Sjaman.com – Forumarkiv

Det er i perioder en del diskusjoner på sonen om påstander vi kommer med er dokumenterbar, skriftlig. Mange ganger forteller vi om våre egne erfaringer. Andre ganger snakker vi om kunnskap som vi har fått overlevert  av andre muntlig, slik som jeg gjorde i tråden om reinkarnasjon.
Det er også folk her på sonen som kanaliserer, har klarsyn og synske evner.

Dette får meg til å komme i tanker om erfaringsbasert kunnskap og muntlige overleveringer. I de samiske delene av landet varte analfabetismen langt inn i etterkrigstida, spesielt hos reindriftssamene. I samfunn uten skriftsspråk ble de muntlige overleveringene svært viktig. Man tilstrebde seg å huske det man selv ble fortalt for så å fortelle det på en mest mulig nøyaktig måte videre. Dette hadde stor verdi og status, og man elsket å høre andre fortelle.

Ordet FORTELLE har fortsatt en veldig positiv klang og nesten en egen betydning den dag i dag i de samiske miljøene. Jeg har hørt om mange som har vært på kaffebesøk hos andre og har fortalt hverandre historier.

Det var også slik man lærte den åndelige kunnskapen. Min far er veldig flink å fortelle. Han har lært meg om læstadianismen, helbrederne i bygda, ånder og gjenferd, huldra og draugen, spåing i kaffekoppen, healingteknikker, sagn og barnesanger fra bygda han vokste opp, drømmetydning og mye mye mer. Det er slik mytene lever. Det er slik vi har lært av hverandre i uminnelige tider.

Og slik ønsker jeg også å dele min kunnskap. Jeg har lyst til å drøfte det her. Og å se hva andre har erfart. Det ligger stor læring i dette.

En bok om erfaringsbasert kunnskap for de som er interessert i samisk tradisjon: Den levende erfaring av Jens Ivar Nergård, Cappelen forlag.

Mvh Stridshjelp

I remember a lot.

Peace and love.

Hi there all,

I had dinner with my soul sister and my friend who is a carpenter. The carpenter told his storries about his life in the foreignlegion.

He spent alot of time in Africa where he experienced all the things a soldier can experience. He got malaria in Kongo which is a cronical illness.

Does anybody know any cure for malaria?

Peace and love.

Dette har jeg fått høre:
”-Det er mange her (i Sapmi) som ser ned på de som leser bøker”. Så får jeg et bebreidende blikk. ”-I følge en undersøkelse er Finnmark det fylket der man leser minst bøker. Det ligger i kulturen her. Kunnskap som man ikke har praktisk bruk for til daglig, f. eks. i reindriften, blir regnet som unyttig. Hvis f. eks. søstrene dine syr skaller og du leser en bok blir det sett litt rart på. Det blir ikke akseptert.”

Neivel..

History is the past, we live now.

Thinking.

What to do with the past?

Memories of the past, look inside your soul to see what is in your mind and who is still in your heart.    What is there?  Who are you*

                                                                        Nobody understand+

                                                Soul connection

                                                        Ofela, you are reading others minds.

                                                          What do they say
                                                            that you dont know?

Takk for inspirasjon til forteller gleda Stridshjelp.

Som sju åring brakk eg foten ved å leke med en murblandings maskin heilt til den velta over meg og eg måtte på sjukehuset.
Under narkosen svevar eg opp av kroppen og kan sjå meg rundt i rommet,eg hører legane prate samen og musikken de spiller.
Når eg forteller min mor å far dette,vil de ikke tro meg.Eg nevnte det for legane,men di lo bare å sa at jeg må ha drømmt.
Seinare har eg  funnet ut at legane faktisk benytter seg av å til av et bedøvelses middel som har denne "bivirkningen".
Og ein viss John Lilly benytta seg av dette middelet i ein isolasjons tank.Han har skreve ei bok om desse opplevelsane som heiter  John Lilly The Scientist
Denne boka har eg ennå ikkje lese.men no kom eg på at det må være dags å søkje hu opp.



.

The man who took the concorde to save some time.


Ps. I believe it was a bond issue.

                                                                    SHOESHINE GEORGE



A 10 dollar tip


                                                                                                                          for all the shoes he has seen.

        The man who looked for beauty and not the soul.

the persian princess and the oyster.                                                                    We live in the mind

Jeg kom på en ting til det samiske ordet for å huske er muitit (korriger meg hvis det er feil), og å fortelle er muitalit, så det er liksom en forbindelse mellom disse ordene.

Mvh Stridshjelp

Vakker forandring: Hva mener du med disse setningene du har skrevet inn? Er det navnet på historier du kan?

The Jamaican canman who pissed every morning when I got to work. He must have worked hard since his trolly was always filled with cans.

The window facing beljazz where I smoked the morning cigarette. or the castless cripled man in India who just sat there in front of the temple begging for money.


I think the Indians should take care of the castless crippled man, What did Gandhi think of the cast system?

The first experience with MATPAKKE. Kneipbröd posen og drössen fra kneipen.

Risten på bussen is different in each country.

Blå swix og splitken ski i påsken, what happened to the quicklunch.

Solo Solo Solo Solo Solo Solo Solo = you do it Solo

VF, nå spammer du min tråd med innlegg som ikke har mening for andre enn deg selv. Jeg liker det ikke. Jeg prøver å få i gang en diskusjon på et tema jeg er opptatt av.

Mvh Stridshjelp

Hi Stridshjelp,

Im not spaming, just writing memories from the mind. Do you want me to write more in an essay form so souls will understand what I have in my mind.

Remember, a shaman does not always write in essay form.

Peace and love to you.

"Stridshjelp":



Ordet FORTELLE har fortsatt en veldig positiv klang og nesten en egen betydning den dag i dag i de samiske miljøene. Jeg har hørt om mange som har vært på kaffebesøk hos andre og har fortalt hverandre historier.

For ikke så lenge siden hadde jeg en drøm der ordet FORTELLE spilte en viktig rolle. Nå skal jeg sannelig fortelle denne drømmen i drømmesonen, kanksje i morgen!


Noe annet: I august begynte jeg å undervise en ny psykologiklasse. Jeg hadde bestilt bøker til alle, men de kom ikke frem i tide. Da la jeg opp undervisningen uten bøker. (Ja, jeg har jo ett år som Steinerskolelærer bak meg )
Det gikk visst kjempebra ... jeg fortalte og fortalte. Etter et par tre uker kom elever fra andre fag og ville bytte til psykologi. Jeg tror fem, seks i alt. Er du sikker på det, spurte jeg hver og en. Hvorfor vil du det? " From mouth to mouth ... the word goes around " var ett av svarene. Nå har jeg en stor gruppe. Mye å rette. Og for en måned siden et par søvnløse netter .... jeg følte kravet om å fortelle videre, holde det gående like bra ... nå måtte og ville jeg leve opp til ryktene ( også det en muntlig fortellerform, forresten). Jeg har vennet meg til situasjonen nå, sover godt, det er en trivelig gruppe og vi er blitt godt kjent. Etter bøkenes ankomst fortsetter vi omtrent som før. Mye forberedelser er det. Jeg må ha kunnskapene ...
Av og til gjør jeg det annerledes, gruppearbeid, tekstarbeid, men da føler jeg det er en erstatning for fortellingene, den egentlige undervisningen - en nokså gammel(dags) metode forresten, bare spør ildsjelene blant pedagogikkfrelste lærere.


-

En annen ting jeg er opptatt av er den gode samtalen ... der fortellinger fødes, og der deltagerne lytter til hverandres historier. Jeg har tenkt å lage en annen tråd om det ... om samtalen som rituale.

"Vakker Forvandling":

Hi Stridshjelp,

Im not spaming, just writing memories from the mind. Do you want me to write more in an essay form so souls will understand what I have in my mind.

Remember, a shaman does not always write in essay form.

Peace and love to you.

Denne tråden handler ikke om å skrive ned alle sine minner. Den handler om muntlig informasjon, og verdien av den kontra skriftlige påvisbare kilder. I tillegg handler den om myter og viktigheten av dem.
Å skrive ned sine minner i ei setning gir lite mening for leseren. Vi lærer ikke noe av dette. Det er heller ikke så mye innfor tema som jeg ønsker.

Mvh Stridshjelp

"sandel":

"Stridshjelp":



Ordet FORTELLE har fortsatt en veldig positiv klang og nesten en egen betydning den dag i dag i de samiske miljøene. Jeg har hørt om mange som har vært på kaffebesøk hos andre og har fortalt hverandre historier.

For ikke så lenge siden hadde jeg en drøm der ordet FORTELLE spilte en viktig rolle. Nå skal jeg sannelig fortelle denne drømmen i drømmesonen, kanksje i morgen!


En annen ting jeg er opptatt av er den gode samtalen ... der fortellinger fødes, og der deltagerne lytter til hverandres historier. Jeg har tenkt å lage en annen tråd om det ... om samtalen som rituale.

Takk for at du deler dine erfaringer, for fortellingene er ikke bare gamle, men nye fødes hele tiden. Jeg ser frem til å få lese om både drømmen din og om dine taker om samtalen som rituale.

Mvh Stridshjelp

hei Stridshjelp
Takk for at du minnet meg på dette. Kom til å huske alt mine besteforeldre har fortalt, om krigen, om spedbarn som døde, om flukt, om blodstopping
og mange andre ting. Dette e jo ting som aldri har blitt skrevet ned. (fikk nesten litt panikk nu)  mye å huske.
..... men gode minner om forteller stunder....

Jeg er veldig enig Stridshjelp. Jeg har selv hatt 2 fortellere i fam min, og det har vært veldig verdifullt for meg.
(Heididi: kom nettopp på det jeg også... Skulle man skrevet ned noen minner? Vi fant notater/"dagbok light" fra min oldemors søster for mange år siden. Det var utrolig flott for fam å lese om hendelser og andre fam medlemmer. Kanskje vi skal skrive noe for generasjonene som kommer?)
Men jeg tar også med at ikke alle har det slik. Og noen ting burde man kikke litt på i bøkene, for å forstå og se hele bildet. Og det er spennende å lese andres kunnskap - slik det også er å lytte til dem.

Jeg blir av og til fortalt at jeg bruker litt tid til å komme til poenget når jeg forteller, og det er noe jeg finner litt typisk for der jeg kommer fra i Nord Norge. Alle bruker lang tid på historiene sine, og bruker kroppsspråk og "kraftutrykk" (og gjerne litt overdrivelse..) i fortellingene. (Kanskje dette er et distrikts fenomen?)

Fagerhjul