Sjaman.com – Forumarkiv

Dette går ut på å stille spørsmål, som gjør at dere MÅ ta en innsikt i dere selv. Hvor privat eller ikke det skal være,
avgjør dere selfølgelig selv. Jeg stiller nå et spørsmål, og dere svarer. Alle kan svare, alle kan stille spørsmål, og alle kan svare på det spørsmålet som treffer mest. Om dere nå skjønner hva jeg mener!...

Det er lov å svare i dikt, i tekster, i bilder med eller uten ord, ALT er lov!
Men fint om dere også slenger med et spørsmål, så insiktsleken kan gå videre!

Vel...Jeg begynner med....hvis det var èn ting du ville forandre på/med/i deg selv i dag, hva ville det ha vært?

Hmmm... skal vi se... Sola skinner fra skyfri himmel, nødvendig husabeid er unnagjort - Jeg ville stengt av denne h****** pcen, tatt meg en kald pils fra kjøler'n, slengt meg på plenen og latt humla surre 



Nynner til; Love is my religion med unge Ziggy Marley... Tenker; God idè! Good bye - Go fredda 




Ups - glømte tromma - Ha det fint alle sammen - Hiiihaaaa

Å leve i ren kjærlighet til alt (inkl. dikt og jabbing  ) skulle jeg ønske at jeg fikk til. Jeg har mye å jobbe med og overlater gjerne ordene videre til Kahlil Gibran fra boken "Profeten" der han sier noen vakre ord om kjærligheten :

Når kjærligheten gjør tegn til deg,
så følg ham.
Selv om hans veger er vanskelige
og bratte.
Og når vingene hans folder seg over deg,
så trykk deg inntil ham,
Selv om sverdet han skjuler mellom fjærene,
kan såre deg.
Og når han snakker til deg, så tro på
ham.
Selv om hans stemme kan knuse dine drømmer
slik nordavinden legger hagen øde.

For selv når kjærligheten kroner deg,
vil han korsfeste deg. Selv når han lar deg vokse,
gjør han deg også mindre.
Selv når han stiger opp til dine høyder og kjærtegner
dine spinkleste grener som skjelver i solen
skal han også klatre ned til dine røtter og ruske i dem
der de klynger seg til jorden.
Som kornaks samler han deg opp i seg selv.
Han tresker deg for å få deg naken.
Han sikter deg for å frigjøre deg fra ditt skall.
Han maler deg Hvit,
han elter deg myk ;
Og så er du beredt for hans hellige ild,
så du kan bli til hellig brød under Guds hellige fest.

Alt dette skal kjærligheten gjøre med deg, så du lærer
å kjenne ditt hjertes hemmeligheter og gjennom den
lærdommen bli en del av Livets hjerte.

Men hvis du i din frykt bare søker kjærlighetens fred og
kjærlighetens gleder,
Da er det bedre du skjuler din nakenhet og går ut av
kjærlighetens dør.

Ut i den verden hvor årstidene ikke skifter, og hvor du skal
le, men ikke all din latter, og hvor du skal gråte, men ikke alle
dine tårer.

Kjærligheten gir ingenting annet enn seg selv og tar ingenting
fra annet enn seg selv.
Kjærligheten eier ikke og kan heller ikke eies;
For kjærligheten er nok i seg selv.

Når du elsker, skal du ikke si "Gud er i mitt hjerte" men heller,
"Jeg er i Guds hjerte".
Og tro ikke at du kan bestemme kjærlighetens veier, for hvis kjærligheten
finner deg verdig, bestemmer den din vei.

Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å fullføre seg selv.
Men hvis du elsker og føler trang til å ha ønsker :
Å svinne bort og bli som en rennende bekk som synger sin melodi
om natten.
Å kjenne smerten ved for mye ømhet.
Å bli såret av din egen forståelse av kjærligheten.
Og blø villig og med glede.
Å våkne opp ved soloppgang med t bevinget hjerte og takke for
en ny dag med kjærlighet;
A hvile ved middagstid og meditere over kjærlighetens
ekstase;
Å vende hjem om kvelden med takknemlighet;
Og så å sovne med en bønn for den elskede i hjertet
og en lovsang på leppene.

Kan det sies vakrere ?   :innocent2:

Stafettpinne-spørsmålet må bli "Hva angrer du mest på hva du har gjort i livet og hva har du lært av det ? "

Jeg får dele svakheten offentlig en annen gang... Dørstokkmilen hoppet jeg over og gikk!

Wow sier jeg bare...både til Ceno og Geronimo....  :wub:  :eusa_clap:

Kos deg i helgen nå Ceno...og Geronimo?...Du er allerede full av kjærlighet.
Takk for nyyydelige ord.

Men ...kremt.....dere la ikke inn nye spørsmål da?  

takk , Geronimo for vakkert dikt.


Jeg ønsker å ta i mot kjærlighet, uten vanskeligheter

fra meg selv
og andre

( jobbes med saken...hehe )




Hvorfor er det så vanskelig å ta imot , men så lett å gi ?

Stafettpinne-spørsmålet må bli "Hva angrer du mest på hva du har gjort i livet og hva har du lært av det ?

Stafettpinnen fra Geronimo!

Jeg angrer nok på mye, men det jeg kanskje angrer mest på, er at jeg i løpet av livet har LATT meg hindre i å gjøre det jeg har ønsket, tro på det jeg har trodd på...Osv....Enten av meg selv, eller andre.

Det jeg har lært av det, er at det er MITT LIV, jeg må selv ta egne valg og utføre egne handlinger, tro og ansvar.
Det er kun på denne måten man finner ut hvem man virkelig er, og blir kjent med sitt indre.

Hvorfor frykter du mørket? Hva er skummelt med det?

"Hva angrer du mest på hva du har gjort i livet og hva har du lært av det ?

Jeg angrer aldri noe jeg har gjort...
Men jeg har ikke alltid gjort, det ultimate    og det gjer myyye erfaringer å läre av 



Eller skulle jeg ha svart på mörke?
Men jeg frykter ikke det...

Jeg har gjordt så mange feil
Jeg har hatt det vondt
Vært godtroende
Vært feig
Vært hardtarbeidende
Jeg har bedøvd og distrahert meg selv så mye
Mye angrer jeg
Mye ønsker jeg var anderledes
Mye ønsker jeg å forandre

Men når alt kommer til alt, så ville jeg ikkke endre noen ting
Dette er min vei
Og på sin måte så er den perfekt

Varme tanker

"Silva":


Hvorfor frykter du mørket? Hva er skummelt med det?

Jeg fryktet mørket før...nå er jeg på vei til å sette pris på mørket.
Det var vanskelig for meg å gå inn i mørket...

Nå har jeg en kraftfull hjelper , som hjelper meg å se det skjulte . Det er ikke så skremmende lenger.

For min del henger det mye sammen med en kombinasjon av tidligere liv opplevelser, og opplevelser i barndommen hvor jeg så ting om kvelden ....andre ikke så , og som skremte meg. 

Mitt spm ( prøver igjen...hihi )  Hvorfor er det så vanskeligere å ta imot  kjærlighet , enn å gi ?

"Malaika":

Mitt spm ( prøver igjen...hihi )  Hvorfor er det så vanskeligere å ta imot  kjærlighet , enn å gi ?

...kanskje man føler at man ikke fortjener den kjærligheten man får ? Det er lettere å gi kjærlighet til andre enn kjærlighet til seg selv...vi vokser opp med foreldrenes trossystem og et samfunnstrossystem...en tro som er gjeldene når det gjelder samfunnstrossystemet er "janteloven"...i tillegg har vi de trossystemene som foreldrene har fått i sin tid, basert på religion og moral - som de gir videre til oss...huff...tror ikke at alt det der er bra for kjærligheten til seg selv...vel, jeg bare undres...

Jeg vil prøve svare Malaika. En ting som slår meg, er at når du tar imot kjærlighet, så blottstiller du deg, du er åpen og sårbar. Det er nært og personlig, intimt. Det er fokus på deg selv.
Mens når du gir, handler du, og beveger bortifra deg selv. Særlig kvinner tror jeg har dette i seg, vi skal bare gi, og er ikke verdig å ta imot. Vi har ikke virkelig lært å elske oss selv, derfor er det vanskelig å ta imot  fra andre.

Så for å svare på Silvas første spørsmål, hva ville jeg endre. Da ville jeg endre dette, slik at jeg både kunne gi og ta imot på en åpen, ekte og helhjertet måte, i balanse med meg selv. jepp.

Takk til deg, geronimo for Gibrans flotte ord. Den er en av mine favoritbøker enda.

Hvorfor er det så vanskeligere å ta imot  kjærlighet , enn å gi ?

Jeg siterer Geronimo:

kanskje man føler at man ikke fortjener den kjærligheten man får ?
Det er lettere å gi kjærlighet til andre enn kjærlighet til seg selv

Så tror jeg også...
Jeg har et fortid da jeg ikke elskede meg selv... og det vaer nok sånn da...
Og andre menneskjer ble glad og det sag man ju... selv fikk man angst...
Men ikke lengre

Hvis du fikk beholde kun, en eneste sak... va skulle det vara?

"Lie":

Hvis du fikk beholde kun, en eneste sak... va skulle det vara?

...jeg vil beholde LIVET mitt lenge...jeg har så mye å lære, så mye erfaring som skal lagres, så mange tårer som skal felles, så mye latter som skal oppleves...så gi meg livet - i mange mange år fremover - alt annet er for meg uvesentlig.

"Lie":

Hvis du fikk beholde kun, en eneste sak... va skulle det vara?

Livet mitt absolutt..!!.. Det er det dyrebareste jeg har..
Uten livet mitt er jeg tom..
Uten livet mitt er jeg ikke!!

evt. spørsmål: 
Hvis mitt liv er ødelagt, kan jeg få et nytt ett?
Eller finnes det i det hele tatt noe annet en livet selv?
Kan det å være bevist sammenlignes med å kalle seg i livet?
Hvis man ikke er bevist, er man da ikke i livet?


mvh jimango

Jo det er klart... men jag såg ikke livet som en sak... 

Hvis jeg fikk beholde en sak/formål/ting... så vit jeg ikke hva jeg skulle velge.
Det var derfor jeg spörte...

Kanskje min ergonomiske pute? Jeg har den med "hvor jeg går" (dog ikke under armen på fjelltur  )

Ja nettopp Lie, Bare én sak...ja det må bli laptop'en. Så kan jeg kommunisere med dere fortsatt.
Og skrive sprø dikt så lenge jeg lever.

Da vile jeg beholde det som har vært,det som er nå og det som kommer

"Lie":


Hvis du fikk beholde kun, en eneste sak... va skulle det vara?

Det måtte bli bøkene mine. Jeg overlever ikke uten bøker.

"Lie":


Hvis du fikk beholde kun, en eneste sak... va skulle det vara?

Tromma mi!!


Hva er din største lidenskap i livet?

Sveising er lidenskap for meg,

Da er jeg sveiseflammen og stålet som flyter og ingenting annet enn det
Vanvittige energimengder, øyeblikk og presisjon
balansere helt på kanten mellom det å skape og total ødeleggelse

....men det er så alt, alt for lenge side sist....

"Fønix":

"Lie":

Hvis du fikk beholde kun, en eneste sak... va skulle det vara?

Det måtte bli bøkene mine. Jeg overlever ikke uten bøker.

Oppmuntrende utsagn for meg, Fønix! (Men: kan 30.050 bøker regnes som "en eneste sak"??)
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... 4#msg55264

"Passopp":

Det måtte bli bøkene mine. Jeg overlever ikke uten bøker. [/quote]

Oppmuntrende utsagn for meg, Fønix! (Men: kan 30.050 bøker regnes som "en eneste sak"??)
[/quote]

Bøker
veier
tonn
av kilo

boktonn binder en til stedet

vurderer å brenne mine
for å kunne fly fritt som fuglen

men samtidig..

bøker
veier
tonn
av innsikt

kan jeg klare meg uten dem?

Nå blir det å lese norrøn mytologi. Fant den gamle og den yngre Edda i bokhyllen. Gleder meg.

"Passopp":


Oppmuntrende utsagn for meg, Fønix! (Men: kan 30.050 bøker regnes som "en eneste sak"??)
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... 4#msg55264

oiii, så mange bøker. Jeg hadde vært i himmelen med så mange.