Anonymous
Lazy G:
Det er fint, mye av det du skriver og forteller. Du har fått en åpning og ser mye du ikke har sett før. La barnet utfolde seg, gleden, leken. Husk å jorde deg. Lær å bruke aggresjonen. Osv. Det er fint, flott.
Men det er DIN erfaring og opplevelse. Du kan ikke dytte det inn i oss.
Hva om du deler av det i en tråd, og holder det mer i bakgrunnen i andre tråder, slik som denne.
Jada, jeg kommer til å roe meg ned etterhvert. Fordi jeg skal kanalisere den kraften jeg har åpnet for til mine nye ideer og prosjekter. Og i tillegg vil jeg være tilbake på jobb i morra. Så da vil jeg bruke mer energi på disse tingene jeg har nevnt.
David: kanskje du tror du vet og forstår mye mer enn oss. Det virker sånn. Det er en felle. Vi er lei av maset. Det samme og det samme, ommat og ommat. Det er heller ikke nødvendig å forsvare det samme hele tiden. Dette er ingen debatt. Det er din messing om det samme hele tiden.
Jeg får opp Janteloven når jeg leser dette. Jeg har sagt at jeg vet snev av sannheter - det gjør du også. Så det var bare kanskje i ditt sinn,som du skriver her.
Men uendelig repetering er kjedelig ja. Og jeg gleder meg til å bruke mer kraft,overskudd og energi på de ideer og prosjekter som har poppet opp i min bevissthet de siste ukene.
Anonymous
"Villbjørn Ulvberg":
"Alvar Horst":
Oooops! Underordning???
Nei, definitivt ikke. Er du gal? 
Jeg er småkonge og underordner meg ingen. Trapezoid struktur for meg takk.
How does the Trapezoid structure relate to being a sovereign individual? I'm probably wrong but it sounded to me as though it could be the sign for some sort of Church of Something or the other. Is there a philosophy based on its geometry? What is the symbolism behind it if any or does it refer to your becoming set in your ways? ..... Or? Or? Or?
Villbjørn Ulvberg
Aha! Ja, det får jeg også vanskelig til å stemme.., jeg har med andre ord skrevet feil, takk for korreks.
Korrekturleseren min er på ferie, eller har rømt? Det jeg tenkte på, og skulle ha skrevet, var trunkert pyramidialsk;
http://images.google.com/images?client=opera&rls=en&q=truncated%20pyramid&sourceid=opera&ie=UTF-8&oe=UTF-8&um=1&sa=N&tab=wi
Og ja, det er en gjeng med forvirrede "satanister" som driver en eller annen "Church of Trapezoid, standard amerikansk BS antar jeg, uten å bruke mere tid på det.
De fire sidene på den trunkerte pyramiden representerer elementene ild, luft, vann og jord.
http://www.mathaware.org/mam/00/master/ ... gure12.jpg[/img]
Pyramiden over den representerer elementet spirit, og derfor altså usynlig, imaginær. Spesielt Pyramidionet, det tenkte punktet på toppen, som alle de fire elementære strålene springer utifra, representer spirit.
Men i denne sammenhengen er det parallellen som makt/organisasjonsstruktur som er aktuell.
En trunkert pyramidial struktur tilsvarer for å si det enkelt, såkalt "flat struktur", i motsetning til den hierarkiske.
Man finner det i anarkistiske organisajonssstrukturer, ( teoretisk). Men i praksis utkrystalliserer det seg hierarkiske strukturer innenfor den flate strukturen, fordi de som ansees som best skikket av de aktive elementene på den trunkerte pyramiden, vil allikevel utkrystalliseres som ledere i kraft av seg selv, personlig autoritet som følge av den tillit de nyter. Altså naturlig utvelgelse.
I de flate strukturene jeg kjenner til, har det allikevel markert seg klare ledere. Dette er en noe løsere organisajonsform enn den mer rigide, ytre hierarkiske, og peker kanskje mer i retning av koallisjoner og føderasjoner, der de enkelte elementene beholder sin suverenitet innenfor føderasjonen eller koallisjonen.
Historisk sett fungerte småkongeveldet i gamle Norrøna, samlet sett som en trunkert pyramide, hvor de enkelte småkongene balanserte hverandre, og ingen ville ha en overkonge. Allikevel i mange saker, var gjerne en av dem leder, i kraft av sine egenskaper, og tilliten fra de andre.
Jeg har også mistanke om at siidaenens historiske organisasjonsstuktur kan ansees som trunkert pyramidialsk.
Hadde den vært pyramidial, eller hierarkisk i det ytre, ville det ha kunne danne grunnlag for å danne en sentalmakt. Mulig jeg er på tynn is nu.
EU- fungerer etter mitt syn som en trunkert pyramidisk stuktur, attpåtil roterende, mens det 3.Rike hadde en særdeles rigid hierarkisk struktur, der lederens, pyramidionets, svakheter fikk fritt spill.
Blitz, på den annen side fungerer krystallklart etter det trunkerte pyramideprinsippet, noe som også i den sammenhenger er en stor fordel med tanke på potensielle juridiske anslag mot dem.
Men, som det paradokset med den naturlige utvelgelsen av leder innenfor den flate strukturen, finner man på den annen side at innenfor strukturer som er hierarkiske i det ytre, at de allikevel ofte fungerer som trunkerte pyramider.
Regjeringskoallisjonen vår av idag, funger faktisk ikke heller så langt unna. Riktignok er det en som er størt, men den er helt avhengig av de andre partnerne i koallisjonen for å regjere. Således dannes det grunnlag for å opprettholde en suverenitet for alle partene, selv om en av dem har hegemoniet.
I en sammenheng som en spirituell organisasjon, i det ytre, eller imaginær, vil man allikevel konfronteres med at den gjerne er bygget omkring en leders inspirasjon, tanker og vilje, og er således linket til denne, og kan ikke eksistere uten.
Man kan foreksempel kuppe en demokratisk organisasjon, men man kan ikke kuppe en business, uten å eie den. Og det å eie den, kan også være det å ha skapt den, skaper den, og er den drivende kraften i den.
Slavereligioner har strenge hierarkiske strukturer, så som kirken, alle disse indiske sumprottene (guruene), som faktisk krever åndelig underkastelse av sine "disipler". Etter mitt syn er dette et trogldytisk syndrom, mer eller mindre i ferd med å miste taket i land der befolkningen er mere opplyst, og nyter større individuell frihet.
med andre ord. En trapezo...unnskyld, feil igjen, for å sette det på spissen, en trunkert pyramidisk struktur, avler i støøre grad frie, selstendige og suverene ånder (les mennesker), mens hierarkiske strukturer avler slavesjeler, ufrie treller som ikke blir verken trenet eller skikket til åndelig selvstendighet. Men evolusjonen går ujevnt og individuelt, og flesteparten av menneskeheten antar jeg ennu har et godt stykke igjen før de er modne for å våge å stå fritt, man løper gjerne tilbake til de trygge lenkene.
Angsten, skammen og skylden som er jaget inn i menneskene via kirken og krisedommen, er noe som holder mennesken i lenkene. Ikke noe er så skremmende som åndelig frihet? Så jeg innser at størsteparten av menneskeheten fremdeles er på trellestadiet, og ikke er skikket for åndelig suvereneitet eller selvstendighet, de velger selbv å være slaver, så for min del er det helt greit at de holdes på plass i en hierarkisk struktur.
Jeg snakket om min egen rolle, og jeg praktiserer trunkert pyramide, og det fungerer utmerket, hva trellene gjør, er deres eget problem. Viljen til å stå opprett, og ikke krype, må vokse fram, det er en indre utviklingsprosess som tar tid, den er også temmelig krevende. Faktisk tviler jeg på at det er aktuelt for mer en enn brøkdel av menneskeheten om gangen. Resten duger bedre til andre ting. Som å grave, å bære, og bli fortalt hva de skal gjøre. :lol: ( setter det på spissen for moro skyld... :lol: )
Så det er en individuell affære. Som å kunne frælse seg selv, uten å kunne frelse de andre, for det er en personlig indre utviklingsprosess. Selvfølgelig er det dem som har mye bedre løsninger enn meg, and so what? I did it my way.
http://www.youtube.com/watch?v=sEbgB6X6S5c
Så, Herr Villdyr, takk for at du er våken og gjorde meg oppmerksom på svadaen min i den posten. Jeg lar det allikevel stå uten å korrigere, for å vise at det gjør ingen ting å gjøre helt avsindig absurde små feil. Ædda-bædda!
GjenopprettetMedlem
"Alvar Horst":
"Stridshjelp":
Det du sier her, alvar minner meg om et utrolig flott sitat av Søren Kierkegaard, som går noenlunde slik:
Al sann hjelpen, og all god hjelpen baserer på at man først underordner seg den andre , forstår det den forstår, ser det den ser, for så å lede veien videre.
Det er noe med ydmykhet for den andre, og det å være lydhør for den andre. Se hva som er det virkelige problemet i stedet for det man tror er problemet. Jeg skal prøve å søke etter en link og legge inn her med den fulle teksten.
Mvh Stridshjelp
Oooops! Underordning???
Nei, definitivt ikke. Er du gal? Jeg er småkonge og underordner meg ingen. Trapezoid struktur for meg takk.
( lagt til senere: trapezoid er helt feil begrep, det riktige skal være trunkert pyramidisk, noe som korrigeres i en post lengre ned på siden... )
Men tar selvfølgelig signalene og lar meg lede av dem som er bedre skikket enn meg på sine områder, helt klart.
Sjefsgaupa foreksempel, man den krever ikke underkastelse... Bare klarhet i styrkeforholdene, og der gidder jeg ikke engang å prøve å bryte imot, det har ingen hensikt.
Ydmykhet kommer man ikke utenom uansett, men det er definitivt ikke det samme som underordning.
Men takk for innspill, og den gode intensjon. Ha en fin Stridshjelpdag.
Alvar,då eg fekk personleg melding av deg om å stikke hovudet opp i ræva eller krype etter,gjorde eg det valget at eg sjølvsagt ikkje ville krype.Not me ,either...(og du stengte jo for PM fra meg)
Var det noko gale eg sa denne ulykksalige fredagen?
Det var egentleg synd,for eg tykte me var inne i ein god periode,til oss å vere?
Eg har hatt helg uten pc,men har jo lurt litt på kor lite som skal til for at me plutseleg har non-kommunikasjon,og det er jo synd.
Eg liker heller ikkje å legge ord eller eigenskaper i munnen på folk,men av og til får ein lyst til å prøve,fordi ein vil forstå meir.....
Eg er ingen stor moralist,til det har eg gjort for mange feil sjølv.
Men eg set spørsmål ved et forum der tråder som ikkje er direkte uhumske blir sletta uten et sukk,av grunner som eg i allfall ikkje skjønner.
Håper framleis Ying og Yang kan snurre til grått,av og te`.
Anonymous
"Dj David Spirit of Laughter":
David: kanskje du tror du vet og forstår mye mer enn oss. Det virker sånn. Det er en felle. Vi er lei av maset. Det samme og det samme, ommat og ommat. Det er heller ikke nødvendig å forsvare det samme hele tiden. Dette er ingen debatt. Det er din messing om det samme hele tiden.
Jeg får opp Janteloven når jeg leser dette. Jeg har sagt at jeg vet snev av sannheter - det gjør du også. Så det var bare kanskje i ditt sinn,som du skriver her.
Jeg har sagt jeg ikke skal si mere her, men føler det er riktig å å belyse tankene mine.
Jeg kan se av ordbruken min at du tenker janteloven, David. Så det tar jeg til meg. Det var ikke det som var i mitt sinn. Vi har alle snev av sannheter, den er jeg helt med på. Jeg skal prøve å forklare hva som opptar meg litt vedrørende den energien som blir lagt for dagen gjennom deg.
Det er noe som kalles overmot. Man kan bli ruset av livet og den fantastisk energien og innsiktene som strømmer igjennom en. Det er kanskje det største man kan oppleve på jord. Alt går på skinner, og man føler seg usårlig, maktfull. Man kan bli oppblåst og oppfyllt av sin egen verden. Evnen til ekte refleksjon fordamper gjerne, da man jo er den som
har perspektivet.
Man blir modig, ja overmodig. Da kan det være fare på ferde, for man møter ikke verden utenfor sin egen på dens premisser, men kun utifra ens egne premisser. Før eller siden kræsjer det.
Det handler om å kunne justere sine energier, lukke og åpne i passende doser, alt ettersom. Justere flammen, så å si. Dette er først og fremst viktig i forhold til seg selv, for å kunne leve balansert i verden.
Håper dette ble litt begripelig. Jeg er ikke i noen slags kamp med deg, ikke provosert, ikke sint. Ønsker ikke å duellere med deg. Hva som enn var din hensikt med denne tråden, føler jeg ikke har ressonans til meg.
Det var lagt ut noen forventninger om å skape storm eller debatt, og man møter gjerne reaksjoner utifra ens egne forventninger. Men det var ikke det som var min intensjon. Så det hele ble litt forvirrende for meg, da jeg ikke kjente til 'kampmodusen' du var i. Nå syns jeg at bildet er klarere, og jeg er noenlunde fornøyd med hva jeg har formidlet her.
GjenopprettetMedlem
"Lazy Gracey":
"Dj David Spirit of Laughter":
David: kanskje du tror du vet og forstår mye mer enn oss. Det virker sånn. Det er en felle. Vi er lei av maset. Det samme og det samme, ommat og ommat. Det er heller ikke nødvendig å forsvare det samme hele tiden. Dette er ingen debatt. Det er din messing om det samme hele tiden.
Jeg får opp Janteloven når jeg leser dette. Jeg har sagt at jeg vet snev av sannheter - det gjør du også. Så det var bare kanskje i ditt sinn,som du skriver her.
Jeg har sagt jeg ikke skal si mere her, men føler det er riktig å å belyse tankene mine.
Jeg kan se av ordbruken min at du tenker janteloven, David. Så det tar jeg til meg. Det var ikke det som var i mitt sinn. Vi har alle snev av sannheter, den er jeg helt med på. Jeg skal prøve å forklare hva som opptar meg litt vedrørende den energien som blir lagt for dagen gjennom deg.
Det er noe som kalles overmot. Man kan bli ruset av livet og den fantastisk energien og innsiktene som strømmer igjennom en. Det er kanskje det største man kan oppleve på jord. Alt går på skinner, og man føler seg usårlig, maktfull. Man kan bli oppblåst og oppfyllt av sin egen verden. Evnen til ekte refleksjon fordamper gjerne, da man jo er den som har perspektivet.
Man blir modig, ja overmodig. Da kan det være fare på ferde, for man møter ikke verden utenfor sin egen på dens premisser, men kun utifra ens egne premisser. Før eller siden kræsjer det.
Det handler om å kunne justere sine energier, lukke og åpne i passende doser, alt ettersom. Justere flammen, så å si. Dette er først og fremst viktig i forhold til seg selv, for å kunne leve balansert i verden.
Håper dette ble litt begripelig. Jeg er ikke i noen slags kamp med deg, ikke provosert, ikke sint. Ønsker ikke å duellere med deg. Hva som enn var din hensikt med denne tråden, føler jeg ikke har ressonans til meg.
Det var lagt ut noen forventninger om å skape storm eller debatt, og man møter gjerne reaksjoner utifra ens egne forventninger. Men det var ikke det som var min intensjon. Så det hele ble litt forvirrende for meg, da jeg ikke kjente til 'kampmodusen' du var i. Nå syns jeg at bildet er klarere, og jeg er noenlunde fornøyd med hva jeg har formidlet her.
Vil bare nevne noe om dette innlegget fra Lazy
Jeg synes det viser hvordan vi kan være åpensinnet, ta til seg lærdom og se ting fra flere sider.
Noen ganger skriver man ting utifra " the heat of the moment" ...etterpå kan man se at det kanskje ikke var sånn man hadde tenkt.
Det har nok alle gjort en gang, eller flere.
Vi sitter jo alle foran pC skjermer, og kan ( normalt ) ikke sanse sinnstemninger gjennom skjermen.
Da er det fint at man kan rette opp diverse kommentarer etterpå .
Et åpent sinn
Godta hverandre som vi er . Det kommer alltid de personene som utfordrer noe i deg.
Vi har alltid et valg om vi tar det "personlig" , eller om vi tar til oss det som blir sagt på en positiv måte. Noe vi kan ta med oss videre som en ny læring .
Bra innlegg, miss Lazy Gracey . Du har kommet langt .
GjenopprettetMedlem
"Lazy Gracey":
Det er noe som kalles overmot. Man kan bli ruset av livet og den fantastisk energien og innsiktene som strømmer igjennom en. Det er kanskje det største man kan oppleve på jord. Alt går på skinner, og man føler seg usårlig, maktfull. Man kan bli oppblåst og oppfyllt av sin egen verden. Evnen til ekte refleksjon fordamper gjerne, da man jo er den som har perspektivet.
Man blir modig, ja overmodig. Da kan det være fare på ferde, for man møter ikke verden utenfor sin egen på dens premisser, men kun utifra ens egne premisser. Før eller siden kræsjer det.
Det handler om å kunne justere sine energier, lukke og åpne i passende doser, alt ettersom. Justere flammen, så å si. Dette er først og fremst viktig i forhold til seg selv, for å kunne leve balansert i verden.
Takk! Amazing Gracey
Denne Følelsen har jeg fått kjenne på endel ganger... Jeg tar "helt" av og ofte med påfølgende nedtur - Ikke enkelt fordi jeg rett og slett elsker å være naturlig høy. Jeg ønsker å leve for alle mulighetene/gledene livet byr på. Det å skape vinn, vinn situasjoner er ikke alltid like enkelt og jeg tror at noe av grunnen til at det noen ganger går galt er fordi man mister noe av sidesynet og da vil ikke de man samhandler med føle seg likeverdig i prosessene.
Jeg tenker at det som kan føre til at man lykkes med gjøre de rette justeringene er at man er våken for at man ikke kritiserer person, men sak og nettopp dette er en stor utfordring fordi man er så engasjert.
Helt klart en balansekunst og unngå å bli "flambert"
Anonymous
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... 2&Itemid=1
Veldig fin artikkel som oppsummerer mye av det som har blitt skrevet her på Sjamansonen - ikke bare i denne tråden. Man lever ut endel roller fra ens indre....positivt og negativt...lyst og mørkt...treningssone ja. Og Kristin sin artikkel har solide refleksjoner i seg etter min mening.
Jeg trigger noe her - du trigger noe der som jeg blir trigget av. Alle trigger noe i seg selv og i andre....
vi spiller mange forskjellige roller
fra vårt indre kaos eller balanse
ubevisst eller bevisst
ubevisst der og da - bevisst senere er vel en vanlig mantra
behov for å spille ut roller er fint og naturlig
og leke og være alvorlig i ett er også fint og naturlig
trigg - trigg - trigger - trigger - triggy - triggy
Jeg lærer mye av å spille ut det som er i meg
og andre speiler via sine motsvar og sånt
men det handler om å være bevisst på hva som er klinten og hveten
ikke alltid lett
det er en kunst som må erfares og leves ut
spille mange forskjellige roller
få vekk den hypnotiserende masken her og der
rollespill
Jeg skal dele med Sjamansonen bilder fra Espiritu De Anaconda. Det blir fint.