Hei dere alle sammen...
Jeg var på en trommereise i en gruppe for en måneds tid siden...
Vi skulle finne kraftdyrene våres.. yeye, vi får se da... tenkte jeg..
Jeg skal gjøre det så kort å presist som mulig, her i min gjennfortelling...
Jeg vi skulle til underverdenen... Jeg reiste da til mørket..
I dette mørket ble jeg sittende med lys-mønstre som kom og gikk rundt meg.
Så ble det stille i mørket, ingen mønstre..
Satt bare å kjente på auraen min rundt meg.. kjente ikke kroppen mer enn som noe som hørte en fjern fortid til..
Mens jeg satt der i meditasjonsstilling, fikk jeg kontakten med kroppen..
Og så kom det en vind ut av meg som manifisterte seg til en demon..
Jeg tenkte med en gang at det måtte være mørkets demon, som har skremt meg i drømmer tidligere..
Men jeg ble ikke redd.. jeg satt bare der å så på den..
For å beskrive den litt; kunne jeg ikke se den så godt..
Men jeg så konturene av den, lys-konturer..
Jeg opplevde det som om den viste meg en hemmelighet..
Den hadde mye lys i seg, men viste bare det minimalt nødvendige, bare for at jeg skulle se dens former..
Den hadde et uforandrende utrykk... men så begynnte et gyllent lys å så vidt lyse innen i fra hode på den..
Som om det var dens måte å smile til meg på, og vise at den ikke ville meg noe ondt..
Den lurte rett og slett bare på hva jeg gjorde der.. men det var ALT...
Så ble den til en vind og reiste tilbake til dit den kom ifra..
Etter at den var borte var det som alt kjøttet på kroppen min slapp seg ut og vekk, i det store sorte tomme rommet.
Igjen satt jeg som et skjellet.. og følte på urkraftens helhet...
Det varte bare et lite øyeblikk, og så reiste jeg tilbake til vår felles virkelighet...
___
Dette har vært et stort skritt for meg å møte igjen skikkelser som har skremt meg tidligere...
Men som beviser at det var meg selv som skapte frykten...
Og at jeg egentlig ikke hadde noe å frykte fra våres egne skyggesider...
___
Ville bare dele dette med dere her inne...
mvh jonathan


