Sjaman.com – Forumarkiv

"Samin":

Vel om vi forstyrret tråden til Geronimo kan jo diskuteres, men jeg tror ikke han har noe imot det..

...her det ingen sure miner Samin... :exclaim:...

Jeg skal prøve å få tråden tilbake dit den var ment jeg da. Kan gi en liten pekepinne på hva jeg har gjort på
min vei, som jeg fortsatt går på.
Selv etter så mange år på veien går man likavel noen sideveier, tar noen stikkveier for å se om det er en snarvei..

Men det er som regel en omvei, men ikke en omvei i den forstand at den har satt meg tilbake.
Jeg snapper opp en del på de sideveiene også, så da er det meningen at jeg skulle gå den veien.
Fordi på den sideveien fant jeg venner og lærdom.. venner som virkelig betyr noe og lærdom som løvtet meg..

1) Hvordan interessen for egenutvikling startet ?

Jeg har alltid vært på søken fra jeg var ganske liten, søken etter noe mer en det daglige "maset" og "kjøret"
Da jeg fikk anledning til å delta på et Tenk Positiv Kurs med Bjørn Ringom www.ringom.no ,så tok det egentlig
fart og jeg fant en retning å gå.
Men den egentlige retningen fant jeg ikke før jeg traff en som er min Åndligemester i dag.
Mange vil nok ha fordommer med det å ha en Åndeligmester. Vi kjenner mer til dette med å ha Byggmester,
Rørleggermester, Glassmester, når vi skal bygge huset. Men når vi skal megynne på det Åndelige huset
som er oss selv.
Da skal vi klare allt selv, mener vi...
Jeg har gått så langt i mitt Åndelige søken at jeg har valgt bort mitt dåpsnavn som jeg fikk ifra mine
foreldre.
Sprøtt, mener sikkert mange. Ja, de om det.. Jeg fikk mitt søke navn (sannyas navn) i 1998 av min Åndligemester,
Navnet jeg fikk var Samin som betyr:Peaceful, tranquil, self controlled.

Og det navnet har jeg skiftet i folkeregisteret, så til dere som trodde at Samin var mitt nick navn,
må jeg beklage.. Det er mitt navn, og mitt navn som betyr noe for meg i min utviklig fremmover i livet..

2) Hvordan er den"åndelige hverdagen" ? (hvordan vi klarer å integrere åndelighet i en hektisk hverdag)

No er jeg så heldig at min kone også er med meg på min søken, og vi jobber sammen med et senter
som vi har meditasjoner, aromaterapi, øreakupunktur, akupunktur2000, lymfedrenasje, detoxsystem, coaching og håndanalyse.
Det å integrere det i værdagen er lettere for oss når vi er ilag om det. Meditere ilag vær dag er viktig for oss..

3) Hva er det endelige målet med selvutviklingen ?

Det er jo til slutt å finne veien hjem.. Menneskets mening på jorden er å lære, erfare og få forståelse
for livet.. Når allt er på plass blir man opplyst å får komme hjem...

Men det er jo ikke ensbetydning med at man ikke skal ha det morro mens man er på jorden....
So have fun...Yahoooo....

4) CV for selvutviklingen. Dvs kurs etc. man har tatt på veien, og som kan anbefales for andre.

Jeg selv har gått mange selvutviklingskurs, med Bjørn Ringom.. Meget bra for de som begynner å søke..
Ellers så har jeg mye innen Aktiv meditasjon som er godt for de som starter å meditere.
Man får være litt aktiv å riste, hoppe, rope og skrike før selve meditasjonen starter.
Da er man så sliten at man må bare sitte eller ligge å opservere hva som skjer i kroppen.
Så har jeg gått Mystisk skole, som går mer på det åndelige..+ mange andre ting som vil ta opp all plass her om e sa mer...
Men jeg har gått ett år og lært håndanalyse, som var en meget stor fremskritt for meg.
Og det er det jeg jobber og lever av i dag...

Reiser rundt på messer i landet, og har eget kontor i Ålesund... Så stikk gjerne innom 

Det er mange kurs der ute.. man må plukke å finne sin retning å gå i dette livet, det å anbefale er ikke lett..
Finn din vei og gå den... ingen vei er feil... så man kan ikke si at du er på feil vei...
Den feile veien kan være riktig i øyeblikket....

Klem fra
Samin

"Samin":

Men den egentlige retningen fant jeg ikke før jeg traff en som er min Åndligemester i dag.
Mange vil nok ha fordommer med det å ha en Åndeligmester.

...vel, jeg har ikke fordommer mot å ha en Åndligmester...misunner deg som har en...ellers
er det også spennende det med å ta et nytt navn som er betydningsfullt og riktig for deg
og ikke ha et tilfeldig navn som foreldrene har valgt ut...

Vi pendler hele tiden opp og ned på "rangstigen". det vil si at i ett liv er vi der oppe og i neste er vi der nede..
La meg forklare dette litt mer i detaljer, vi skal alle igjennom fire "faser"; Kjærlighet, Kunskap, Verdier og Visdom.
Og for at vi skal kunne forstå hva Kjærlighet er må vi oppleve det motsatte, dette gjelder alle fire "fasene".

Så hvor de menneskene som er "uviten" er på de "fasene" vites ikke. Og hvor vi er på "rangstigen" i vårt neste liv, vites heller ikke.
Kanskje er det vi som roter rundt og ikke finner veien, fordi vi ikke har vært igjennom det å være:
Morder, Overgriper, Uteligger, Alkoholiker, Narkoman.

Litt om det å "våkne opp" elller bli "opplyst". Det er det som er meningen med livet på jorden, når vi har vært igjennom
alle fasettene og tilegnet oss nok viten og erfaringer vil vi "våkne opp" bli "opplyst".

Og da er vi ferdig med livene våre på jorden og får komme "hjem"..

Samin

Takk Samin... Du klarer stadig vekk å få meg til å tenke høyt 

Åndelig statusrapport..... hmmm

I forhold til min egen åndelige utvikling klarer jeg ikke helt å plassere meg i kategorien "oppvåknet" eller "opplyst" på "rangstigen". Og føler heller ikke behov for å rangere, jeg tror det har sammenheng med at jeg opplever rangering som noe som skaper avstand mellom mennesker.

De fire fasene som du nevner tenker jeg man skal igjennom som fattig - rik, overgriper - offer..... Og at erfaringene vi gjør oss noen ganger skaper den gode følelsen av å ha "våknet". Jeg tenker at man stort sett er opptatt av å rote rundt på stikkveier, snu på steiner, se i kriker og kroker - Og ingenting galt med det, det er jo derfor vi er her - på leting etter sjelevenner/det som som kan bringe oss videre på vår ferd 

Jeg tenker at nettopp det at vi pendler på rangstigen i disse forskjellige fasene gjør at vi blir forvirret, av denne grunn er det vanskelig for ikke å si umulig å plassere seg selv og kanskje er det ikke så viktig som vi til tider tror.

Dette her er veldig interessant. Jeg er veldig enig i det Samin beskriver i sitatet til cenobit.
Hva er egentlig oppvåkning? Jeg tenker at det er mange nivåer, mange måter å våkne på. Ved en oppvåkning eller bevisstgjøring som jeg vil kalle det, begynner man på en ny vei - dvs man er ved starten på noe og har dermed ikke alle svarene der og da. Man er begynt på en læreprosess.
Og den prosessen er helt individuell. Jeg ser heller ikke noe gærnt i å ha en åndelig læremester eller veileder - det er en individuell sak. Personlig finner jeg mye god visdom hos Kristus, uten at jeg er kristen. Så om noen steiler på det, er det deres sak. Men også mange andre steder.
Jeg husker at jeg i en annen tråd har uttalt meg litt annerledes,(Shiwakas) men da var perspektivet også annerledes. Og ordvalget kanskje ikke helt gjennomtenkt. Men vi har jo fått god øvelse i å forstå hverandres misforståelser, for å si det sånn. 

Selv om jeg har en åndelig bevissthet som 'vanlige' folk ikke har, føler jeg ikke det gir meg noen grunn til å føle meg større enn dem. De har andre kvaliteter som jeg ikke har. Så rangstiger har ikke jeg heller noe særlig til overs for. Folk forstår det dem forstår. En kan ikke våkne før en våkner.

Nå skal jeg slutte. Å skrive om natta uten å være helt våken (he he) blir litt anstrengende/anstrengt.

"Geronimo":

Tror ikke vår oppgave er å vekke folk men kanskje veilede og komme med innspill når folk er klar for det.

Dette synspunktet deler jeg fullt og helt.

Jeg og,la det være så!

Sitat cenobit: I forhold til min egen åndelige utvikling klarer jeg ikke helt å plassere meg i kategorien "oppvåknet" eller "opplyst" på "rangstigen". Og føler heller ikke behov for å rangere, jeg tror det har sammenheng med at jeg opplever rangering som noe som skaper avstand mellom mennesker

Du behøver ikke å plasere deg selv på "rangstigen",(liker ikke ordet selv) det er egentlig ikke en "rangstige" la vi kalle det for det det er:
Livets spiral.
Plasseringen ordnes av noe / noen høyere en oss, vi som menneske vet ikke hvor vi er på den livsspiralen og heller ikke hvor
vi har vært eller skal..

Dere kan tenke dere hvilke forstyrrelser det har vært for deg om du gikk rundt og husket alle tidligere liv...
Det hadde nok rablet for deg ganske snart... Vi hadde ikke taklet det..

Vi skal heller ikke gå rundt å se ned på folk, ei heller se opp på folk i den grad vi skal føle oss liten.
Det er jo lov til å beundre andre.. og seg selv for hva de / vi gjør..
Vi må bare innse vi er likestillte alle sammen, uansett hvor vi er på livsspiralen..

Sitat Geronimo:Tror ikke vår oppgave er å vekke folk men kanskje veilede og komme med innspill når folk er klar for det.

Vi er jo her egentlig for å vekke oss selv.. Så på vår vei vil vi bli mer og mer våken..
Tørker morgenrusket ut av øynene og ser klarere og klarere...

Og som du sier om å vekke andre, når vi finner "vår vei", det som vi brenner for..
Har vi så lett for å "misjonere" dette til andre, som kanskje ikke er klar til å ta det inn..
Da har det lett for å bli en konflikt eller man blir sett på som litt annerledes.
Vi vil jo såååå gjerne at andre skal få ta del i det vakre som vi selv har opplevd..

Sitat Perle: Ved en oppvåkning eller bevisstgjøring som jeg vil kalle det,

Ja, Perle det er sant, det handler om bevisstgjøring og jeg vil føye til tilstedeværelse..
Nuet er viktigste øyeblikket i vårt liv.. Vær bevisst på hva du gjør i nuet, og vær tilstede med det..


Samin

Her var det mye bra å hente.

Tror som mange av dere sier her, en oppvåkning kan skje på så mange måter.

Det kan være seg sykdom, folk som har fått sykdom av noen slag, som må gjennom rehabilitering.
Det kan være en plutselig forandring i livet, som å miste noen nære. Eller at man opplever å holde på å miste noen. En jobbforandring. Eller at man en dag kjenner man går på tomgng, at det man holder på med ikke har noe å gi.

Jeg har følelsen av at mange ofte må få seg en skikkelig trøkk i livet, for å våkne. Oppleve at hverdagen rakner litt i forhold til hva de er vane med, noe som setter hverdagen ut av spill.
På den måten blir de nødt til å tenke annerledes, for å klare hverdagen.

Alle disse kan være på forskjellige faser på spiralen, som Samin kaller den veien. Hvilke veier de så velger å gå, er opp til dem selv. Vi kan jo ikke påstå at vi er hverken mer eller mindre ovenfor hverandre. Har et godt eksempel her hjemme hos meg selv. Nevnt før at min nabo, som jeg har kjent over et år, som en vanlig og hyggelig nabo, er nå blitt min åndelige bestevenn. Vi har altså bodd i samme hus uten å vite det et år. Han har vært "våken" i en del år. Jeg har også vært "våken" en god stund. En kaffekopp ute i hagen nå tidlig sommer, et blikk, å da skjønte vi begge to at vi hadde myyye felles.

Det jeg mener, mange kan ha kommet på den veien, men oppfører seg som normalt overfor andre. For de vil ha mulighet til å finne ut av dette nye først, før de gir seg til kjenne. Eller er det sånn at dere kan med ett blikk se på mennesker for å se hvem som er våken, eller ikke?

Jeg er flink til å være en av de normale her hjemme i hverdagen. tror ikke mange er klar over at jeg sitter timesvis (les snart 5 timer) her på sonen, eller mediterer og reiser rundt i den åndelige verden, eller har begynt å føle på dette med healing. Eller rett og slett er mye inne i det åndelige.

Vi skal være forsiktig med denne rangstigen. For meg finns ikke denne rangstigen. Jeg ser på den åndelige utviklingen som et barns utvikling. Takk skapheksa, du satte meg på denne. Vi skal alle lære å gå, men først må vi lære å krype. Vi skal lære å reise oss, stå på egne bein, vi skal lære oss å ta til oss føde (åndelig). Vi skal også lære oss å lære, for å lære bort selv når vi er utlært.

Den dagen jeg kan selv kalle meg åndelig opplyst kommer ikke. Det må nok mine kjære veiledere rundt meg gjøre. Om de gjør det.

Mye fint som er sagt her….i tillegg til alt dette er det muligens slik at vi lever alle liva på en og samme gang. Tid finnes jo egentlig ikke. Da ER jeg jo en morder, en tyv, en krøpling, en opplyst Guddom, et offer, en hellig tempeldanserinne, en mesterbueskytter osv osv. Det blir umulig å dømme noe som helst da man jo er alt sammen. Og er ikke alle vi møter da gjensidige medspillere hvor vi er brikker for hverandre i forhold til å holde alle muligheter i gang? Ja for å utspille alle disse livene….

For meg ligger det stor frihet i å kunne se livet(ene) slik. Umulig for noe som helst menneske å være noe mer eller mindre enn noen andre i et slikt ”system”. Det hjelper også på til å viske ut skillene mellom meg selv og andre. Når det er sagt....jeg skjønner videre at jeg oppi det hele må være til stede i dette nået som akkuratt nå utspiller seg

Sorry...at jeg ikke har skrevet om min åndelige vei....kanskje skulle jeg....artig utfordring!


UlveMor 

Det kan jo være moro og høre om andre har opplevd det samme.

Jeg tror ikke det er to stykker som har opplevd det samme. Min åndelige vei startet for ca. 200 000 år siden. Det blir litt mye å gjengi den veien her på forumet 

"Inger":

Jeg tror ikke det er to stykker som har opplevd det samme. Min åndelige vei startet for ca. 200 000 år siden. Det blir litt mye å gjengi den veien her på forumet   :lol:

Min åndelige vei startet for ca. 200 000 år siden.

Den boka der, skulle jeg gjerne  :wub:

Ja,skal man ta det fra begynelsen,så var jeg et fyrtårn som svevde rundt i verdensrommet på let etter en plass å starte liv.

Inger: Jeg tror ikke det er to stykker som har opplevd det samme. Min åndelige vei startet for ca. 200 000 år siden. Det blir litt mye å gjengi den veien her på forumet  lol Cool

Vel.. Du kan jo ta dette livet du lever i nu.. Det kan ikke ta så mye plass som de 200 000 åra...

Samin

Nei det så,men en plass har vi jo alle

...ettersom det er mange nye på forumet her      så vil jeg ta opp tråden på denne igjen...er det noen som synes det er kjekt å fortelle om seg selv og sin egen utvikling så har man muligheten her...kom igjen a' folkens !!!