Den jeg ser med åpne øyne.
Og den jeg ser når øynene er lukket og
blikket trekker seg inn, litt bak øynene - og litt til ...
Med åpne øyne kjenner jeg verden rundt meg, impulser fra andre, forvirrende signaler, klokka som tikker, deadline, telefoner som ringer, vær tilstede, pulsen som dunker i halsen på vei til barnehagen rett før stengetid, god mor, god datter, god venn, god nok til å bli elsket, kroppen som sliter for at pusten stopper ... gleden ved å holde rundt barnet, katten som varmer på magen, den gode samtalen, bildet som snakket til sjelen, ord som gir mening i en bok, øyekontakten med måken på verandaen. Lukten av hav!
Med øynene lukket dukker den andre virkeligheten opp, en puls som går gjennom kroppen, pusten som masserer stramme muskler, kontakten med en flytende energi som stømmer innover, utover, i alle retninger, en fullstendig kontakt så alle delene i meg oppleves som én. Her finnes en kilde til nye ideer, svar på små mysterier. Her finnes det blåsvarte og lyse, det grå og flimmer fra en tv-skjerm, en ildrød fresende drage og øyne fra alle slags vesener, mildt blinkende og hastig vikende som på en redd liten fugl.
Begge virkelighetene er like sanne, selv om bare jeg kjenner den siste.
Men nå kjenner du den også
...LJ
