Sjaman.com – Forumarkiv

En nydelig historie og jeg synes det var så flott at du satt hos henne, og at du var der for henne på slutten.

Det var en meget takknemlig opplevelse.. og sterk. Jeg har jo värt borti folk som dör, foran meg, på sykehus, men dette var litt spesiellt siden jeg kunne kombinere de to praksisene.
Alt vel!

Denne historien gjorde inntrykk. Det er en så viktig og likevel forsømt oppgave i vårt samfunn. Det rørte meg dypt å lese dette. Takk for at du delte.

Kjenner du fölelsen
som vokser

som barn kan vi lære
basiskunnskap

åpne opp i sinnet
tør å berøre

kunnskap
vitenskap

en egen healer
som vokser

itakt med selvet
men ikke foran

eller bak

finne balansen
på en tynn line

kjenn på selvet
konfigurere

abstrakt
styrke

abstraksjonsnivå
evnen

biodiversiteten
mangfoldet

-ergo
ta fatt i følelsen
grip den
behold den
del den

et hav av gradvis stabilitet og lykke

fjern lidelsen, så oppstår lykken

frigjøring av årsak

oppvåkning

innsikt

Vi tar til oss nesten alt vi opplever
kunnskap er et stort ord
jeg klarer ikke å resonere meg til en konklusjon
jeg kjemper
er det en kamp mot meg selv?
er det en kamp OM meg selv?
kunne den vende om?
kjenner at jeg blir trøtt og sliten
en liten tanke kan bli stor
en stor tanke kan jeg gjøre liten
valget er

Lytte til kroppens visdomm.




Inspirerende Espen.

Som lege, er du enestående i dine gjerninger.
Som menneske er du fantastisk.
Som dikter er du flink.

Sammenlagt blir dette...jordengel? 

Hvordan tenne gnisten hos hverandre, hver dag
-kreativ arbeidsglede
samspill mellom humor og galskap
-entusiasme
blir du en bedre service-medarbeider for andre og deg selv?
-servicepsykologi

Få frem gjenkjennelse og latter

tenk over dette
jeg gjör det, men finner ikke svar, enda.

Mitt sinn er tunget med "ikke svar"
men jeg söker

kjenn på fölelsen
"ikke-svar"

hvorfor kommer det "ikke-svar"

har det et innhold?
fordi det kan ikke väre tomt
men det er et frö som kanskje er i ferd med å spire
når det får riktig stimulans

stimulans.... sitter her å stimulerer sinnet, kroppen og alle vennene rundt meg
uten at jeg vet om det

det er så fantastisk
å kjenne en tanke dö og en annen föde
men de forstyrrer hverandre
kanskje det er slik det skal väre

Sakte drikker jeg min te
gjort på urter

idag er det "treghet-dagen"

Jeg pröver å utföre mine gjöremål sakte
dette fordi jeg vil se hvordan kroppen og sinnet er i samspill

Sakte beveger jeg hodet til venstre, mot soloppgangen.
solen er med meg. jeg beskuer den der den stiger opp.
jeg sitter lenge og observerer. Det er interresant.
forsöke å la stillheten smelte inn i meg,
la alle momenter sakte gli inn i massen.
jeg forsöker å bremse massen så mye jeg klarer.

den som omgir oss som en passiv masse ser jeg.
når jeg bruker tankekraften kan jeg forskyve massen dit jeg vil.
det er fint å se at den fölger mine intensjoner.

jeg tar den inn i meg, skyver den vekk, alt i konsentrert og en treghet
jeg ikke har opplevd för. Dette er heftig.

Sakte tar jeg fyrstikkene og tenner sakte rökelse. röken stiger opp og går i ett med omgivelsene.
som om den smelter.
det er en fantastisk god fölelse. bare sitte der i tregheten.
akuratt som at klokken også går saktere, dog jeg ser ikke på den. Har ingen her.

Jeg joiker tregheten. den liker det. jeg liker det. en fölelse av velbehag.
Har jeg truffet treghetens kraft og vibrasjon?

Kroppen min blir kjölig. Det tar jeg som bevis at jeg setter ned energiomsetningen. Kroppen reagerer.

Jeg nyter tregheten. lenge. Jeg flytter tankekraften over til dödsriket.
Der får jeg erfare at jeg er med engang i ett med vibrasjonene der.
Kanskje det var tilfeldig at jeg "tjunet" meg inn på samme frekvens?

Hvis jeg forsöker å forandre frekvensen blir bildene litt mindre tydlige.
Er det speilnevronene som arbeider? tankens kraft?
Jeg får beskjed i dödsriket om å forlate dem nå og komme tilbake senere.
Hvorfor spör jeg. De svarer ikke.
Er de avslört?

Etter ovenstående berettelse skjedde det noe merkelig jeg aldri har opplevd för.

Jeg gikk ut fra trancen. Jeg forlot dödsriket. med invitasjon om å komme tilbake.

Jeg drakk mer te, spiste litt ris og satt meg ned for å tenke.
Sakte summet det rundt meg. det var skygger.

jeg ble redd. jeg er alene

flere skygger viste seg i rommet
det var en treghet i dem

jeg snakket til dem, men de svarte ikke. de bare var

jeg kjente så en varm fölelse i kroppen. en trygghet. en godhet.

hadde jeg virkelig gått i forrige reise i samme frekvens tenkte jeg
er det derfor de ikke slipper, eller jeg ikke slipper tak.

jeg joiket dem. Så var de borte

merkelig fenomen

Sten
mose
skog
löv
gress
sopp
dyr
stillhet
kraft
skjönnhet
vekst
styrke

Er ikke skogen fantastisk!
den overasker meg hver dag med sitt mangfold
takknemlighet
til alvene

den er så kjærlig
så søt
trygghet
varme
ubetinget kjærlighet
hvem da?
hvor da?
når?
Det er glemt...eller gjemt bort
men den kan vekkes
til live igjen
kan jeg det?
ydmykt ber jeg

Dette har skjedd

Den høyeste majestetiske måte

står den ved vannet og betrakter

den har funnet et hull i isen

bøjer seg og slukker tørsten

ser opp

betrakter sitt revir

sitt område

frembena spriker

for å nå ned til hullet

det kalde vannet

men dog så godt

den blåser røyk ut av nesen

titter opp igjen og ser at det er trygt

isen brister

langt ute,kanskje 20 meter fra land

den ramler i det kjølige vannet

den kjemper

det nytter ikke

elgen drukner

jeg veileder den til sjelsriket

nå er den varm

ingen kunne redde den

Jeg likte den delen der du skrev om treghet 

Jag gillar alla dina texter, men det var extra fint att läsa om när du hjälpte den tibetanska kvinnan! 

Trommen synger
bönnehjulet sender ubetinget kjærlighet
de tibetanske bollene synger

i takt med selvet
opplysning
takknemlighet

foredle sitt eget sinn
slik er de våknes budskap
palitekstene er det nærmeste vi kommer Buddhas budskap

en analytisk teori
vennligheten i praksis
det berører meg

dypt og trygt
jeg søker opplysning
i sinnet
for andre

en jevn balanse i praksis
utfordring som vokser
i ett smelter det sammen

selvet og dødsprosessen
tanke og virkning
en plass
for lille meg
dyp takknemlighet

Får man velge mellom
et fornuftsektenskap og et
kjærlighetsektenskap
syns jeg at man skal
velge fornuftig kjærlighetsektenskap
------------------------
Deg, som biter
deg, som sørger
deg som sliter
meg ut
deg, som slår
deg, som har gitt av takknemlighet
slag og biting av
tigrer og ulver
deg, som slo, og deg som beit
midt iblandt faser
bitt og slag
elsker jeg deg

Livet er herlig
for den som  har en eller annen
å elske..
og en ren samvittighet

å lide er vanskelig

å lide uten å elske er vanskelig

å elske uten å lide er ikke mulig

å elske er vanskelig

medfølelse raderer ulikhetene

"Espen":

å lide er vanskelig

å lide uten å elske er vanskelig

å elske uten å lide er ikke mulig

å elske er vanskelig

jeg liker det 

Jeg er midtpunkt
uvant følelse

rundt meg står mine hjelpere
de har svepet ett pledd laget av medfølelse
og ubetinget kjærlighet

utenfor er det kaldt, men ingen kulde
der finns ingen medfølelse, men håp
og tomhet

det skal være slik

Hinder for sinnet
hinder for slevet
hinder for frisjelen
hvor lenge skal det vare

åpning gjennom befrielse
åpning gjennom lærdom
åpning gjennom påkjenning

gjennom praksis ser jeg mulighet
for fornyelse, konstant
hardt arbeide