Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg gjorde en liten reise i fortvilelse og frustrasjon.


Min hjelper ser på meg og smiler.
Han har varme, gode øyne.

Det kommer en edderkopp krypende langs det venstre låret mitt.
-Jeg liker ikke edderkopper!
-Neivel. Stå bare i ro, du.
Edderkoppen spinner og hyller meg inn i nettet sitt.
-Skal jeg bare stå fast her..?
-Stå bare i ro, du.
Nettet klebrer seg til de bare armene mine.
-Ekkelt. Må det være sånn..?
-Ja.
Edderkoppen kravler opp i nakken og rundt halsen.
-Jeg liker ikke at noen tar meg på halsen!
-Rolig, bare. Dette klarer du.
Ansiktet dekkes. Nettet klebrer seg til munnen og nesen.
-Jeg vil ikke mer!
-Såså, vennen. Bare pust rolig, du.
Edderkoppen sitter helt stille ved det venstre øret mitt.

Jeg ser nedover meg selv.
Hele kroppen er innhyllet i et hvitt spinn, som en tettsittende kappe.
Jeg strekker armene ut
og flyr!
Edderkoppnettet ble til vinger,
vakre hvite vinger som gjør meg i stand til å sveve fritt
og kjenne vinden mot ansiktet.

Wow! dette her ga meg goooode frysninger.
Jeg sklei rett inn i hønepysjen!

Takk for at du deler! 

Så flott at du klarte å stå i det  :eusa_clap:
Nydelig  :wub:

For en opplevelse.
Er redd for edderkopper selv og får litt sånn: oii dette måtte ha krevd mot...

Jeg bare applauderer. Syns dette var veldig flott.

"Náste":


Jeg ser nedover meg selv.
Hele kroppen er innhyllet i et hvitt spinn, som en tettsittende kappe.
Jeg strekker armene ut
og flyr!
Edderkoppnettet ble til vinger,
vakre hvite vinger som gjør meg i stand til å sveve fritt
og kjenne vinden mot ansiktet.

Så bra 

Takk 

Tankene før reisen var
skal det virkelig være sånn som dette
jeg vil ikke ha det sånn
jeg holder ikke ut..

Jeg er her fortsatt, jeg holder ut, men det skal ikke fortsette sånn.
Jeg er meg, jeg er verdifull og jeg er sterk.
Vingene har begynt å vokse