Sjaman.com – Forumarkiv

Hei.

Først må jeg si at jeg aldri har inntatt enteogener, derfor dette spørsmål.
Om man setter seg i kontakt med plantenes ånder eller hva man ønsker å kalle det, får man mye informasjon.
Jeg lurer derfor på om man får annen informasjon/lære om man inntar planten enn om man' bare kontakter' den?
Jeg synes dette er et veldig spennende tema da jeg daglig jobber med planter, og lærer mye fra de.
Lurer derfor på om dere mener min kontakt med plantene ikke viser meg det plantene viser dere.

Är väl ungefär som att titta på en bil, eller testköra den.

Kanskje litt dumt spørsmål, men jeg spør allikevel. Den som ikke spør får intet svar.....
Man må spise plantene for å lære av dem, man kan ikke bare ha åndelig kontakt.
Hvordan kan vi da lære nok av kraftdyrene, vi spiser jo ikke dem?
Er det fordi det er snakk om forskjellige energier?

Visst kan du "bare" ha åndlig kontakt, men i den stund du spiser dem kommer de IN i kroppen på dig och låner dig sanserne sine på en måte. Låter dig se med ögonen sine.Enteogen betyder just det; "gud i dig" en·theo·gen [god within; god- or spirit-facilitating]

Kraftdyr spiser man ikke nej, det är dem som spiser oss!! Forskjellige ånder, dyr og planter, forskjellige tekniker - tror jag.

Mvh,
Thomas

Ok...tror jeg ser det nå.
Vi ser med dyrenes sanser fordi de kan 'spise' oss, men plantene kan ikke spise oss, så vi må spise dem...på en måte.

Svar til gartneren fra Lasse:
I min verden er det slik at man kan få nær og dyp kontakt med planter (og andre vesener, selvfølgelig!) bare ved å lytte til dem, dvs. sette seg i en tilstand av dyp konsentrasjon slik at man kan kommunisere med plantens ånd. Enteogener er forskjellige fra planter flest ved at de inneholder særdeles kraftfulle ånder som kjemisk sett virker som en annen utgave av vårt eget nervesystem, og med utviklet følsomhet og/eller erfaring fra kontakt med dem kan man også oppfatte disse åndene uten å være i direkte kontakt med eller spise disse plantene. Man kan også benytte seg av metoder som innsiktsmeditasjon, joiking, galdring og trommereiser for å oppnå denne kontakten.
Skal man snakke om planteveien som en vei, så bruker den i likhet med alle sjamaniske og tantriske veier kraftfulle metoder som man til slutt ofrer i ren ikke-dualisme, hvor det ikke lenger er noe skillle mellom deg og planten eller mellom menneske og metode, man (og plante) bare ER. Dette gjelder egentlig for alle veier som benytter seg av ting eller fenomener i dette universet, inkludert musikk, meditasjon, mineraler, molekyler og myter.  De er alle redskap til å oppheve seg selv i en enhet med utøveren til det ikke lenger er et skille mellom utøver, metode og mål.  I de begynnede/skapende og aktive/opprettholdende stadiene er det jo slik på alle åndelige veier. Få eller ingen tradisjoner begynner med å lære uforberedte vesener ren ikke-dualisme. Det å løse opp sitt ego og sin personlige historie trenger trening, for noen lang trening. Plantelærere eller enteogener (slik som kraftdyr og hjelpere) er for meg portåpnere (jfr. San Pedro aka. Sankt Peter) inn i en utvidet verdensillusjon eller en visjonær, ikke-ordinær virkelighet, som gjør at man lettere blir i stand til se det ENE bakenfor både den visjonære virkeligheten og den daglige illusjonen vi kaller virkelighet. Slik løser de altså opp våre illusjoner effektivt hvis man bruker dem på rette måten, men planteveien er i denne forstanden altså en venstrehåndsvei i følge indisk tantrisk klassifikasjon, altså en vei der man faktisk benytter substanser fra de 5 rikene rituellt i tillegg til meditasjon, trommereiser osv. for å oppnå tilstander av elevert bevissthet og kraft. Dette i motsetning til såkalte høyrehåndsveier der en kun kommuniserer indirekte, mediterer eller gjør trommereiser for å nå ikke-ordinære, eleverte tilstander eller kommunisere med planter eller andre vesener og fenomener. Begge veiene ender opp samme sted og begge hendene er styrt av samme sinn. Av mange mennesker, det være seg bevisst eller ubevisst, blir disse to veiene ofte sett på som henholdsvis svart og hvit magi/gand eller svarte og hvite skoler. Derfor også de sterke tabuene rundt enteogener og venstrehåndsveiene. Jeg ser derimot på kraft som kraft, men benekter heller ikke at den lar seg påvirke i dualistisk retning. Det er dog ikke kraften i seg selv som er kilden til denne dualiteten. Det er utøverens sinn.
Jeg liker å bruke begge hendene for det gjør faktisk alt enklere. For meg er ALT reint fra starten av. PRIMORDEAL PURITY heter det så oppløftende på engelsk. Det er slik jeg har lært det av Prøysen, peyoten, phenetylaminene og hjortedyra: At hver dag starter med blanke ark og nye tegnestifter. At hvert øyeblikk starter slik. At i øyeblikket er alt reint og man er rein. Rå og rein...
Planteveien kan således være en rask og for noen overveldende vei, men ultimat sett kommer vi fra og ender jo opp samme sted til slutt: der bakenfor sinnet (eller i det omsnudde sinnet, som Ailo sier). En tilstand som også er blitt kalt opplyst, og som er umulig å benevne i rette ord uten å begrense den til noe konseptuelt, men heldigvis finnes det jo vrange...

Trumman sier at man ikke spiser sine kraftdyr, men det å spise dyr er jo også en rituell vei (eller rettere sagt en del av de tantriske veiene slik som plantene er det) slik jeg ser det. Folk, særlig sjamaner og senere andre åndelige autoriteter har også inntatt dyr eller deler av dyr og andre vesener med både rituell kraft, visdom, evner og enteogene erfaringer som øyemed, og i mange tradisjoner inntar man også ånder og lar dem bo i seg midlertidig. Se mitt innlegg under kraftdyr og dyresjamanisme.

lasse

Tusen takk for et flott og tydelig svar.

Det samsvarer egentlig med det jeg har tenkt, men siden jeg ikke har prøvd venstrehåndsveien (fin benevnelse forresten) måtte jeg spørre.


Svaret gjorde meg et stykke klokere

Takk for dette innlegget Lasse!

Fikk et fornyet syn på saken nå kjenner jeg, og litt mer forståelse/respekt for de "skeivhendte". Henger sikkert sammen med at du i innlegget ikke påstår at venstre er bedre, gir sterkere opplevelser på vei til opplysning osv. For meg føles dette mer troverdig enn det aller meste som er skrevet her inne. Skulle ønske mange "sopphoder" (please, ikke ta ordvalget så ille opp) hadde skjønt det - virker som det er passe lett å bli blendet av "lyset".

Lille Ulv