Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Rett før jeg kjørte nordover sist sommer var jeg en tur hos Eirik Myrhaug. Han sa bl.a.: "Du skal treffe en musiker med hestehale i sommer." Erfaringen tilsier at det Eirik sier er riktig, så jeg satte kursen nordover og var spent på hvem nå dette ville vise seg å være. Først og fremst skulle jeg på Riddu Riddu, og dette året hadde jeg også meldt meg som frivillig der, og jeg gledet meg til det.
De av dere som fulgt min Riddu-tråd på forsommeren, vil huske at jeg hadde avtalt med Cenobit at jeg skulle kjøre innom Harstad og hente han der - hvilket jeg gjorde. På forhånd hadde jeg blitt gitt en drøm hvor jeg kjørte innom og hentet en mann som satt og ventet - ferdig pakket til tur - og det var akkurat det som skjedde med Cenobit, og for meg så ble den drømmen et tegn på at det var riktig å hente han - vi skulle møtes!
Det første som skjedde da vi satte kurs nordover sammen, var at vi hadde ikke kommet lenger enn få hundre meter da Ceno sa : "Vi må stoppe her i 5 min. - skal bare ned i fjæra en tur" - og han spratt ut av bilen og ned i fjæresteinene. Like etterpå var han tilbake med et stort smil og favnen full av ørnefjær! Jeg bare måpte! Er det mulig? Plutselig hadde vi ørnefjær overalt!
Vi hadde noen kjempefine dager sammen og en fantastisk tur nordover. Da vi nærmet oss Skibotn ringte telefonen min - det var Riddu-kontoret som lurte på om jeg kunne tenke meg å jobbe som festivallederens privatsekretær noen dager. Jeg trodde ikke mine egne ører! En ønskesituasjon!
"Privatsekretær" har i mange år vært mitt yrke, og jeg visste at jeg ville komme til å gjøre en god jobb. Jeg var på "rett hylle", så jeg takket Gud for muligheten og vi ga gass - full fart fremover!
Vi ankom Riddu Riddu mandag kveld, og jeg startet jobben med en gang. De neste 3 dagene var det full aktivitet - 250 km/timen - noen vanvittige dager som jeg ikke for noen pris ville unnvært. Mitt i alt virvaret og jobbinga hadde jeg glemt en ting : "musikeren med hestehale". Riktignok hadde jeg spurt hjelperne mine den første kvelden der oppe - om hvorvidt det var i løpet av denne uken på Riddu jeg ville møte denne musikeren - og de sa ja, men... jeg hadde som sagt glemt det, og da han dukket opp fikk jeg ham "midt i panna" - hvis jeg kan bruke det uttrykket...
Tilfellet hadde det slik, at gjennom jobben som sekretær fikk jeg ansvaret for et av foredragene som skulle holdes på torsdag ettermiddag. Foredragsholderen het Silverbird - en gammel indianer. Det var alt jeg visste, og arbeidspresset var så stort at jeg fikk aldri anledning til å gjøre noe grunnarbeidet i.f.t. å sjekke ut hvem Silverbird var. Så jeg møtte han med blanke ark.
Da tidspunktet for foredraget nærmet seg, beveget jeg meg mot lavvo'n der dette skulle holdes. Mot meg kom en gammel indianer. I samme øyeblikk som jeg møtte øynene hans forsto jeg at dette var "min musiker med hestehale". Vi hadde et fantastisk møte, og universet la til rette for at vi kunne tilbringe tid alene sammen. Jeg fortalte han om Eirik og "musikeren med hestehale" - han bare smilte - kastet på hodet så det lange håret flagret og sa : "Jamen jeg har jo ikke hestehale."
Hadde ikke jeg - få dager tidligere - blitt fortalt en historie om et sjelemøte min venninne hadde hatt, så hadde ikke jeg skjønt noen ting av det som så skjedde. For da vi etter et par timer gikk hver til vårt, da kom gråten. Fra dypet av min sjel - langt der inne et sted - og den var voldsom og ikke til å stoppe! Det var helt vanvittig. Jeg gråt og gråt så "hjertet skulle briste" - det ville ingen ende ta. Skremmende i øyeblikket, men jeg skjønte at dette var mitt sjelemøte, og lot gråten fosse. Det var nødvendig. Litt pinlig da - være på festival med masse glade mennesker overalt - og gå blant dem å strigrine, så jeg søkte ly på kontoret - løp hulkende inn dit og havnet rett i favnen og ved barmen til "ho mor" - en trygg og god samekvinne - i kofte - som lot meg gråte ut! "Buhu" kofta di - sa jeg på et tidspunkt da snørr og tårer hadde satt sine tydelige spor på hennes barm. "Det gjør ingen ting" sa hun - "det er hverdagskofta!"
For å gjøre en lang historie kort, så fikk jeg nå bruk for ørnefjæra Ceno hadde hentet til oss. Den største og fineste fjæra ga jeg til Silverbird neste morgen da han holdt et innlegg om den nye boka han hadde skrevet. Han satte fjæra rett i håret. Den passet perfekt! Resten av fjæra ble delt ut til venner - og alle satte dem i håret, så vi var en fin "ørnegjeng" der denne sommeren! Takk igjen kjære Cenobit - for at du fulgte din intuisjon og hoppet ned i fjæra etter fjæra!
Det som videre skjedde var at den søndagen - den siste Riddu-dagen - da våknet jeg ved at det tikket inn en melding på mobilen min. Det var en forespørsel til meg om ikke jeg kunne lage istand til et seminar med Silverbird her hjemme på låven min. Jeg takket selvfølgelig ja - en ære - og jeg håper å få organisert det denne våren/forsommeren.
Men...
først må jeg rydde låven - så må jeg bygge en stooor lavvo. For jeg regner med stooorinnrykk - og jeg gleder meg stoooort!
http://www.silverbird.us/Site/Welcome.html
Hexedoktor'n
GjenopprettetMedlem
Du må gi beskjed om hvem hva hvor og når....
GjenopprettetMedlem
For en herlig historie!
GjenopprettetMedlem
Takk Bluestorm -
Det var en herlig opplevelse!
Jeg skal gi beskjed Rani -
hadde tenkt å legge ut nærmere detaljer her -
i tilfelle noen av sonens medlemmer har lyst til å delta.
Alle er selvfølgelig mer enn hjertelig velkomne!
Her er nok av plass til både store, små og firbente.
Stedet er Hvasser (Tjøme - Vestfold)
- og jeg håper å få det til etter 17- mai og før St. Hans.
Sannsynligheten taler for at det blir en helg - fredag til søndag.
Hexedoktor'n
GjenopprettetMedlem
Der fikk jeg lese ( nesten ) hele historien! Har ikke jeg sett bilde av Silverbird med hestehale et sted, forresten? (Kanskje jeg har drømt det
)
GjenopprettetMedlem
Du får komme å drikke kaffe
så skal du få alle detaljene!
Hexedoktor'n
GjenopprettetMedlem
Hjertelig takk - it's overdue!
GjenopprettetMedlem
Oh Yea!
GjenopprettetMedlem
silverbird har reist rundt i Norge en stund.
Du så bilde av ham i Sandefjords blad i forbindelse med Gaiadag på Virik skole
Koselig mann
GjenopprettetMedlem
Eg er mest nyskjerrig på kvifor du gret so voldsomt?
Kan nokre menneske virke som reine sluseåpnarar berre ved sitt blotte nærvær, eller var det noko han sa?
(han har pent hår)
Ellers registrerer eg at han har vore gjest i mange land og snakka med mange profilerte statsoverhovud..
Mitt ynskje er at han fullstendig gløymer låven din, Hexedoktor, for ei stund,og reiser attende til Israel snarast,med eit bodskap om
fred og besinnelse.
GjenopprettetMedlem
Så deilig å lese om dine opplevelser.
Tusen takk.
Silverbird er fantastisk
GjenopprettetMedlem
"Final Tribe":
Mitt ynskje er at han fullstendig gløymer låven din, Hexedoktor, for ei stund,og reiser attende til Israel snarast,med eit bodskap om fred og besinnelse.
Me too Final Tribe - me too...
Jeg gråt fordi det var et voldsomt sterkt møte - mye ble sagt og mere ble følt og jeg bare visste - og kjente med hvert fiber i kroppen at denne mannen har jeg møtt før - i et annet liv - et annet sted. Jeg tok inn mye der og da - og fikk kjenne på - bl.a. - "indianerkulturens historie" - for å si det enkelt. Gråten var både en stor sorg - en stor lettelse - en glede, og en stor erkjennelse. En stor opplevelse - og jeg følte en takknemlighet og ydmykhet over at jeg - lille enkle menneske - skulle få treffe slik en stor mann.
Deerdancer
Ja - jeg så han var der - hadde tenkt meg dit, men tiden strakk ikke til. Derimot traff jeg han igjen på alternativmessa i Oslo nå i høst, og fikk også anledning til å se og høre han som musiker på scenen - en opplevelse!
Så jeg er enig med dere
han er både en koselig mann
har pent hår
og er fantastisk!
Hexedoktor'n
GjenopprettetMedlem
"Hexedoktor":
Jeg gråt fordi det var et voldsomt sterkt møte - mye ble sagt og mere ble følt og jeg bare visste - og kjente med hvert fiber i kroppen at denne mannen har jeg møtt før - i et annet liv - et annet sted. Derimot traff jeg han igjen på alternativmessa i Oslo nå i høst, og fikk også anledning til å se og høre han som musiker på scenen - en opplevelse!
Var han indianar i sitt tidlegare liv og,eller kan han ha vore kvekar?
Anleggsarbeidar i Luleå?
Conquistador?
Jasså,var du ein av desse som let seg lure til å danse i ring rundt midtscenen?
GjenopprettetMedlem
I såfall vart du observert..
GjenopprettetMedlem
Hvorfor lot du deg ikke til kjenne?
Reiste du inkognito?
GjenopprettetMedlem
Vel,eg observerte alle rundt meg,men eg veit jo ikkje kven du er.
Eg tykte lydkvaliteten ved midtscenen var grusom,og hadde problem med antennene.
GjenopprettetMedlem
...
D'ække bare lydkvaliteten som gjør noe med antennene på slike steder -
Messetrollet kan også skape trøbbel!
Mye rare energier på slike steder.
Hexedoktor'n
GjenopprettetMedlem
Jøss!
Men altså,vis du stiller med hatt,kan eg gjere det same,ein annan gong.
Eg tykkjer messer er tull,men det er moro å kikke på folk.
GjenopprettetMedlem
Flott! Da tar vi hattene på og drikker kaffe.
Messer kan være begge deler - liker de små best.
Det skal jo sies at det i all anstendighets navn også er mye bra -
og mye rare folk å se på - jeg og liker det.
Hexedoktor'n
GjenopprettetMedlem
Hils Dorothea og nok en gang takk for turen
Som "hiker" med riddu-sekretæren var det vel ikke annet å vente at jeg ble hyret som frivillig rimelig umidelbart etter ankomst og det angrer jeg ikke et sekund på, påtar meg mer enn gjerne en slik "sommerjobb" i år også.
Selv hadde jeg glede av å møte musikeren med hestehale høsten 2007 i forbindelse med The World Drum Consert i Jakobskirken, og ble svært glad for å møte han igjen på Riddu - Pratet ikke mange ordene med han da det gjerne er slik at artister/foredragsholdere skjelden får tid til å bare rusle rundt å se, slappe av og nyte tilværelsen...
Den turen i fjæra overrasket også meg stort fordi hexedoktoren nettopp hadde fått de fjærene hun ville ha og igjen takker jeg den store Havørnen for gavene, det var godt å se at de fant frem til sine rette mottakere.
GjenopprettetMedlem
Festivallivet er herlig - derom finnes ingen tvil !
Kult bilde av drømmefangeren du laget & hang på gjesterommet vårt (les: hengekøya) -
den hadde jeg glemt...
"Frøken fryd" hilser tilbake og ønsker deg velkommen en annen gang.
De rette mottagerne Ceno.
Hexedoktor'n
GjenopprettetMedlem
Benytter samtidig anlednigen til å takke denne spreke fjellgjeita av en doktor for at hun uten betenkning ble med på blå tur...
Redigering:
Fjellrekken i bildet ender med Gildberget ut mot storhavet, bak dette berget kommer man til Gildbergsviken, navnene er etter et gammelt sagn om en hulderheim som befinner seg i denne viken (skal se om ikke jeg får skrevet av dette sagnet som er gitt ut i en bok sent på 1800tallet neste gang jeg er der ute).
GjenopprettetMedlem
Fjellgeit og fjellgeit fru Blom...
blir bare så veldig lettbeint når jeg får på meg mokasinene...
En nyyydelig blåtur - uten betenkeligheter!
Hexedoktor'n
Sensis [Crawler]
Litt av en turreise du/dere hadde.
Hvordan fikk Ceno montro sakene inn på radaren?
Og hva hadde Silverbird på hjertet?
Og hvis du slipper taket i hendelsene og detaljene, hva er fortsatt med deg nå?
mvh ailo