Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg vil fortelle noe rart.
Jeg satt ved sjøen og så over til andre siden. Så plutselig ser jeg at noen stener der ser ut som et ansikt.
Et kjempestort ansikt. Jeg syntes dette var nydelig. Iblant så ser en slike ting.
Jeg satt der og så en stund. Lurte på hvilke disse stenene var. Det var en bit opp i skogen. Jeg pleier jo å gå der.
Så lukte jeg øyne for noen sekunder, når jeg åpnet dem igjen var ansiktet borte. Selv stenene var borte, jeg så bare skog der.
Dette føltes rart og stort, hade en naturånd vist seg for meg?
Tidligere hade jeg gått nedenfor denne plassen og synget ”helende-sangen” jeg fikk en annen gang ved et snauhogst.
Jeg tenkte  anden kansje ville takke. Eller så ville den oppfordre meg å synge mer.
Så jeg begynte å synge igjen og sang en god stund.

Gunilla

Så spännande och jag är väldigt nyfiken på fortsättningen...

Dette har jeg opplevd mer enn en gang, og opplever det fremdeles på mine turer i skogen "min"
Jeg kan spørre mine hjelpere og råd og vink..og svaret kan jeg ofte  få med symboler jeg "ser" på steiner..trær ..eller en stor rot.
Så for meg er helt naturlig.. og det  har jeg fått beviser på..
Sist jeg var på tur...spurte jeg og mine hjelpere om råd.. plutselig satt en stor padde rett foran mine bein og tittet på meg..

Hei Gunilla,Fine Opplevelse du hadde,Kan det være Gnomane tru.(?)

takk for at du deler din fine opplevelse med oss 

jeg føler at åndene ute i naturen er lekne og gjør sine små " triks" , for å fange vår oppmerksomhet .

De satte nok veldig stor pris på din sang 

Jeg har opplevd noe lignende før, og jeg ser på det som en naturånd som du sier, eller en deva. Den viser seg et øyeblikk, og så er den borte, Men nå vet du hvor den er hvis du vil snakke med den!

Mvh Stridshjelp

Jeg fikk assosiasjoner til ei vise av Terje Nilsen

Æ længta ofte utover te Mjelde
når vintern kommer krypand kaill og kvit.
Og strainda ligg så stilt oppunder fjellet
Og ainna folk tar sjelden turen dit.
Der kain æ gå og drøm mæ bort aleina
om tie som førr ailltid e førrbi
Der kain æ fijnn mæ RARE SKJELL OG STEINA
Kvær og en et støkke Poesi 

(var kanskje ikke helt korrekt tekstmessig, men det er følelsen jeg formidler)

Jeg likte historien din Gunilla. Den var som tatt ut av et eventyr, men så er virkeligheten enda bedre.

det er mangt en opplever når en  vandrer  ute i naturen, , opplevelser som er fint å dele med  andre...

... och hon sitter och sjunger än...   

Såna där naturupplevelser skapar ju en härlig känsla!

Hadde en lignende opplevelse ei natt,
hvor fjellene dannet et "levende" bilde
i lysende måneskinn.
Det er utrolig flott.

Nydelig opplevelse, Gunilla. Jeg har også slike "syn". Fantastisk at vi deler. 

Takk for svar!

Vejla det er ingen fortsättning än, annat än att jag fortsätter att sjunga. Precis som du sa Lie.

Takk Stridshjelp, ja, nå vet jeg hvor den er og jeg vil prøve å snakke med den en dag.

Og jeg mener at dette å dele med dere andre er en av de tingene som gjør at sonen føles som en av de gode gavene en får i livet.

"gunilla":


Og jeg mener at dette å dele med dere andre er en av de tingene som gjør at sonen føles som en av de gode gavene en får i livet.

Helt enig med deg der, gunilla