Akkurat lagt meg nedpå etter en sliten helg...Så tenker jeg skulle poste en tanke her ikveld.
I dag fikk jeg et kors med bergkrystall steiner i fra et familiemedlem. Jeghar alltid hatt "naturen" og meg selv som et senter for i meg selv. Jeg går vanligvis med et smykke i reinhorn og masurbjørk. Min familie har troen på gud , men på en helt annen måte enn det jeg vil kalle kristne. Litt mere frigitt i tankegangen der dem blander flere elementer inne i bildet.
Jeg tok på meg dette korset, men først etter et par timer følte jeg noe rart..kunne liksom ikke skjønne hva det kunne være. Nå har jeg tatt det av meg og tatt på vanlige smykket mitt og føler det ganske så behagelig....
Det var noe rart med dette smykket..det passet rett og slett ikke inn. Slik jeg ser på det representerer korset for meg et martyrvåpen. Og ikke noe beskyttelse for meg. Beskyttelsen ser jeg heller som gjennom trygghet og kjærlighet til seg selv. Og ikke gjennom en gjenstand. Selv om jeg har stor kjærlighet til reinsmykke mitt
SE