Sjaman.com – Forumarkiv

I dag satt jeg og så en videofil der Terence Mckenna snakker om kompleksiteten i kommunikasjon, han antyder slik jeg forstod det at vi som mennesker har "mistet" deler av vår evne til å kommunisere. Det at kommunikasjonen nå i større grad begrenses til det verbale gjør at vi ikke klarer å formidle det eksakte budskap, vi opplever at ting kan tolkes i forskjellige retninger og noen ganger blir vi usikre på meningen bak ordene.
Den tekniske kvaliteten på videofilen var forringet (bildene hadde lav oppløsning og lyden skurret, i tillegg var det ikke alltid god synkronisering mellom bilde og lyd) Rå opptaket var helt klart gjort av en person som var mer opptatt av kameraet og filmingen enn budskapet til foredragsholderen. Det var filmet litt gulv, Mcenna, publikum, panorering, lysekroner i tak og masse zooming inn og ut. Alt dette gjorde at jeg ofte "falt ut", på en måte mistet jeg kontakten med Mcenna og hadde problemer med å oppfatte hva han sa.

I går så jeg en annen videofil der et av budskapene var nettopp dette fenomenet at vi ikke klarer å kommunisere på en optimal måte, vi mister fokus underveis og oppfatter ikke hele budskapet selv om vi hører det. Vi forstyrres på en måte av oss selv og flytter fokus med egne tankerekker som i beste fall kan ha direkte tilknytning til det som kommuniseres.
Det at jeg så denne filen før "Mcenna filen" gjorde sitt til at jeg gjorde meg disse tankerekkene underveis og så helt klart sporet delvis av fordi dette poenget ble så tydelig for meg.

Mcenna snakket litt om de muligheter han så til forbedret evne til kommunikasjon ved hjelp av forskjellige virkemiddler innenfor sjamanistisk tenkning og ved bruk av illegale planter (også kalt quick fix) til formålrettet kortvarig endring av bevissthetstilstand hvor det i første rekke fokuseres på å oppnå forbedret kontakt med seg selv.

I forbindelse med tidligere bruk av såkalte stemningsstabiliserende medikamenter (legal quick fix), forklarte en lege meg at det var viktig at det ble tatt blodprøver for å se om doseringen var riktig. Altså at jeg ikke bare fikk konstant endret min bevissthetstilstand, men også slik at jeg etter europeisk tenkning var innenfor de riktige grenseområdene i det terapeutiske vindu.
Det ble videre forklart at det som skjedde i hodet mitt var at når man var kommet dit så ville "fergene" med informasjon gå som de skulle og legge til ved kaien på den andre siden slik at informasjonen uforstyrret nådde sitt mål.

Så til spørsmålet mitt...

Jeg tenker at min bevissthetstilstand bestemmes av ytre påvirkninger så vel som indre og at all kommunikasjon formes ut fra de gitte forutsetninger.
Kan man ut i fra en sjamans ståsted forsvare konstant langvarig bruk av "quick fix" til forbedret kommunikasjon, som første og ofte eneste virkemiddel?

"cenobit":

Den tekniske kvaliteten på videofilen var forringet (bildene hadde lav oppløsning og lyden skurret, i tillegg var det ikke alltid god synkronisering mellom bilde og lyd) Rå opptaket var helt klart gjort av en person som var mer opptatt av kameraet og filmingen enn budskapet til foredragsholderen. Det var filmet litt gulv, Mcenna, publikum, panorering, lysekroner i tak og masse zooming inn og ut. Alt dette gjorde at jeg ofte "falt ut", på en måte mistet jeg kontakten med Mcenna og hadde problemer med å oppfatte hva han sa.

Det var da en merkelig måte å formidle kommunikasjon på ...

Mitt svar på spørsmålet ditt er nei. Iallfall slik jeg ser det.
Å bruke det du kaller "quick fix" metoden er å lage åpning. Etter at åpningen er skapt, bør poenget være å holde det åpent og utvide uten å innta noen form for stimuli. Man har andre sjamanistiske teknikker som kan benyttes, som trommereiser.

Men klart, påfyll en gang i blandt kan være lurt/heldig. Å gjøre seg avhengig av det er som å gjøre seg avhengig av andre ting...ikke særlig heldig.

Kan man ut i fra en sjamans ståsted forsvare konstant langvarig bruk av "quick fix" til forbedret kommunikasjon, som første og ofte eneste virkemiddel?

Jeg reagerer på ordet "quick fix" - fordi det er ikke noe quick fix dette med plantemedisiner som Ayahuasca,Peyote,San Pedro mm. Den jobber veldig individuelt på oss og en må gå igjennom endel prosesser for å utvikle kommunikasjon med seg selv og det en bærer med seg erfaringer i livet(og fra andre liv). Det er klart at den kan framskynde visse prosesser - men igjen veldig individuelt.

Ang langvarig bruk av Ayahuasca,Peyote,San Pedro mm så er det igjen veldig individuelt - mange som har hatt erfaringer med det i flere tiår uten at det har vært til skade eller for mye. Og noen seremoniledere/sjamaner som har brukt Ayahuasca i flere tiår ser jo uforskammet bra ut da!

Her må en følge sin intuisjon og følge sin egen vei. Finnes ikke en mal eller en oppskrift på om det er lurt å ta det for mye eller ikke over lang tid. Det må en jo finne ut av selv. Men flere som har hatt langvarige erfaringer med slike plantemedisiner har jo utvidet horisonten angående sjamanistiske metoder og verktøy. Og andre ting i livet. Så igjen det blir helt sikkert veldig individuelt.

Det er vel med dette som med alt annet her i verden
"Alt med måte"
Man må være som en eklektiker,
ta for seg av alt man trives med og som gjør deg sjøl som menneske godt,
jeg mener bestemt at hvis man gjør det så skaper du en
egen trivsel som igjen fører til god livskvalitet såvel fysisk som psykisk,
samt at det setter deg i stand til å gi = en god sirkel

Plukk i fra alle hyller,
men ta ikke mer enn du har godt av(det merker du sjøl)
Hmm... kanskje jeg skulle legge til eklektiker under navnet,
nei forresten, fort gjort å forveksle med elektrikker, og da blir det kortsluttning 

Ha en eklektisk dag

Svært interessant tema, cenobit.....

-mitt første innfall var Inger Lises vits.... om kommunikasjon....
Du får ha meg unnskyldt.... men jeg ha visst tatt et glas vin for mye... 

-Veit du likheten mellom en mann og en hund?
Vess du hold dem i øran, ser dem inn i auan, å snakke tydelig,
så e det akkurat som om di skjønne ka du sei...

"cenobit":

Det at kommunikasjonen nå i større grad begrenses til det verbale gjør at vi ikke klarer å formidle det eksakte budskap, vi opplever at ting kan tolkes i forskjellige retninger og noen ganger blir vi usikre på meningen bak ordene.
Den tekniske kvaliteten på videofilen var forringet (bildene hadde lav oppløsning og lyden skurret, i tillegg var det ikke alltid god synkronisering mellom bilde og lyd) Rå opptaket var helt klart gjort av en person som var mer opptatt av kameraet og filmingen enn budskapet til foredragsholderen. Det var filmet litt gulv, Mcenna, publikum, panorering, lysekroner i tak og masse zooming inn og ut. Alt dette gjorde at jeg ofte "falt ut", på en måte mistet jeg kontakten med Mcenna og hadde problemer med å oppfatte hva han sa.

Kanskje var dette gjort bevisst for å illustrere problematikken med å klare å finne og å holde fokus - at vi i dagens teknosamfunn forstyrres av så mange impulser utenfra at den indre kommunikasjonen hemmes fordi vi ikke klarer å holde fokus?
Jeg er motstander av quick fix , og mener at vi faktisk er i besittelse av den verktøykassa vi trenger - men at det er relatert til vår kultur, religion og oppdragelse om vi lærer å bruke den eller ikke. Det er også et spørsmål om ernæring og livsstil.
Lar vi oss eksponere for alt skurret uten å ha et bevisst forhold til det, er det mange som trenger quick fix for å klare seg gjennom det daglige livet. Og da er det helt klart vanskelig å kommunisere med sitt indre eller å bevege seg inn i sjamanismen uten hjelpemidler.
Det kreves selvdisiplin og bevisste valg for å komme videre. Og det er en stor fordel med kontakt til en veiledende sjamanistisk tradisjon.

"cenobit":


Mcenna snakket litt om de muligheter han så til forbedret evne til kommunikasjon ved hjelp av forskjellige virkemiddler innenfor sjamanistisk tenkning og ved bruk av illegale planter (også kalt quick fix) til formålrettet kortvarig endring av bevissthetstilstand hvor det i første rekke fokuseres på å oppnå forbedret kontakt med seg selv.

Alle mennesker kan komme i kontakt med sitt indre og kommunisere livlig, men det er for  de fleste en treningssak. Når veien kan synes tornefull er det fristende å ty til hjelpemidler. Men etter min oppfatning er det disse motbakkene som styrker oss og utbyttet av den forlenga læretida blir bedre.

Hvem har sagt at målet skal nåes innen et gitt tidsperspektiv - at et kort kurs gjør deg utlært i innsyn i ditt indre liv, og at depresjoner f.eks. skal kureres med en sykemelding og en medisinkur? Og hva er målet? Jeg mener quick fix er en vestlig kulturell sak og et barn av teorien om at det skal finnes en medisin man kan innta  for absolutt alt. Å bli veiledet til å stole på kraften i sitt eget er kanskje en mer langdryg affære...
Mitt ståsted er at den beste medisinen er medbrakt fram fødselen av, og at vi må lære oss å kultivere og modne den til årgangseffekten slår inn - med full virkning. (Kultivering: Å få bekreftet sin egen og universets kraft - og dermed også få kontakt med den universelle kunnskapsbanken.)

En urgammel tradisjon forteller at det finnes ingen mal og ingen oppskrift - og at instinkter og selvtillit er ens viktigste veiviser til kommunikasjon med sitt indre.

At quick fix kan brukes til å lage en åpning for videre utvikling er jeg også skeptisk til. Åpningen er der allerede. 
Heller bruk av  sjamanistisk livsveileding  som forteller dette - og fokus på at vårt spirituelle liv er medfødt og et vesentlig element for å  utvikle oss til individer som tjener menneskehetens og universets beste... For mange mennesker kan denne meldinga være det som skal til for å starte søket...

hilsen kariw

Jeg er tilhenger av begrepet Quick Fix,et godt begrep.
Akkurat som Rett i koppen.
Hvorfor er ikke alle planter inkludert i menneskenes verktøy-kasse?
Det er akkurat som å ta ut negeren,eller kineseren,og kalle dem farlige,fordi deres temperament ikke passer med vårt eget.
Vi mennesker trenger alt naturen har å by på.
Terence mckenna er en moderne helgenen som har våget å snakke om andre virkeligheter og veiene dit.
Den kollektive underbevisstheten reagerer på dette.

Takk for mange gode innlegg i tråden 

Personlig så liker jeg begrepet "quick fix", synes det har litt snert men er ikke godt nok beskrivende for det som i virkeligheten skjer - Hurtig endring av sinnstillstand.

Jeg har også forståelse for at mange ikke liker begrepet da det som oftest missoppfattes og settes i direkte samband med narkotikamissbruk og alt det negative dette medfører....

Tenker videre at noe av grunnen til missforståelsen av begrepet også har med hvordan man oppfatter tid på. Som det poengteres flere ganger her så er endringsprosessene individuelle, det er også oppfattelsen av tid.

I tillegg tenker jeg også at den oppfattelsen vi har av ordet "fix" skaper for snevre og muligens feilaktige forventninger til ønsket resultat.