensyn og ikke eier snev av det vi kaller innlevelse eller medfølese, altså en urkraft hinsides menneskelig bevissthet.
Denne kraften fins i alle ville dyr og i naturen, og vi har den vel i oss, alle sammen. Men altså, det er bjørnen som vekker denne frykten i meg, en ubevisst frykt uten rasjonell forklaring. Bortenfor all kontroll.

Den har kommet i drømme til meg et par ganger. I min barndom som isbjørn, hvor den hjalp fra å falle i vannet.
Men jeg var bare redd for den, den gangen. Fra senere husker jeg en drøm, hvor en stor svart bjørn kom inn i huset jeg var i, oppreist på to, som et menneske. Jeg var livredd, og flyktet. Bjørnen var helt rolig, uaffisert..
I min analyse den gangen, relaterte jeg den til 'psykopatien', en kraft jeg hadde møtt i form av menn, i det virkelige livet.
Den er også en del av meg selv, er jeg enda mer klar over nå. En skjult innestengt kraft jeg frykter. Raseriet.
Jeg har skrevet om bjørnebinna her nylig i en annen diskusjon.

Som astrologistuderende bruker jeg innimelom også planetsymbolene som representanter for våre indre krefter.
Denne krafta er for meg representert av Pluto, den mørke transformerende kraft i dypet av det ubevisste.

Det er mange fasetter ved en slik kraft. Det både ødelegger og bevarer. Bryter ut, og bryter ned, for å bevare.
Det er en skremmende voldsom kraft som setter livet i sylskarp relieff. Alle sanser skjerpes, (eller lammes)
Når slike krefter rår i naturen, er man maktesløs.

I bunn og grunn er det en livsbevarende kraft. Også i menneskene. Den er ilden som trengs for å opprettholde eksistensen, som vekkes i farefulle situasjoner. I den menneskelige psyke kan den sikkert komme til uttrykk på mange måter. Handlekraft er en måte, aggresjon og raseri en annen. Hvorvidt det er konstruktivt eller ikke, er styrt av mange faktorer i hver enkelt. Hvorvidt en har lært å styre eller foholde seg til sine følelser, bl.a.

Hos meg er denne kraften grundig nedtrykket, duket og holdt i sjakk. Jeg lærte å frykte den istedet for å styre den, lede den i gunstige kanaler. Istedet presser den seg ut her og der, for den finner sine egne veier uansett. Derfor er det så viktig å få et bevisst å konstruktivt forhold til sitt eget sinne. Jeg er overbevisst om at undretrykkelsen og fortielsen av denne kraften i oss, særlig oss kvinner, er årsaken til til mange sykdommer og lidelser.
Jeg ble fryktsom og nervøs, etterhvert deprimert og med en invalidiserende migrene opp igjennom årene.
Til sist brant jeg på en måte ut, innvendig,-  kraften og viljen til å leve forsvant mer og mer.

Jeg har speilet det i noen menn, med sitt undertrykte sinne og ødelagte følelsesliv. De brukte sin kraft utad i en nedbrytende maktenergi mot andre. Jeg brukte den innad, i en selvdestruktiv væremåte, hvor skyldfølelsen har fått vokse proposjonalt.
Begge deler er like galt, like ødeleggende.

I dette lyset blir den sorte oppreiste bjørnens tilstedeværelse i min siste trommereise (i fjor) veldig spesiell, og ekstremt viktig. Jeg vet nå hva den representerer, og hva den skal hjelpe meg med. Det er en skremmende, men livsviktig oppgave for meg. Og når jeg ser tilbake på dette året, ser jeg at det er denne kraften som hjelper meg frem.
Det har ikke vært noen enkel prosess, og det går i rykk og napp. Ikke alltid kontrollerbart, desverre.
Noe dere har merket her på sonen også, beklageligvis. Men det er jo menneskelig, tross alt. Det er ikke noe verre enn at jeg våkner til liv! Og jeg lover dere at jeg gjør så godt jeg kan..

Dette ble jo nesten som en bekjennelse. Og det ble litt langt.
Det har vært sterkt å skrive dette ned. Det føles naturlig å legge det inn på sonen, det hører hjemme her. Det ble for meg en fin anledning til å se på kraftdyrenes funksjon i den personlige utviklingen, og jeg håper andre også kan ha utbytte av det. Takk for denne muligheten til å gjøre dette.



Mitakoye Oyasin !

Et fantastisk lesestykke Bluestorm! 

Denne frykten du beskriver kjenner jeg godt igjen, men i andre dyr! Kan det være slik at vi har allerede i oss disse kreftene, men som vi ikke har lært å bli kjent med, kontrollere, ta styringen over, lære av?

Kan det være at du bærer bjørnens styrke og utkraft i deg....som en vill og utemmet kraft? Du er redd bjørnen (deg selv)...redd denne kraften!

Modig av deg å gå inn i dette....lær deg å bli kjent med denne *sinte* bjørnen....og den vil kanskje lære deg å takle *din kraft*....eller er jeg ute å flakser nå? 

Takk for inspirerende innlegg og refleksjoner! 

Selv takk!

Nei du er ikke ute og flakser, det er akkurat det jeg har prøvd å fortelle om.
Det er min egen kraft, og den vi alle har. For meg er det bjørnen som viser vei i dette.
For andre kan det være andre dyr.

Klem til deg, Silva! (hvor er klemmeikonet når en trenger det?) 

"bluestorm":


Det er ikke noe verre enn at jeg våkner til liv! Og jeg lover dere at jeg gjør så godt jeg kan.

Gratulerer med resultatet
Gåååja

"Gåååja":

"bluestorm":


Det er ikke noe verre enn at jeg våkner til liv! Og jeg lover dere at jeg gjør så godt jeg kan.

Gratulerer med resultatet
Gåååja

Er det kanskje det bjørnen gjør. Den hjelper til med å få frem livsgleden?  Lete seg frem til den myke kjernen i hjertet?

Et flott innlegg bluestorm 

Tusen takk Gåååja!

Fønix, du tar dette enda lengre. Du har en tanke der, som gjør meg glad. Takk for den!

"bluestorm":

Tusen takk Gåååja!

Fønix, du tar dette enda lengre. Du har en tanke der, som gjør meg glad. Takk for den!

Det bare slo ned i meg etter Gåååja sin uttalelse.

Jeg vil bare si at jeg fikk noe ut av lese om dette. Med sinna-pappa og hans kontroll, ble jeg snille-meg med skyldfølelse og nå og da noen helsikes eksplosjoner. Bjørnen jobber i meg også.

Jeg kom til å tenke på noe jeg leste om bjørneangrep i avisene etter det som skjedde i sverige. Om at bjørnen kan gå til skinnangrep (jeg visste ikke dette). Tenker at selv om den er ekstremt kraftfull og vill, så har den også en kontroll som gjør at den kan snu nesten på metern, istedenfor å gå til angrep. For den som frykter andres sinne, kan det jo være en lekse dette også. Hvis en bevarer roen vil bjørnen høyst sannsynlig ikke angripe, men løpe forbi og brøle litt. Men man er like hel.

Takk for svar Sommersky! Vi får la bjørnen brøle iblandt! 

Interessant med bjørnens skinnangrep, også i denne konteksten.