Sjaman.com – Forumarkiv

I dag morges begynte som de fleste andre dager, jeg satt og gapte over et stort krus kaffe og forsøkte å bli såpass våken at jeg fikk gjort noe. Det er veldig aktivt på drømmefronten for tiden, så at jeg er morratrøtt har sine naturlige årsaker. Jeg skulle akkurat til å slå i enda et krus med kaffe da jeg kastet et blikk ut av stuevinduet. En rev gikk helt inntill husveggen her. I og for seg ikke så uvanlig, tatt i betraktning hvor jeg bor. Den sto og kikket på meg en stund, og jeg fikk for meg at jeg skulle gå ut. Med det samme den hørte ytterdøra bli åpnet ble den redd, og sprang et stykke unna. Så var det som den summet seg, og stoppet opp en stund og kikket på meg. Vi sto sånn en god stund, og kommuniserte ved hjelp av tanken. Den fortalte litt om sitt liv, hvor mye lettere det hadde blitt for den etter at snøen forsvant. Jeg spurte den om hva den ville fortelle meg, og svaret som kom overrasket meg litt. Den kom for å fjerne all tvil om det jeg "tar inn", jeg skal ikke lenger tvile, men godta det som kommer. Jeg vet at for noen varsler reven død, vet ikke om det er når den skriker eller om det er bare det at en rev viser seg. Uansett, denne reven skrek ikke, og hvis den kom med noe dødsvarsel så var det død over tvil og usikkerhet. Så jeg vandrer videre på min vei nå, og tar imot kraften som kommer til meg. Herlig å kunne kommunisere med dyra på denne måten forresten, det som jeg har avfeid som fantasi har vist seg å stemme temmelig godt.

For noen kvelder siden ble jeg kontaktet av ei venninne, som lurte på om jeg ikke kunne snakke med hundene i huset. De viste aggressivitet overfor husets katt, merkelig nok tok ikke katten igjen. Full av tvil tok jeg fatt på oppgaven, og mens jeg holdt på kunne hun rapportere forskjellige reaksjoner på hundene. Den ene hunden ble tydelig skamfull, gjemte seg under et teppe. Resultat av kvelden? Jo da, med ett lite tilbakefall, de sluttet å jage katten. I tillegg sluttet valpen å gjøre fra seg inne. Så konklusjonen? Kommuniserer jeg med dyr? Kan vel ikke tvile på det lenger 

Jeg opplevde noe lignende med katta mi for ikke så lenge siden. Katta lå på fanget mitt og småslumra, og så tenkte jeg at jeg skulle prøve å kommunisere med tankene. Jeg holdt hendene på kroppen dens. Da sa den at den likte ikke at jeg drev og lugga den på bakkroppen. Så sa jeg tilbake at jeg måtte nappe pelsen fordi hun fikk så mye floker der, fordi hun ikke stelte pelsen sin godt nok. Da satte katta seg opp og begynte å vaske seg frenetisk. Jeg ble skikkelig forbausa, for hun bruker ikke å bare sette seg opp og begynne å vaske seg.
Etter dette har hun hatt lite floker!

Det var jo ekstra spennende, Viljesterk, at et vilt dyr fra naturen kom til deg og ga deg beskjeden om dette!  En flott fortelling!

Mvh Stridshjelp

Den reven er nok et av dine kraftdyr, ser jo hva som skjedde da du integrerte det den hadde med til deg.
Så godt å høre om sånne samspill med dyr, de er så rene, så "av naturen" og fri for baktanker.

Hvem sa at dyr ikke har sjel???
Jeg tror dyr har de fineste og de reneste.

Tja, om reven er mitt kraftdyr, vel det vet jeg ikke helt... Har møtt den et par ganger på reise, men da er den mer som en budbringer. Den dukker i alle fall aldri opp når jeg ber om å få møte kraftdyra mine, men det kan vel være en årsak til det. For jeg møter ofte dyr på reiser, men det er ikke alle av disse som er kraftdyr. De viser seg fordi de har noe å fortelle. Så blir det opp til meg å finne ut hva de vil jeg skal lære der og da. Ofte må jeg tenke på det, og like ofte kommer svaret plutselig, som ett ord. Ta foreksempel elefanten. Det er et dyr som har dukket opp på noen av mine reiser. Facinert som jeg var (og er) av kraftdyr og diverse, så trålte jeg nettet for å finne ut hva det kunne bety. Men jo mer jeg leste, jo mer feil følte jeg det ble. Så jeg tok en reise for å spørre den hva det var den ville. Svaret kom rett etterpå at jeg var ferdig å tromme, dettende ned i hodet på meg, tålmodighet. Til da et temmelig ukjent begrep for meg, for jeg er en sånn person at når jeg først bestemmer meg for noe, så skulle det helst ha skjedd i fjor. Etter at den erkjennelsen kom sluttet elefanten å vise seg for meg, jeg tok poenget, omsider

Det jeg vil fram til her er bare at i min verden er det forskjell på kraftdyr og dyrehjelpere. Kraftdyra er med deg mer permanent, mens dyrehjelpere dukker opp i situasjoner hvor en trenger akkurat de egenskapene de kan tilby, men som er fraværende ellers. Vet ikke om jeg forklarer meg skikkelig her, men det er i alle fall min mening. Dyrehjelperne dukker opp når jeg trommer med den intensjonen å få svar på spørsmål eller hjelp til et problem. Ofte trenger jeg å tenke gjennom og sortere svarene jeg får, men de har vist seg å stemme temmelig bra hver eneste gang. Tromma lyver ikke, den kan jeg stole på. Selv om jeg ikke alltid er like flink til å tolke det jeg får inn. Men det er vel en treningssak det også, noe som må læres. En må lære seg å kjenne sitt eget indre landskap 

Hadde kanskje  vært en idè å ta en reise for å kommunisere med reven, spørre den om den er kraftdyret mitt. Har tidligere hatt liknende opplevelser med kråker og skjærer. Kråka har jeg skrevet en historie om en gang tidligere, skjæra har alltid vært rundt meg som en del av mitt liv. Pappa syntes det var så rart at da jeg flyttet hjemmefra var det plutselig ingen skjærer igjen her...

Ja ja, tenker tanker om mye og mangt, håper det er noe vettugt å lese i det jeg skriver

En klem underveis fra Viljesterk