Anonymous
Äh, förstår inte helt det här med att känna att man måste tillgi och bli sårad etc.. fukkit bara.
Om man inte låter saker och ting gå
inni (utan förstår och är kraft-full) i en har man heller inget att tilgi, folk är folk och gör som de gör uansett. Att de gör det mot mig... sure, why not. Det var väl min tur å få skiten. Men skit blir lätt lärdom, och det ska man tacka för.
GjenopprettetMedlem
Noen skit kan være vanskelig å tilgi. Det finnes mangeslags skit.Vi mennesker er nå skapt med følelser, i det indre også.
GjenopprettetMedlem
"trumman":
Om man inte låter saker och ting gå inni (utan förstår och är kraft-full) i en har man heller inget att tilgi, folk är folk och gör som de gör uansett. Att de gör det mot mig... sure, why not. Det var väl min tur å få skiten. Men skit blir lätt lärdom, och det ska man tacka för.
Enig med deg trumman, skulle bare ønske jeg fikk det til, hele tiden, for det ER lærerikt. Men jeg har også masse som må TILGIS, og der føler jeg, som andre har sagt her, at man må tilgi seg selv. Og det er som Ailo sa, det kommer tilbake, stadig mer subtilt.
Det som har vært viktigst for meg i den prosessen, er å komme så langt at jeg ser (og føler) hva jeg har lært, og at jeg kan se tilbake på ting og føle takknemlighet for at det skjedde med meg! Det er en lengre prosess enn trummans kraft-fullhet, og kanskje gir det en dypere forståelse og innsikt, jeg vet ikke.
En annen ting (kanskje en innsikt?) som har vært til verdifull hjelp for meg på veien, er forståelsen for at de som gjør meg vondt i dette livet, er læremestere som har påtatt seg den oppgaven før de gikk inn i dette livet, og at de gjør det utifra sin kjærlighet til meg (mitt vesen, ikke mitt ego), sånn at jeg kan få den motstanden jeg trenger for å kunne lære.(Huff, det ble kanskje en litt lang setning, men jeg håper dere skjønner.) Det var en forløsende opplevelse for meg ihvertfall, i mitt arbeide med å tilgi. Det den ikke omfatter (tror jeg) er meg og min tilgivelse av meg selv. Jeg synes da også at det er det vanskeligste, og at det ofte er det at jeg ikke klarer å gjøre opp med meg selv som holder meg igjen i prosessen mange ganger. Men man lærer vel
Hilsen Inger Lise
GjenopprettetMedlem
Livet må jo gå videre, uansett, kan ikke bære "ryggsekken" full av "skrot", til slutt blir det jo uoverkommelig( les: for tung). Tilgi med ord kan være lett;"ok, greit det, du er tilgitt", men så kretser vel tankene i saken likevel. Tror det er en hårfin balansegang med alt det innebærer. Vi alle er forskjellige, takler ting ulikt, noen tar alt til seg, noen tar det lettere. Sånn er vi bare, vi mennesker. Men hvis vi tar alt til oss, med oss i livet, så blir jo det uuholdbart.Har vi lært å bearbeide tingene, samt å gå videre etter hvert, så har vi lært en del,.Men egentlig er livet en" skole" fra begynnelsen til slutt.Ikke sant?
mvh sandra

GjenopprettetMedlem
Hei Sandra
Yepp! Og ikke alle lekser er like enkle å komme gjennom uansett hvilke metoder vi bruker.

Men når vi ikke kan se tilbake på ting som har skjedd oss fordi det gjør for vondt, har vi ikke tilgitt noe som helst. Da prøver vi bare å begrave det (tenker på noe av det som er blitt skrevet her i tidligere innlegg). Da vil vi få det om igjen og om igjen til vi tar tak i det, og det vil ofte danne seg mønstre utav det som er veldig vanskelig å komme ut av. Å tilgi er å heale, og å heale (tilgi) seg selv er det mange som har problemer med.
Jeg er sånn at jeg tar med meg alle mine opplevelser i ryggsekken min, men den har allikevel blitt lettere å bære, fordi jeg har omdannet den tunge energien i negative opplevelser, til lett energi i form av innsikt og lærdom. Disse vil jeg ikke kvitte meg med, for de er jo med på å gjøre sekken lettere

Det som tynget meg og holdt meg tilbake, har blitt mine hjelpere. Ja ja, det er ihvertfall min måte
Hilsen Inger Lise
Anonymous
Min erfaring med og tilgi meg selv og andre er:
og forstå hvorfor handlet jeg som jeg gjorde.. hvorfor gjorde andre mot meg det de gjorde..
Jeg må forstå for og tillgi.. og forstår jeg det ikke den ene dagen er jeg overbevist at en dag når jeg er moden nok,,kommet lengere i min utvikling da vil jeg forstå og tillgi..
VH
*Skapheksa* Inger Lise..

GjenopprettetMedlem
Hei Skapheksa
WOW, heter vi det samme??
Føler at din erfaring er veldig sann for meg og.
Hilsen Inger Lise

Anonymous
Joda vi er navnesøstre

Og for og få en dypere forståelse av det jeg skal tilgi.. har jeg brukt mange mange timer til sanse meditasjon ute i naturen.. (lytte lukte og se)
Først finne roen i meg selv .så kommer tryggheten og den dypere forståelsen..
Slik har det fungert hos meg..

GjenopprettetMedlem
Ja det gjør jeg og, men jeg bruker også musikk, og ikke sånn som ofte forbindes med det alternative og med meditering og sånt. Nei det blir for "pusete" for meg

Må ha noe som river for å få fram aggresjoner og sinne, så kan jeg gå ut i naturen etterpå, for da har jeg funnet noe å ta tak i.
Hilsen Inger Lise

GjenopprettetMedlem
I følge karmaloven kommer ting du har gjort tilbake til deg. Jeg tror at i det øyeblikk man forstår/tilgir hva et annet menneske har gjort mot en slipper begge fri. Følelser og refleksjon hører til i prosessen. Fordi man får forståelse for hvilke mekanismer/energier som skaper ulike situasjoner ser man årsaken til at andre/en selv handler som man gjør. Det er selvfølgelig ikke alltid like lett å se dette, noen utfordringer er større enn andre. Men uansett tror jeg at det som skjer har noe med en selv å gjøre. Vi er alle et
Lurer litt på om det å ignorere, la ting prelle av, kun observere uten å ta noe personlig kan være en måte å bryte ut av karmahjulet på. Muligens slippe fri. Eller hva Trumman, har du noe syn på det?
Lille Ulv
GjenopprettetMedlem
Det går vel en nemesis i alt? Ting kommer tilbake som en boomerang

Har faktisk sagt det en gang til min venninne som stridde mye med konflikter. Noen år senere ringte hun til meg og sa at jeg var rett i det jeg sa, nemlig at vedkommende som hadde gjort henne mye vond, fikk gjennomgå en del tunge ting i sitt liv. Ikke det at jeg ønsker noe vondt til noen, men det var merkelig( eller var det) at det skjedde mange år etter.Men som sag, livet er et merkelig fenomen, samt alle hendelser i livets løp.
mvh sandra