Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg var på en pilgrimsreise med huichol-indianerne i Mexico. På en høyslette mellom Viricuta og Puerto Vallarta, på Vestkysten kom vi til en gammel , forlatt borgruin. Det var etter peyotejakten. De sier peyotekaktusen vokser opp der det hellige Rådyret har berørt jorden med sine klauver.  De var henrykt over å høre at mine foreldre og forfedre kom fra reinsdyrstammen i nord. De hadde hørt om oss. De mente til og med at vi var søsken-folk...Vi hadde samme klansdyr...Det var en fortryllende reise , om en ikke så lett. Vi sdkulle ikke spise salt eller søtt på en uke...og gå i de samme klærne vi hadde hatt på oss da vi ved avreisen badet i Stillehavet... Dessuten ville ikke peyoteeånden  vise meg sine mysterier...

Da kom vi altså til denne borgruinen. Der fant huicholene Mexicansk  fleinsopp, en storebror til den norske, næmrst for en gigant å regne. Det var strålende å se hvordan de indianerne reagerte, de ble som barn i gottebutikken, samlet sammen en  kurv og stelte i stand med ritualet. Uten nøling. Det ble kveld og mørke.

Jeg var nede etter en mislykket peyote-erfaringen, men ville likevel prøve. Den som vil vite mer om dette kan leese sidene 339-348 i Sjamansonen. Konklusjonen var i alle fall at flein er en venn med ekstraordinære gaver.

Nå lurer jeg på om erfaringen virkelig foranret meg? O i så fall hvordan?

Det å få et gjennombrudd er forandrende.

Det å se inn i den andre siden, er våknende.

Men hva så, når hverdagen kommer og virkningen falmer...for selv dette var bare en erfaring tross all sin optimale velde. Og den blir også et minne lik alle andre erfaringer. Ikke sant?

Med mindre noe er forandret, som en ny åpenhet.

Den må også inneholde en ny følsomhet for å slippe, bearbeide eller forandre tankemønstre av begrensende kvalitet.

For meg er problemet at de tankemønstrene og deres kjennbare og ukjent virkninger kun melder seg i hverdagsbevistheten og derfor må må bearbeidet ut fra en ordinær sinnstilstand, for i den store visjonen er det ikke plass for slike forstyrrende medpassasjerer.

Det dreier seg om tankemønstre som opprettholder trange og smålige sider ved ens selvbilde, som skaper tvil,depresjoner og skuffelser, alt dette som unslipper visjonens kraft og som seinere kryper inn på en som snikende indianere, usette og lydløse, til de en dag igjen spretter opp.

Jeg velsigner hjelpen fra de kraftfulle plantene, men like mye velsigner jeg det hellet å ha fått lære å jobbe med Den store ånd dirkete fra et jordisk og ordinært nivå,  for med det å forandre det gjenstridige egoets planer og strategier, slik jeg har skrevet om det på forsiden av Sjamansonen.

Hva har andre å si om dette? Ordet er fritt...

Ailo Gaup

Hei.

Nå har ikke jeg noen erfaringer med enteogener, men jeg har masse erfaring med hverdagen. Jeg tror nok at sånne trivielle og hverdagslige ting, som du nevner Ailo, kanskje må jobbes med i det daglige og det hverdagslige, for det er der de har sin gyldighet. Å forandre på tankemønstre er også noe som må kjennes på, for å ha sin gyldighet. Først forandre på tankemønsteret, så gå og praktisere det nye mønsteret. Tror jeg

Inger Lise.

ja , noe forandrer seg og en kan bruke fra 1uke til måneder til år på å "lande" .
egentlig fornemmer jeg flere landinger etter et kraftig "møte"
når en åpner opp og ser inn i saivo kan en alldri fornekte opplevelsen og bortforklare den som uvirkelig.
den vil henge med deg for alltid !!!(den innvielsen "lander" eg aldri av )
det preger hverdagsbevissheten på en posetiv måte 
jeg har defentlig fått innput som eg ikkje ville fått på annen måte(så lenge eg leve et litt hektisk liv og ikkje har tid til å sitte i et tempel eller en grotte å meditere )

jeg er også av den oppfattelse at di forskjellige entogener egentlig er svært ulike i oppførsel og hvordan de påvirker hverdagsbevissheten etterpå ! de har sin egen ånd alt som er og disse entogenene er forskjellige lærere/mestere ! di har hver sin visdom og fortelle !
de snakker forskjellige språk . men viser alle vei til det hellige land
dette land er ikkje der rusmisbrukeren vil. han ville ha vakna og flykta sin vei forbannet for at han brøt illusjonen  og vakna av sin drøm.
dette har ingenting med rus å gjør !
en tar tradisjonelt ikkje et entogen for å rusa seg .

plante lærere er strenge

en sjaman fra amazonas fortalte meg at det hendte at det kom folk til han som ville drikke ayahuaska for å ruse seg og di ble temmele sjokkert og reiste heim igjen. di ville ikkje det meir. de vaknet et øyeblikk og måtte desperat få gjemme seg igjen i rusen sin!
motsatt skjedde heldigvis og ! mange la gamle vaner bak seg etter et slikt møte

ting en ikkje kan få tatt en avgjørelse på i den vanlige bevissheten kan en få kraft til å gjøre noe med ved hjelp av plante ånder

men heldigvis er det jo ikkje bare plante åndene som kan forandre bevissheten vi har jo tromma !!!
og trommen viser og veien til  saivio 
en bruker kansje meir tid på å bare tromme enn om en hadde tatt et entogen da det ikkje er noen mulighet til å gjemme seg for plante åndene !
så kan en jo lure seg unna  tromme åndene ved å slutte og slå !

tromma mi fungerer for meg så når eg skriv "møte" meiner eg av og til  med tromme ånder

men en forandrer personligheten for kvart "møte" , akkurat som et puslespill  !!!
en blir visere når pusle spillet begynner å vise et mønster.
kansje noen stopper opp og fortsetter i samme mønsteret, mens noen stadig ser etter nye ?

det at eg forandrer litt på personligheten etter ett "møte"ser eg som poitivt og at eg ser nye mønster.
ofte kan di nærmeste merke på deg at du har forandret deg og prøve å ta brikken fra deg 
di liker  å tro di vet hvem du skal vere.

eg tror en kan reise gjennom det manipulerte kollektive puslespillet og finner biter av det sanne/opprinnelige bildet

Hei til Ailo Gaup

Vil gjerne taste litt med deg, men finner ikke ut av hvordan jeg skal nå deg.

Hilsen Tundra

tundra: du kan nå Ailo på e-mail ailo@sjaman.com

Det finnes, for meg, bare et svar. Hverdagen blir mer krevende av oppvåknende erfaringer. Det som oppleves som innsikt gir ansvar, hverdagen er ikke alltid bekreftende, nedturen er fort et faktum. Mange opplever en skuffelse over ikke å bli trodd. Jeg var en av dem. Eller er. Skuffethet er ikke tøft. Videre, videre .

Erfaringene er allerede gjort, du ønsker kanskje å berette om dem. Ateister og røde-gardister ler seg skakke. Du snakker om smaken på epler de ikke tror eksisterer, som de benekter finnes. Min onkel reiste til Sverige rett etter krigen for å kjøpe seg bananer. Det var litt av en tur. Hvis han hadde spist opp bananene før han kom hjem ville de strengt tatt bare eksistert i minnet, eller som kompost. Fantes egentlig bananer i 1946?

I vår andedam er det sex og bevissthet som har vært tabuene. Et par tusen år i karantene har gjort oss stinn av lengsel, tror jeg. Elvis fikk den hvite lutheraner til å oppdage hoftene. Rock er en kunstart som låner energi fra de overskridende erfaringer, ekstasen. Plutselig var det lov å sove med hendene under dyna. Kroppen var gjenerobret. Victoria-tida i England ble videreført i The War on Drugs. Nå er det sinnet som skal holdes på plass. Hvis ikke finnes det fengsel og asyl.

Enteogener gir ikke en lettere hverdag. Hvem fan er det som vil ha en lett hverdag? Liv er også strid..
"Whoever is calm is insane" skrev sufi-poeten Rumi for 700 år siden. Kanskje han hadde et poeng?

Mine misjons-forsøk har falt på stengrunn. De hører hjemme der. Utfordringen med å omformulere tar jeg på strak arm. Hele veien til krematoriet.

                                 

Hilsen Jacobsen

"Jacobsen":

Det finnes, for meg, bare et svar. Hverdagen blir mer krevende av oppvåknende erfaringer.
Hilsen Jacobsen

Jeg har ikke noen erfaring med enteogener men jeg vil bekrefte det nevnete sitatet! I juli var jeg på kurs med Ailo og deretter drøye to uker med ryggsekk og telt på Indre Troms: bare natur, nesten ingen mennesker. Opplevelsene av kurset ble forsterket. Je nådde friheten. De trange tankemønstrene hadde falt av meg. Jeg ble ett med naturen. To hele uker i frihet!
Så kom jeg tilbake. I Sveits var det oversvømmelser. Menneskene klaget om eiendom som ble ødelagt. Mundighetene måtte være ansvarlige for skadene. Nesten ingen kom til å tenke at det hadde vært vi selv som hadde stengt inn bekkene og elvene. At det hadde vært vi som hadde bygget hus i faresonen.
Hvordan kunne jeg forklare at friheten finnes?

Hilsen
Gåååja

hvis jeg forstod deg rett, så mente du forandringer på personen som intok de enteogene stoffene ? i såfall vil jeg si at for det første kan plantelærere som fleinsopp (er vell teknisk sett en sopplærer det da men ), peyote, datura osv osv frembringe egodød, hvis man får i seg stor nok dose. det er bare en litt annen måte.

noen vill kansje mene at det er en snarvei, men personlig vil jeg si at dette bare er en løgn som har blitt frembrunget i forbindelse med "war on drugs" eller hva man nå skal kalle det. det er langt fra noen "enkel" løsning å arbeide seg igjennom en slik opplevelse, og akkurat denne kvaliteten ved disse plantene er det som gjør at så mange havner på lukket avdeling etter å ha brukt de, da man tror det er narkotika og bare lek og morro. de er rett og slett ikke klar for det.

jeg har også hørt at slike lærere forbedrer sansene.

men det er viktig å få med seg at det ikke er noe (som jeg vet om) ved disse forskjellige plantene som ikke kan oppnåes gjennom andre teknikker. og man opnår ingenting med disse forskjellige plantene uten andre teknikker, da blir man bare enda en bortblåst og fortumlet hippie. åndemanere og medisinmenn fra kulturer hvor slike planter og sopp brukes gjør dette under strenge rituelle rammer.

av egen erfaring vil jeg mene at fleinsopp (kan ikke snakke om andre, for jeg har bare prøvd dette ene) åpner en veldig opp, og beskrivelsen "skyter deg som en pil opp i den øvre verden" som jeg har lest her engang passer ganske bra. men det er nå da slik at det er veldig vanskelig å beskrive opplevelsen, akkurat som det er vanskelig å beskrive hvordan en aura ser ut. personlig blir jeg ihvertfall mange ganger mer sensetiv ovenfor andre personers følelser, skjulte meninger, kropp språk osv, men dette er bare under påvirkningen, ikke i ettertid.
til sist vil jeg også nevne å ha opplevd vise mytesymboler, tegn og gåter, ting man opplever, ser, hører og/eller fornemmer under opplevelsen som man akkurat da eller i ettertid klarer å tolke en mening ut av.

jeg vet jeg skriver litt hulter til bulter og hippsomher, men håper det hjelper uansett

hilsen Eirik

Jeg ser heller ikke noe galt i å ta såkalte snarveier. Problemet er at det er lett å kjøre seg vill. Jeg mener også at plantelærere er en ting, men like viktig er det å ha energiene til stede. En person som kan det med energiene. Og ikke minst rydde opp om det skulle gå galt.
Vi har plantene og vi har energiene her på berget. Ellers er teknikker og planter fra hele verden  er tilgjengelig med museklikk.
Jeg er ikke redd for å gjøre min egen greie med plantemedisin, basert på egen kraft. Jeg tror heller på meg selv, enn å reise å kjøpe erfaringer, fordi energiene i andres kultur ikke tilhører meg.
Når en arbeider med plantene er det like viktig å arbeide med energier som en har et forhold til. Dette er ikke underholdningssjamanisme, det er en prosess om liv og død. Plantene åpner dører for energiene, en kan tåle sterkere energier på sjamanenes vei. Vi har byttet åndelighet mot industrialiseringen. Hvis en går ut av den kollektive industrialiserte energien begynner utfordringene. Ethvert steg, i form av meditasjon, ritual, seremoni og ikke minst planteseremoni blir til ett skritt på sjamanens vei. Som også setter en i stand til å oppleve verden på en annen måte. Det kreves kunnskap for å leve i to verdener, det er ikke noe vi er skapt til.

"Gåååja":

"Jacobsen":

Det finnes, for meg, bare et svar. Hverdagen blir mer krevende av oppvåknende erfaringer.
Hilsen Jacobsen

Hvordan kunne jeg forklare at friheten finnes?

Friheten finnes,-  i stillheten inne i deg, - der du er her og nå. Snakk med hjertet ditt, vær til stede her og nå. Alt for mange sliter seg ut med å lete etter de erfaringene som alle de andre har gjort. De er ikke dine - og blir det helller aldri. Finn roen i deg selv ved å lytte til deg selv - en tur i indre Troms eller hvor det eller måtte være i høvelig uberørt natur skader ikke... Men det er inne i oss selv det foregår. Alt for mange går over bekken etter vann,- og går seg bort...
Er man til stede i seg selv i sitt eget liv - får man med seg sin åndelige verden i hverdagen, og det er jo her vi er og her vi skal virke ...
For meg var dette forløsende - jeg kastet de gamle dogmene over bord- og lot mine egne erkjennelser få leve fritt.
kariw

Hei.
Har lest nå det meste om de forskjelliges meninger/opplevelser med Enteogener.
Har bare min egen erfaring å referer til.
Prøvde noe slikt i min ungdomm.
Husker den opplevelsen i dag,som om det var i går!
etter at jeg hadde intatt dette----Så fikk jeg en reakjon som ikke var forventet!Jeg ''følte'' at jeg ble sugd oppover og oppover i et mektig hvitt lys,som en tunell,og i den tunellen var det noen som sto klar til å ta meg i mot!Kan kalle det en nær døden opplevelse!Men etter denne opplevelsen kom en nedtur av dimensjoner!!Bega meg alderig ut på denne form for''testing'' igjen!
I dag bruker jeg Naturen den er gratis gir meg mye masse enorme naturopplevelser.Stillhet,Ro fantastske lukter/Mektige syn!!
Månen/stjernene/skyene som svever avgårde.Dyreliv!Alt dette suger jeg til meg som en magnet.Befriende herlig!Regnet gir meg ro meditasjon fred,ja jeg bare nyter!Sitte ved et stille fiskevann uten forstyrrelser,bare ta i mot!!!
Tusen takk Moder jord fordi du gir og har gitt meg så mye!!!
Klemmer fra Tara

etter mange år med broder flein, er jeg blitt en ånd.
jeg er ikke lenger et "menneske",jeg har blitt en del av naturen.
jeg tror vi bør gå i skole hos broder flein over mange år.
åndenes verden er den virkelige verden,så det handler om å virkeliggjøre seg selv med broder flein.
den gamle personligheten vil selvfølgelig prøve å gjenopprette sin dølle dominans,
så da er min daglige jobb å kontakte åndenes verden.
jeg ser på det hele som den kollektive underbevissthets lugubre forsøk på sabotasje.
etter mange år på flein,er jeg blitt bevisst på det jeg spiser og hva kroppen og sjelen liker og ikke liker.
følger jeg kroppen og åndens behov,så er jeg med kraft.jeg takker broder flein for alt den har lært mig.
vi må rense vor sjel fra kristendommen,så blir vi friske igjen.
fleinsopp gjør mig bevisst de onde ånder.så jeg kan bli fri dem.

"Jacobsen":

Det finnes, for meg, bare et svar. Hverdagen blir mer krevende av oppvåknende erfaringer. Det som oppleves som innsikt gir ansvar, hverdagen er ikke alltid bekreftende, nedturen er fort et faktum. Mange opplever en skuffelse over ikke å bli trodd. Jeg var en av dem. Eller er. Skuffethet er ikke tøft. Videre, videre .

Mine erfaringer er helt motsatt. For meg har ulike hallusinogener løftet livet mitt og med innsikten har jeg fått fred. Hver gang ting begynner å bli tungt og vanskelig kan jeg bare kalle frem den følelsen soppen gav meg, og minnes den og se verden i lys av den, så får jeg ett nytt og lysere perspektiv på verden.

Huichol-indianere
here I come
with my Norwegian spirit,
Espiritu de Anaconda and
the spirit of Ayahuasca
will be a strong allies
when I will experience my
first Peyote-ceremony
in the wilderness of Mexico
Naturen i Mexico tilfaller meg
enormt - hver gang jeg ser
bilder av det blir jeg yr og vill
fantastisk flott natur
ligner jo mye på New Mexico og
sånt da som jeg også har stor sans for

Som nyinflyttet i mineralriket Oslo, et land av skinneganger, sten og behandla grus så kan jeg ikke se at enteogener kan få rom her. Her tar jeg heller spaden fatt og svetter ut gamle tendenser og mønstre.

Ps: husk at du er stjernestøv

Har ikke erfaringer med enteogener, men har åpnet opp med hasjrøyking, drømming, filosofering,lesing, meditasjon, trommereiser og perioder med intens ensomhet.
Det har mye å si hva du tar ut erfaringene selv, om man er villig til åpne seg. For man kan fortsette å fortrenge det. Det hjalp mye at jeg hadde et sterkt behov for å komme til kjernen, vri og vende på alle "sannheter", komme til bunns.

Jeg var på en måte så heldig at jeg fikk mye tid alene, samtidig som jeg fikk endringer i bevisstheten etter noen trommereiser jeg var med på, og leste religionshistorie. Jeg ville aldri holde på en sannhet, med alltid komme videre. Så intellektet har vært en god hjelp også. Men det var en intressant periode, for jeg utvidet bevisstheten samtidig som jeg ble bedre kjent med røttene til kulturen jeg ble født inn i, og på den måten fikk jeg liksom dratt det opp med roten og følte meg lykkelig nullstilt.
Tror kanskje at det var lettere å åpne opp og slippe ting til da jeg var en del alene uten så mye innflytelse fra andre. Så husker jeg at for noen år siden, da jeg var begynt å åpne meg en del, var det noen som minte meg på å være ærlig mot meg selv. Begynner man der, slipper man unna mye unødig bruk av energi.

Men jeg synes heller ikke at enteogener er noe dumt. Tror at det er veldig bra når det brukes på den måten Ailo skriver om. Ser på det som en av flere metoder, og alt som fungerer uten å ødelegge er positivt. For det er det som er viktig, at man kommer videre, samme hvordan.