Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg var hos en inkasjaman fra Peru, som var på rundreise og holdt kurs her i området. Jeg hadde bl. annet en healingtime hos ham der han brukte en mesa. Jeg fikk en stein av ham, som var fra et hellig fjell i Peru, og han sa at nå kan jeg begynne å samle steiner til min egen mesa.

Så fortalte jeg om dette over en kopp kaffe til etpar av medlemmene i den lokale sameforeninga, og de advarte mot å ta inn stein fra naturen i huset, fordi de kunne ha med seg onde energier. De fortalte også flere historier om at folk hadde opplevd spøkelser i huset.

Jeg tok med meg en stein i høst fra Reisadalen, og den har ikke hatt med seg noe negativt i hvertfall, og ikke den steinen jeg fikk fra Peru.

Hvordan skal man vite hvilken stein man skal kunne ta med seg og ikke? Er det noen her som har erfaringer å dele?

Mvh Stridshjelp

Når jeg finner/skaffer meg nye steiner, renser jeg dem alltid.
Mange må også lades på nytt, av forskjellige grunner.

De fleste renses best ved å bruke elementene, altså under rennende vann (fra springen eller i bekken), i ild ved at du fører den gjennom en flamme, luft representert ved røkelse eller hvit salvie, og jord, enten ved å legge dem på bakken ute der du bor eller ved å grave dem ned.

Lading er vel blitt beskrevet her flere ganger før. Legg dem f.eks. ute i fullmåne, eller legge dem ute i vær og vind en hel månesyklus...osv.

Store steiner, som man ikke så lett kan håndtere, kan man trekke ned lys til og rense i lys.

Det er mange måter, det finnes sikkert flere med gode forslag her.

Eller følg din intuisjon 

Inger Lise, jeg skulle akkurat til å skrive det samme. Men det viktigste når en skal ta med seg en stein er å bruke intuisjonen, kjenne etter om det føles riktig. Man kan jo også spørre steinen om det er meningen den skal være med deg hjem. Men det er viktig som Inger Lise skriver, å rense og lade den.

Aahh...visste jeg hadde glemt noe 

Spørre steinen...det er faktisk også viktig. Takk Viljesterk 

He he, det begynner å bli seint vet du, man kan ikke huske alt alltid  Nå skal i alle fall jeg finne senga. Mon tro hvor jeg satte den fra meg...

Har du sjekka bak skapet på kjøkkenet? Der finner jeg min ofte....
Fort gjort at den stikker seg bort der når man er i kjøleskapet og snoker litt nattmat 

Jeg tror ikke
man skal samle generelt.....

låne kanskje...

Inger Lise, det skal jeg sjekke neste gang... Men spøk til side... Tror det ligger ganske dypt forankret i oss det der med å samle steiner. Se bare på ungene. Jeg må i alle fall sjekke alle lommer før klærne går i vaskemaskina, og som regel er de fulle av fine steiner som min lille håpefulle har samlet i løpet av dagen. I går fikk jeg en kjempefin stein av henne, den var helt glatt, og formet som et hjerte. Nydelig stein, og nydelig gest fra henne jeg fikk den med. Men det å plukke med seg steiner er da en naturlig ting, er bare det at vanligvis (les: i A4-verdenen) slutter man med slike ting når man har blitt voksen. Indianerne snakker om steinfolket, som det første folket som befolket jorda (nei, jeg har ikke noen kildehenvisninger, og kommer ikke til å lete etter det heller) Det å sette seg ned og snakke med steinen er for meg en helt naturlig sak. Stiller en seg åpen så får en svar. Det gjelder også med trær, blomster, dyr osv osv osv... Saken er at en må lære å stole på de signaler en får inn. Føler du i hjertet ditt at det er meningen du skal ta med deg den steinen, og du kjenner utelukkende glede ved tanken, så er det meningen at den skal være med deg hjem 

Ja, liksom låne ut litt hjerterom til en stein.

Det var fint sagt Viljesterk.