Sjamanisme er for meg en mulighet blant annet til å kartlegge veier til ekstase. I en slik sammenheng er entheogener brukt i en levende tradisjon av interesse. De det dreier seg om for meg er cilosybin, peyote, ajahuasca. san pedro og iboga.
Jeg er og blir ikke en agitator for å skulle bruke noe av dette, men kontanterer at de er blitt brukt av sjamaner i tidligere tider, og ut fra det motiveres min interesse for hva slags ekstasevirkning de kan skapes. Og hvordan skal vi forstå dette i dag? Om dette er omtalt tidligere og i andre sammenhenger og skrifter gjør ikke at Sjamansonen skal holde fingrene av fatet.
På b-laget inkluderer jeg fluesopp, fordi det har er omtalt å ha vært i bruk i blant nordlige sjamaner, blant samer og stammer i Sibir. Fluesoppen står på b-listen fordi jeg tror at den er gått ut av bruk. Jeg kjenner ingen sammenhengende tradisjoner som har hatt fluesopp som sakrament.
Alt annet som finnes av drugs og dop er fjernt fra meg og Sjamansonen.
Siden sjamanisme er på vei tilbake etter lang tid "under jorden eller bak sol og stjerner" i vår kulturkrets og siden mange metoder brukes blant annet for å finne tilbake til eller bekrefte gamle tradisjoner, må det på alle områder være høyt under taket i enhver samtale om det å gjenfinne veien til kraft, healing og ekstase.
Frykt og angst for debatten og dens åpenbare ubehag avvises ved porten, for frykten er i seg selv "fienden".
Skal man skrive om dette i det hele tatt, undres noen?
Jeg ser gode argumenter for ikke å gjøre det, men også for å gjøre det. Til nå har jeg lagt vekt på det siste. Sjamaner og sjamanspirer snakket også om dette i gamle dager, før internett, før Gutenberg og bilder av sopp og lianer hører med i gammel sjamanistisk ikonografi. Det finnes seriøse forfattere og vitenskapsmenn som mener at kulturer bygger på erfaringer og kunnskper med entheogener. Det må være interessant å dele slike erfaringer, som kan ha i seg nøkler til en dypere forståelse av kulturer og sivilisasjoner, religioner inkludert.
Så hvordan skal man skrive om det, om man vil skrive om det?
Det er sant at alt som beskrives som en fantastisk erfaring, kan trekke folk til seg. De ønsker samme erfaring. Og hvis vedkommende forfatter syntes det var givende, så er det vedkommendes rett å hevde det, selv om det ofte blir innlegg fra nyskjerrige eller fra nyfrelsete, som har sine besværlige sider ved seg.
Men vi skal ikke være noen kanal for å promotere entheogener. Vi skal behandle det på en ansvarlig og seriøs måte, og jeg vet at ordet ansvaralig og seriøs kan diskuteres opp høye fjell og ned i mørkests daler.
Vi skal også være åpne for motforestillinger, villsporene og det ubehagelige i temaet.
En forestilling som jeg vil knerte nå, er at noen kan tro at entheogener er selve løsningen, hvilket det ikke er. Det kan skape åpning i egoet, men hva så? Den enkelte må likevel arbeide med seg selv videre, med sine skapende evner, sitt engasjement og med sin kraft til å ta valg videre.
Gir seremonier med entheogener automatisk høyere moral?
Det tror jeg ikke. De moralske valgene må man ta i full klarhet, også om sin deltagelse i slike seremonier.
Det er klart det kan skapes nyskjerrighet av å lese om et tema, og alle ønsker å leve vakrere og fullere. Men for at en religiøs praksis skal kunne gi dette, kan det neppe skje om rammene rundt er ulovlige.
Her i landet har vi mistet disse rammene og entheogener sidestilles lett med drugs av alle sorter. Det er synd. Men angsten det kan føre med seg rundt temaet, gjør ikke at jeg kommer til å slutte med å utveksle erfaringer om dette.
Men jeg må samtidig innrømme at min interesse for dette tema er faor nedadgående. Det tar fokus fra andre forhold. Jeg holder det hele tiden klart for meg at det å skrive er ordets kunst, og uansett hva det skrives om så er det ordets kunst som må få utvikle seg gjennom det av vi gi næring til evnen til å formulere oss. Jeg er ikke ute etter sjokkerende utsagn, men etter oppløftende formuleringer.
Det som er en oppadgående ineresse for meg er sinnets klarhet og ordets kraft. Det store, indre og fri rommet kan åpnes på mange andre måter enn ved medisinplanter. Men evnen til å formulere seg er et pågående arbeid, der det ukjente gjennom egen språklig innsats kan bringe det ukjente inn i bevissthet.
Det er en stor jobb det.
Har jeg et ansvar for alt som står å lese her på Sjamansonen?
Først og fremst har jeg ansvar for egne ord og meninger. Jeg har ansvar for å skriver med respekt og selvrespekt.
Har jeg redigeringsansvar? Til en viss grad. Men helst vil jeg virke gjennom det eksempel jeg gir. Eksemplet jeg ønsker å gi er at innleggene skal være avklarende, for ordet kunst er en stor mulighet som vi har. Jeg er mye borte og mange innleggg samler seg hele tiden. Men jeg holder meg ganske oppdatert på andres innlegg. Vi har ikke kuttet ut innlegg til nå, så jeg er fornøyd.
Men det er vel som det må være at et tema som dette kan skape ubehag og begeistring, ubehaget er forståelig og jeg kjenner det selv på kroppen og begeistringen, og særlig da overbegeistringen kjenner jeg igjen fra andre nyfrelste grupper, der den nyfrelste kan mene at en nyvunnen erfaring skal kunne gi løsningen på alle problemer. Men vi har alle vært begynnere og bare erfaring og støtte har brakt oss videre til dypere forståelse.
Provokatører finnes også. De kan godt dukke opp på i en sammenheng som dette. Såpass jording har jeg at jeg kan ane at de kan dukke opp her. Men jeg har ikke sett noe til dem. Jeg syns alle viser ansvar for etiske holdninger og respekt for andres verdier. Jeg håper det vil fortsette. Å stå for det er god og daglig sjamantrening. Jeg oppfordrer alle til å reagere om de syns god etikk overskrides eller krenkes.
Jeg går i tenkeboksen nå. Kanskje kan også flere ta seg en tur dit. Interessen for å kartlegge ekstasen har jeg med meg inn i tenkeboksen. Dette innlegget inneholder noen tanker som jeg holder for gyldige i vår omtale av entheogener. Jeg kommer kanskje tilbake med flere ønsker om hvordan vi skal omtale medisinplantene. Jeg takker også for all informasjon, korreksjon og alle ytringer
Så vil jeg igjen fremheve at det finnes mange måter å nå ekstasen på og at info om det er å finne mange andre steder her på Sjamansonen. Min sjamanlærer Michael Harner sa en gang at 80 prosent av planetens sjamanene bruker lyd fra tommer, rasler og annet som vei til kraft, healing og ekstase, resten bruker blant annet entheogener og særlig dreier det seg om de som bor i strøk som f. eks. i regnskogen, der trommer ikke kan brukes på grunn av luftfuktigheten. Jeg tror det utsagnet står seg godt. Jeg syns også det forholdet også stemmer godt med profilen vi har holdt her på Sjamansonen.
En ting til: Sjamansonen drives som alle skal vite helt og full motivert av interesse, alle utgifter er dekket av egen lomme, uten lønn for noen involverte, uten sponsore eller institusjoner i ryggen. Ved siden av oss som har og har hatt "oppgaver" i dette, dvs. Lasse, Trumman og meg er vi en liten krets, nesten som en egen stamme som holder dette i live.
Jeg synes vi kan være stolte av hva vi har fått til. Vi skaper noe helt nytt. Nettverket er skjørt. Kan vi holde ilden levende? Og hvordan kan vår stemme bidra til Forandringen?
Beste hilsen Ailo Gaup
En ting til: Sjamansonen drives som alle skal vite helt og full motivert av interesse, alle utgifter er dekket av egen lomme, uten lønn for noen involverte, uten sponsore eller institusjoner i ryggen. Ved siden av oss som har og har hatt "oppgaver" i dette, dvs. Lasse, Trumman og meg er vi en liten krets, nesten som en egen stamme som holder dette i live.
Jeg synes vi kan være stolte av hva vi har fått til. Vi skaper noe helt nytt. Nettverket er skjørt. Kan vi holde ilden levende? Og hvordan kan vår stemme bidra til Forandringen?
Ja, du har virkelig grunn til å være stolt av dette forumet og Sjamansonen. Det beste forumet her i landet ang det spirituelle for min del.
Jeg håper det fortsetter i samme spor
Helt sikkert tilgang til de flestes sjelers tenkeboks 
Tak for et stort arbejde du har lagt i den, sammen med dine hjælpere Lasse og Trumman