Sjaman.com – Forumarkiv

Debatten om plantelærere gir meg ubehag. Den er smertefull. Den kjeder meg også, i sin forvirring og forutsigelighet.

Jeg har opplevd noe lignende før. Da kvalte jeg debatten en tid. Jeg har vært nær på å gjøre det også nå.

En debatt kan starte godt. Men så stiger temperaturen.

Så begynner oppklaringsrundene...jeg mener dette og ikke det du sier jeg mener... jeg sa ikke ditt, jeg mente datt ..jeg syns ikke så, men derimot så er jeg av en slik oppfatning..

Og en leser utenfra, f. eks. meg kjenner at smertegrensen nærmer seg.

Det jeg savner i slike debatter er selvbesinnelse.

Jeg savner at DU opptrer som sjaman.

Det består i å ta smerten og å fordøye den.

Det å ta smerten og ubehaget som tyter ut er vårt felles ansvar.

Om debatten skal gå videre må alle være med på å ta smerten inn i hjertet, fordøye den og sende den ut i Universet, der den blir resirkulert som livsgivende kraft for alle.

Hver gang man kjenner seg truffet, er det en sjanse til å minske den smerten i oss og omkring oss, ta den og eksportere den fra dette nervesystemet, disse sansene og denne kroppen som rammes. Ta den og eksportere den fra denne verden, til den neste. Renset og resirkulert kan så energien komme tilbake som livgivende kraft.

Slik skapes selvbesinnelse.


Ailo Gaup

Veldig enig med Ailo her

Det er kun et par ting jeg har lyst å tilføye, og drister meg til å gjøre det
1. Det som kommer ut i form av ord og tanker det vil en dag klappe oss i bakhodet, alt går i sirkel
2. Det er forskjell på å gi noen en dytt og å valse over vedkommende med semitrailer

Tina

Hilser Egodøden velkommen og ønsker den for alle engasjerte i debattene.

Du snakker om felles ansvar, BRA!
Jeg UNDRES...

Bestemmer meg for å la alt flyte, la ting modnes.
Men en ting er sikkert, her er det flere sannheter enn sjamaner.

Kommer fram nærmere våren,
om ikke noe forstyrrer og får meg til å våkne da..

Alt vel, altid.
B

Dette tar jeg til meg.

En debatt der det ikke tilføres noe nytt, der en bare går i de samme sirklene, er ingen god debatt.

Målet bør være å løfte det opp..

Inger Lise

Ailo:Det jeg savner i slike debatter er selvbesinnelse.

Det var mange gode ord om debattene som "raser".
Det er ofte lurt å vente i 24 timer før man svarer på et innlegg som treffer deg hardt..
Om ikke, er det lett å ta til personangrep i steden for å debatere saken..

Man kan debatere om ting som personen sier, men ikke om personen i seg selv...
Det er lett å glemme at det å være uenig, er ikke det samme som å være uvenner...

Samin 

yupp!

"let i be"

"life is very short, and there`s no ti-i-i-i-me..."

"life is very short, and there`s no ti-i-i-i-me..."

Hmmm... torstein, har du kommet i den beryktede "tidsklemma"?
Du vet at livet er det du gjør det til, ikke hva andre forlanger av deg

Samin

hehe 

neida, ikke her.  skjønt jeg synes å merke det, høyst ufrivillig...

jeg var en storlytter på beatles som barn (i hovedsak mellom 5 og 9), og får av og til "tilbakefall"

hørte nylig litt på radio. "we can work it out"

interesserer meg hvordan sangtekster sniker seg inn i bevisstheten, man kan våkne om morgenen med de merkeligste greier i hodet (t.o.m musikk en ikke liker)

ja, det er forunderlig....

ellers enig med deg, samin.  det blir hva en gjør det til   

Det består i å ta smerten og å fordøye den.

Det er mange i denne tiden som har fordøyelses problemer, og det er mye på grunn av at de svelger og svelger.
Og har ikke lært seg å fordøye det de svelger... Og da "spyr" de det ut på en "ufordøyd" og da useriøs måte.

Men som du nevnte:

ta smerten inn i hjertet, fordøye den og sende den ut i Universet,

Da er det ikke det fysiske hjertet som menes, men "the golden heart", det hjerte i deg som er istand til
å ta til seg all verdens smerter og "smelte" de. "The golden heart" kan ta til seg ubegrenset med smerter..

Så finn ditt "golden heart" i deg og smelt i vei..

En god klem til alle
Samin 

Forløsende ord av Ailo.
Sende hverdagssmerten ut i universet
og ikke bruke den som spyd mot mennesker
som søker healing og kraft.
Det er denne hverdags-smerten som begynner å spise på enkelte
når det er snakk om enteogener,et raseri mot mulighetene som finnes om man bryter med  normens veldige suggesjons-makt.
det burde vært et eget forum for denne dystre smerten.
Langt uti kosmos.

Takk for slik grunnleggende ord til temaet "smerten"!

Ute i hverdags-verden gi menniskor smerten ute, klager og deler smerten med medmenniskor. Sa° spre man smerten ut.
Ta inn smerten er komplett annen retning.

Takk for fa° forsta° dette!