Hello again...again...and again

GjenopprettetMedlem

Jeg tror det her er tredje gang jeg presenterer meg på sonen. Har meldt meg ut, så inn, så ut og nå, inn igjen...

Veit ikke helt hva det er for noe, men plutselig blir jeg lei av å være her, så har jeg lyst å være inne i varmen igjen og så møter jeg motstand og synes alt og alle bare er helt på jordet. Det har vært et slags mønster for meg det der. Jeg går inn i noe med engasjement og optimsime, så blir jeg kjent med mennesker og så begynner jeg å trekke meg tilbake. Forventninger til meg selv og andre blir heftig store! Når jeg ikke møter mine egne forventninger er det mye enklere å bare skylde på andre.

Har en utfordring i det å kommunisere. Liker ikke å bli misforstått. Synes det er så inni h....etes frustrerende når jeg ser at andre ikke forstår hva jeg prøver å formidle, eller at noen setter seg over det jeg mener. Da er det greit å trekke seg inn i det beskyttende skillpaddeskallet og bli der en stund, for så å komme ut av det seinere med fornyet kraft. Slik det er nå, har jeg blitt tryggere på meg selv og står mere opp for meg selv enn noen gang. Er heller ikke redd for konfrontasjoner lenger. Så det er med fornyet kraft og mot jeg møter opp på sonen igjen for å være med.

Jeg er fremdeles veldig opptatt av de nordiske shamanistiske tradisjonene, som inkl runer, seid(selv om jeg ikke har fått praktisert det så mye) og sang. Veldig glad i mytelandet som lever her vi bor. Lager og risser runer, holder på å lage meg en flott stav og har min daglige praksis for å være i fri flyt. Liker å surre rundt i skog og mark sammen med tusser og troll. Enteogener er også et viktig redskap for meg.

Det var vel litt om meg...igjen. Skjønner hvis dere blir lei av at man bare kommer og går som en vill, men det er faktisk mer utfordrende for noen å være i sirkelen enn for andre. Ser frem til å være mer til stede. Árs ok fridar