Nå er det På Tide.
Ikke det at jeg skriver så mye her inne, slik at alle lurer på -... .. Hvem er AL????...
Nei, jeg mest leser, jeg.
Det er jammen deilig å suse innom sonen
lese forsiden, innlegg fra kjente, mer eller mindre interessante diskusjoner...
De jeg kjenner blir plutselig mye nærmere, jeg tenker masse på dere.
Her blir det satt ord på ting som betyr noe for meg.
Kanskje er det noen kjente der ute som ikke vet at jeg er meg? Og omvendt?
Nicket mitt er fra forbokstavene mine, jeg er Anette.
AL - Kanskje ikke så spennende, kanskje jeg skulle legge til GORE?
Jeg liker å skrive. For tiden sitter jeg med mine egne skriblerier
(dvs de er så mine egne at jeg ikke viser dem til noen, kanskje mannen min...)
.. og de handler om det jeg er midt oppi, skriver for å bearbeide, oppsummere, løfte fram det vakre / og kanskje det fæle
i mine egne erfaringer.
Nå er det lite fælt i livet mitt nå, det begrenser seg stort sett til mine egne bekymringer.. (hihi, litt teit, men...)
Uansett:
Jeg er opptatt av en spesiell side ved Det Kvinnelige
(... har lenge syntes det har vært nest-best å være jente/kvinne i dette
patriarkalske samfunnet, men det skal 
-meg ikke være slik resten av livet...)Altså. Nå slipper jeg Nyheten:
Det er noen inni magen min.
Igjen.
Bare en, altså. En skikkelig kul en.
Jammen er jeg nysgjerrig på hvordan livet blir som 4-barns mor.
Ikke som 5 barns mor... så jeg skriver for å ... som sagt... oppsummere.
Skriver om svangerskap, fødsel, spedbarnstid.
Denne tiden er helt spesiell. Magisk.
Men magien skyves under teppet av eksperter som gjør oss alle til en biokjemisk prosess.
Som forteller oss at noe er rett og noe er galt, ispedd "stol på deg selv".
Finn din egen sannhet, ja. Men er det noen som vil dele sin?
Jeg tenker på transformasjon og kjempeforandring. En dag tykk, neste dag tynn. (sånn omtrent i allefall.)
Fra å være Den Unge Kvinnen / Datteren til å bli Moren.
Om det magiske Møtet.
Det er hva jeg er opptatt med for tiden.
Jeg jobber med barn til daglig, har huset fullt av folk.
Har lyst til - når denne fasen er ferdig - å
MALE. Kombinere bilde og skrift. Fordype meg i det stille.
Mannen min går på Drømmevevern, er på Drømmevevern nå.
Vi manifesterer drømmer så det suser.
Jeg har gått på Saivo, der laget vi en tromme som jeg trommer på når jeg ikke kan la være.
Jeg Elsker Alle jeg gikk på Saivo med (der fikk dere den!),
og fikk tilbake min Barndoms Himmel helt nyvaska.
Dvs retningen Opp og Ned ble klarere,
det oppsto Orden i Kaos (uten at jeg hatet det
, for det var en Orden innenfra og ikke påtrengt utenfra).Jeg lærte et nytt ord:
Hverdagens Hypnose. Og et til: Samfunnets Hypnose.
Det er jammen dekkende!
Det er sannelig lett å bli hypnotisert av .... kanskje min egen forestilling om hva som Forventes av meg, hva som er Bra og Mindre bra...
Den Flinke Piken jeg er vokst opp som
og den Sinte Ungdommen jeg vokste inn i
heales for at Moren kan vokse fram sunn og sterk i kropp og sjel.
Det er sannelig ikke alltid en dans på roser å være mor.
Det er en tid for å på alvor ta latteren fram.
I dag, ikke i morgen.
Så kommer samfunnets hypnose og tar meg og forteller meg at det beste jeg kan gjøre for familien min er å studere mere. Litt høl i hue, ikkesant? Som om det er DET det handler om?! En lang merittliste over studier, pent avsluttet med en Passende Tittel som vil sikre meg en Sikker Jobb og Stabil Økonomisk Framtid....
Jeg sier til den Flinke Piken at nå må jammen du også leke litt.
Egentlig vet jeg verden vil jobbe for mine drømmer, og at kjærlighet overfor sine nærmeste ikke uttrykkes best ved å henge et diplom på veggen.
Hvordan Ble Det Sånn?
Hvor forsvant det magiske, og tilliten til verden?
Jeg tror ikke det bare gjelder meg.
Jeg vil ikke si jeg har MISTET den, magien og tilliten, det bare glipper av og til.
For mange glipper det nesten hele tiden, og en liten flik av himmelen viser seg bare en sjelden gang.
Jeg vil skrive om Kvinnen, forandringsfasen ved svangerskap, fødsel og spedbarnstid.
Den er så kort. Plutselig er den over. Og den er så viktig.
Den første tiden.
For livene våre, hele resten av livene våre, vil speile drømmen vi møter i starten.
La den være vakker og full av latter og tillit.
Var den ikke slik, la oss forandre den så den blir til vår egen vakre drøm.
Ok.
Det var kort om meg og hva jeg er opptatt av.
Om hvordan jeg har det med verden for tiden.
Jeg reiser ikke så mye inn i mellom verdnene nå.
Jeg lytter innover i det stille, trener taiji. Går i skogen.
Jeg har en tillit til åndehjelpere og kraftdyr, men jobber lite med dem.
Vi har hatt noen fullmånesermonier, det blir sikkert fler.
Ønsker alle velkommen.
Ha en fin dag alle sammen!
Anette
til dere alle.
)
)