fordi jeg i mange år har vært så synlig!
Denne synligheten gjorde meg til slutt utsatt, jeg ble sårbar, og fikk nedturer jeg ikke
engang kan beskrive. Muligens fikk jeg også smake på galskapen.... også en måte å gjemme seg på!
Nå bor jeg litt utenfor Oslo, jeg vandrer i gatene uten å bli sett, jeg tusler i skogen der jeg
bare blir sett av trær, blomster, steiner og dyr.
Mitt liv har ofte hengt i en tynn tråd, jeg har også smakt på døden.
Mange ganger min egen skyld. Og mange ganger med vilje.
Skulle jeg fortalt deg alt jeg har gjort av praktiske ting ville du ikke trodd meg!
Jeg ser ikke ut som en som hiver seg ut i det ekstreme, jeg er lita, myk og smilende.
Men sånn sett har jeg lært mye, møtt mange og levd gjennom å utvikle min egen styrke
og takle mine egne svakheter.
Min kontakt med åndeverden skjer bare gjennom drømmer, når jeg sover.
Der får jeg også visjoner som skremmer vettet av meg, og da undres jeg selv
på hvem jeg kan være! Dette har jeg aldri sagt til noen, nå er det sagt!
Så nå må jeg presentere meg som stifinner!
Og som Askeladden, han som samler skatter ingen andre vil ha, og som det tilslutt
viser seg han kan trollbinde kongsdatteren med.
Askeladdens belønning var av denne verden,
min belønning føler jeg blir av den andre verden.
Grunnen til at jeg nå er stifinner, er at jeg gjør meg klar for den oppgaven jeg er tildelt.
Åndelig sett følger jeg tråder av gull, hva som er i den andre enden vet jeg ikke.
Likevel, det trenger ikke å være store bragder jeg skal gjøre, livet har lært meg at
også små bragder har sin mening og sin verdi.
Poenget er at jeg kan lytte, konsentrere meg om NÅ.
Grunnen til at jeg også er Askeladden er nettopp dette NÅ, det er der skatten er!
Forstår du denne filosofien, så forstår du meg. Og min tilnærming til livet.
Har jeg noen prinsipper?
Kun ett: Jeg hopper ikke fra fly i fallskjerm!
Har jeg noen hobbyer?
Lese litt, tur til skogs, ut på byen (det er også natur, det er urban-jungel), kunstinteressert,
lage smykker, skrive, og lage god mat til mannen min.... og venner som kommer på besøk.
Familie?
Har ingen barn og kan ikke få, er åpen om det, tilfreds også!
Er gift med en god mann som spiller musikk, vi leker livet godt!
Kjønn?
Jo, er kvinne.... men har også levd ”som mann” gjennom å ha jobbet i mannsdominerte yrker
hele livet, der det er styrken som gjelder.
Jeg er også oppdratt som gutt, mine foreldre ville ikke ha en jente. Jeg lærte å bruke verktøy,
fiske, sløye fisk, bøte garn, ro, kjøre båt, skyte, mekke, sloss, klatre, være ute på lange turer
i allslags vær, før jeg lærte å bære en kjole.
Møter du meg, så kan du kanskje merke det.... likevel, nå har jeg kommet
til min kvinnelighet, funnet ro og bruker leppestift.
Hva mer?
Er du god å anslå min høyde, så gjetter du 153 cm. Er du høflig runder du opp til 155....
Ser du meg i øynene er de blå-grå, bak brillene. Håret mitt må du ta som det kommer, av og til
langt og lyst og så plutselig helt svart og kort... opprinnelig mørk.
Sier du ”hei” svarer jeg ”hei” tilbake og smiler med mine smilerynker.
Du forstår fort at jeg liker å treffe mennesker....
Snakker du mer med meg hører du at jeg er Finnmarking.
Kan du forskjell på øst og vest, hører du jeg er fra Hammerfest.
Gjetter du mitt fødselsår, så sier jeg at du har rett om du sier 1965.
Tror du jeg er et vinterbarn, så sier jeg ”ja, februar”.
Nuntia, hva betyr det?
Jeg ba om et navn for å komme på sonen, og jeg fikk navnet Nuntia.
Det har mine bokstaver til mitt daglige navn: Nina.
Og ser vi til det latinske så betyr det ”kvinnelig budbærer”.
Hva det vil bety overlater jeg til mysteriet...
jeg følger bare den tråden jeg fant
den tråden som ledet meg til dere
og er takknemlig for hver en skatt
jeg finner her på Sjamansonen.¨
Nuntia sier ”hei”, smiler til Sjamansonen.
Flott presentasjon.
