Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg undrer meg litt her…
Dette er temaet for sjamanisme og samfunn, og her er postet 10 emner siden 06.04.05
Hvorfor???

På hovedsiden står følgende ”Her diskuterer vi sjamanens rolle i samfunnet og samfunnsnytten av vårt arbeid.
Sjaman= særing eller samfunnsstøtte?”

Hvorfor sitter vi på hver vår tue og holder Kj*
Hvorfor stikker vi ikke hodene litt frem og tar tak i dette, i det minste her inne på sjamansonen…
Hvordan skal vi kunne fronte og få litt forståelse for sjamanismen generelt om vi ikke klarer å ta diskusjonen her inne engang…?

Mine spørsmål er

Hvorfor kan vi holde debatten i gang om plantelære, med saklig og usaklig diskusjoner som strekker seg over mange sider, når vi ikke kan diskutere hva sjamanismen har å si i hverdagen vår og i samfunnet vårt?

Slik som det ser ut her inne nå er nok sjamanen mer en særing enn en samfunnstøtte…
Blir du provosert nå, ja vel fint og flott så ta tak i diskusjonen…

Her inne kan vi øve oss på hvordan det vil være å gå ut i det offentlige rom og si at ja, jeg er sjaman eller i lære til å bli det…
Sjamanismen og dens kultur og arv skal vi være stolte av og stå inne for, eller i det minste lære mer av, hva har vi ellers inne på formet her å gjøre…

Jeg har personlig erfart at det kan bli hoderulling av egne meninger og oppfatninger, men jeg har i alle fall meninger og jeg ytrer dem i det store rom og di mindre rom…

I mine øyne er sjamaner store healere, som i tilegg er spirituelle og lite sneversynte…
Sjamanismen har mye å tilføre samfunnet både kunnskapsmesig i den store helheten og i di mindre settinger.

Ta tak i diskusjonen, det kan bli lærerikt

Lys & Kjærlighet
Tina

Høh...føler meg vel ofte mer som en særing enn som en samfunnsstøtte altså...

Av og til, når jeg forsøker å kommunisere det jeg holder på med for tiden (innvendig), får jeg følelsen av at det er nummeret før mennene med hvite frakker blir tilkalt... Kanskje ligger denne følelsen bare i meg selv?

Men det er noe i det du sier, Tina. Det er på tide at vi står fram og viser oss mere fram! Åssen kan vi få opplyst menneskene rundt oss, hvis vi stiller vårt lys under en skjeppe (tror det var sånn den var..)?

Og om folk rundt oss oppfatter oss som sære og gale, er vel det fordi de ikke vet nok om oss? Det er på tide at vi deltar, ikke bare her inne, men der ute. I samfunnet. Sammen med de andre. Skrive innlegg på Sjamansonen er en ting... Å gå inn på debattfora i aviser f. eks., for å si sin mening med sjamanistisk fortegn, er noe helt annet. Men kanskje vi burde gjøre det? Vise fram våre meninger i det offentlige rom litt mer? Det mangler jo ikke på temaer som engasjerer...

Så får man se virkningen av dette, og da får man kanskje også mer å diskutere her inne også.

Høh...føler meg vel ofte mer som en særing enn som en samfunnsstøtte altså

Stol på deg selv og din kunnskap, trør du feil, javel, så si beklager å start på nytt...
Det fine med å være menneske er at vi har lov å ta feil og at vi kan få en andre sjanse

Av og til, når jeg forsøker å kommunisere det jeg holder på med for tiden (innvendig), får jeg følelsen av at det er nummeret før mennene med hvite frakker blir tilkalt... Kanskje ligger denne følelsen bare i meg selv?

Du er trygg, når ingen har hentet meg så kan du bare senke skuldrene 

Og om folk rundt oss oppfatter oss som sære og gale, er vel det fordi de ikke vet nok om oss? Det er på tide at vi deltar, ikke bare her inne, men der ute. I samfunnet. Sammen med de andre. Skrive innlegg på Sjamansonen er en ting... Å gå inn på debattfora i aviser f. eks., for å si sin mening med sjamanistisk fortegn, er noe helt annet. Men kanskje vi burde gjøre det? Vise fram våre meninger i det offentlige rom litt mer? Det mangler jo ikke på temaer som engasjerer... 

Mangel på kunnskap er den største faren vi har i samfunnet, det og toleransen for andres tro er det som skaper krig...
Man trenger jo ikke starte med storslalom om man aldrig har hatt ski på bena, men poenget er at man faktisk starter
Og sonen er jo en ypperlig plass for å prøve sine ord, meninger, tanker og synspunkter...

Du har sett det som jeg ser...
Men hva med dere andre som leser her, hva mener dere?

Undrene hilsen
Tina

Interressante tanker Tina har..
Hva er motivet bak og Hva skal målet ved å stå frem være?
-Tjene penger eller "fordi det er/føles rett?"
-Misjonering som naturreligion/livvsyn eller ved helbredelsesmetoder?

Særing og Samfunnsstøtte-Absolutt ( & koffer ikke?)
Å gå vegen har førrandra livet mitt og gjør at verdenen rundt mæ også førrandre sæ-og fortsetter Å førrandre sæ
uten at æ av den grunn føle nån trang til ,eller engasjement til å ytre mæ f.eks i aviser & lignanes media.Når æ veit at slike media av idag e underlagt nån maktstruktura (programstruktura) som æ ikke har mye til overs førr,som opplagstall & salg,enn ærlig & konstruktiv informasjon og dybde i sak!

Mine rolla e sikkert mange,særlig førr verdenen rundt mæ-og behovet førr å klassifisere,sette i bås med ulike klistrelappa på ( branding e jo et globalt fenomen iscenesatt av bl.a storkapitalen og multinasjonale selskap ...me NOT like )

& i mitt eget liv gjemme æ mæ ikke førr noen, ifht. det æ gjør eller ikke gjør-det e kraft i sæ sjøll,dem æ møte langs vegen...som ber om råd,healing,som ser ett bilde,høre ett ord,sitt rundt bålet eller kafebordet med,som føle ett ekko,samhørighet,gjenkjennelse,ledetråd i enellerainna form,som æ lære av,som lære av mæ....Sprer videre,& dele videre.Æ synes det e heilt fint ...sånn

-har &så hørt og møtt mye myta og desillusjona omkring det sjamanistiske,som veldig ofte e basert på frykt og uvitenhet ( der kommer &så kristendommen/religion inn som maktutøver og historiefortella).Æ holder jo ikke kjeft
,uten at æ vil tre nåkka ned over hodan til andre
dele-dele Lære-lære
& i disse tider oppleve æ en stillegåanes eksplosjon av venna-ukjente & kjente,som søker og finner ,tilbake til det naturlige,som still spørsmål-fordi de må,og finn svar i sjamanismen.Tenk bare 30-40-50 år tilbakers i tid,i Norge,i verden

& det kommer meire  :biggrin:

Målet for mitt vedkommende må vel være å avmystifisere sjamanismen og å integrere den i samfunnet på lik linje med  andre former for kultur/religion...
Og for at vi skal bli tatt litt mer på alvor for våre meninger og synspunkt...
Et langsiktig mål kan kanskje være et sjamanistisk senter somAilo har nevn, kanskje skal man se enda lengre...
kanskje kan sjamanismen integreres i religion og historiefagene på skolen, mulighetene er uendelige bare vi ser løsninger og ikke hindringer

Men det var nå mine foreløbige tanker sånn i all full fart  ;D

Tina

"Biernna":

Interressante tanker Tina har..
Hva er motivet bak og Hva skal målet ved å stå frem være?
-Tjene penger eller "fordi det er/føles rett?"
-Misjonering som naturreligion/livvsyn eller ved helbredelsesmetoder?

Sånn jeg oppfatter det, er vel motivet å få i gang en debatt her inne om nettopp sjamanisme og samfunn... Behøver det å være mer??

For meg er faktisk sjamanisme en livsstil. En måte å leve og tenke og føle, som (forhåpentligvis) gjør meg til et helere og sunnere menneske.

Og hva er galt med å "misjonere" litt? Det hadde vært fint, synes jeg, hvis en kunne fått mer sjamanisme inn i grunnskolene. Unga hadde ikke tatt skade av det, snarere tvert i mot. Å lære våre barn om naturen rundt oss og hvordan de best kan ta vare på den. Å lære dem at naturen rundt oss også finnes i oss. Lære dem symbolforståelse og selvinnsikt. Vise dem at de har sin egen kraft og integritet, sånn at de kan vokse opp til å bli sterke, trygge mennesker.

Og hvis vi skal fortsette å gjemme oss, er det nettopp det de lærer. At det en er innerst inne ikke er bra nok til å vises fram..

Hvordan skal vi kunne fronte og få litt forståelse for sjamanismen generelt om vi ikke klarer å ta diskusjonen her inne engang…?

Mine spørsmål er

Hvorfor kan vi holde debatten i gang om plantelære, med saklig og usaklig diskusjoner som strekker seg over mange sider, når vi ikke kan diskutere hva sjamanismen har å si i hverdagen vår og i samfunnet vårt?

Slik som det ser ut her inne nå er nok sjamanen mer en særing enn en samfunnstøtte…
Blir du provosert nå, ja vel fint og flott så ta tak i diskusjonen…

Jeg lurer enda på dette jeg, hjelp meg å finne svarene

Tina

Tror folk har ganske forskjellig syn på hva sjamanismen er, også i denne sammenhengen. For noen er det et sett teknikker, kanskje sammen med en "tro", som brukes for egen utvikling. For andre er sjamanen den man går til for å få hjelp. Akkurat dette mener jeg nok også har med "det utvidete sjamanbegrepet" å gjøre, at alle og enhver går rundt her og kaller seg sjaman. I mine øyne (og jada, jeg prøver å huske på at verden ikke er som i mine øyne) så er sjamanen den som er "ferdig" med sin læretid, som har gjort seg ferdig med sine egne sår, og alle vi andre som bruker de sjamanistiske teknikkene til å utvijle oss og heale våre sår, vi er ikke sjamaner.

Jeg kjenner selv at jeg er såpass feig at jeg ikke roper ut i alle slags sammenhenger om sjamanismen, og at teknikkene derfra kan virke sære for folk flest. Men det betyr vel bare at man må mer ut med det! Ser jo til og med folk her inne omtale sjamanisme som en religion nærmest, og det er vel av de ting man bør få opplyst om at det faktisk ikke er.

I det norske samfunnet, i hvert fall her nordpå, er vi vel dessuten enda merket av den propagandaen som skulle lære oss å bli kristne, og sky noaiden og hans trolldom, det var skumle saker og stort sett bare negativt.

Biernna lurer på målet ved å stå frem, som om det skulle være noe virkelig kinky vi driver med..  Skap-sjaman.. 
Men hvis vi syns sjamanismen er verdt å "drive med", så må den vel ha et poeng som vi ønsker å dele med andre. Eller kanskje vi bare ønsker å være litt sære?

Uansett, sær eller ikke, det hadde kanskje vært på tide å stikke seg litt mer fram, i hvert fall for dem som faktisk er sjamaner, Hvorfor ikke uttale seg om alskens samfunnsproblemer? Kanskje vil mange syns det er sært og dumt, men kanskje vil ikke alle frøene falle på steingrunn. Gi folk noe å tenke på, gi dem en annen vinkling enn den de er vant til.

Generelt sett var dette et knakende godt innlegg fra WhiteOwl, det var nettop noen slike reflekterte tanker jeg håpet å få som reaksjon på innlegget mitt 

Håper på mer konstruktiv debatt rundt dette emnet, nettop fordi det er det som gjør oss trygge nok til å ta sjamanismen ut i verden litt etter litt 

Tina

"WhiteOwl":


Biernna lurer på målet ved å stå frem, som om det skulle være noe virkelig kinky vi driver med..  Skap-sjaman.. 
Men hvis vi syns sjamanismen er verdt å "drive med", så må den vel ha et poeng som vi ønsker å dele med andre. Eller kanskje vi bare ønsker å være litt sære?

WhiteOwl har veldig rett..
Av og til er det behagelig -å "bare" være skap-sjaman,
andre ganger drar jeg det frem -"bare" for å være sær.

Og hvorfor skal det være sånn at vi som driver med sjamanisme blir oppfattet som særinger? Jeg må innrømme at jeg ikke liker det noe sær - lig.

Hvorfor skal det være sånn at de som driver med Reiki, soneterapi, akupunktur osv blir oppfattet som rimelig oppegående mennesker, mens vi som sier vi driver med sjamanisme får skrå blikk?

Altså, jeg mener at det trengs en holdningsendring, og at vi faktisk må starte med oss selv! For hvordan skal andre mennesker kunne oppfatte oss som seriøse, flinke healere og åndelige utviklere, hvis vi ser på oss selv som noen raringer som helst burde være innelåst??

Min mening
Inger Lise

Mener du har helt rett Inger Lise - det er våre tanker om oss selv som skaper oss selv - og dette bildet speiler vi ubevisst til våre omgivelser.
Det er nok der den største jobben må gjøres - dersom man ønsker å bli oppfatta seriøst og  vil bidra med sine kunnskaper til samfunnets og enkeltpersoners utvikling. Det er også en stor informasjonsjobb som må gjøres utad, og det er viktig å vinkle informasjonen riktig ....
hilsen kariw

Det jeg møter mest av når jeg snakker om min interesse for sjamanismen, er fordommer og gamle myter...som noe negativt. Folk flest som jeg kjenner sperrer opp øynene og nærmest rygger unna når dem hører ordet sjamanisme. Dem ser for seg en som sitter å trommer for å komme i kontakt med "onde ånder" som en skal kaste på andre. Så opplysningsarbeide er nok viktig, å spre informasjon.

Er enig ang det å starte med seg selv og ens egene holdninger, for den blir opfattet av omgivelsene, og holdningene blir skapt deretter.

Tror noe av det som klinger dårlig i "uvitende ører" blir bearbeidet av janteloven
-å kalle seg sjaman virker kansje som man tar en tittel på en litt for lettvindt måte.
Og vet de litt kan vel tankene deres fort bli noe sånt som: "Jeg vet da vel for f... hva som skjer i naturen, jeg er glad i naturen og har aldri sett hverken hekser eller troll der!"

Uansett livssyn finnes det bare en Gud -men kjært barn... osv, bør jo være enkelt.
Alle får vi av den samme kilden.

Vår måte er bare litt enklere enn de andres, naturmetoden rett og slett.
Tror pga urhjernen at jeg ville sammenlignet "vår" metode med naturlige reflekser mens div andre "stilarter" har et mer tillært reaksjonsmønster.

Men folk biter jo på det utroligste av reklame..
Var på et foredrag om Reconnection healing. Der hørte jeg det merkeligste salgsargument jeg har vært borti.
Påstand:Reconnection healing er som en bredbåndstilkobling i forhold til analog linje til det sted kraften kommer fra. Og: Bare kast alt av steiner mm. det er gammeldags.

Noen når ikke å selge uten å klatre opp på andres rygg.
Ikke rart folk blir forvirret nei.

Biernna:

Men folk biter jo på det utroligste av reklame..
Var på et foredrag om Reconnection healing. Der hørte jeg det merkeligste salgsargument jeg har vært borti.
Påstand:Reconnection healing er som en bredbåndstilkobling i forhold til analog linje til det sted kraften kommer fra. Og: Bare kast alt av steiner mm. det er gammeldags.

Kast-og bruk mentaliteten ang å snakke om åndelige metoder og teknikker er noe jeg misliker sterkt. Når noen begynner å snakke om at det åndelige går fremover og urgamle tradisjoner som sjamanisme o.l. er avlegs så reagerer jeg sterkt på det. Fordi det mener jeg blir en sånn vestlig mental holdning til alt mulig som kast og bruk, som vi ser på i den teknologiske fremskrittet. Og en kan aldri sammenlikne det åndelige med teknologi.

Så ingenting er gammeldags angående urgamle tradisjoner sånn generelt sett og det er også det jeg ønsker å være med å bevare. Og det er også en av hensikten til Ailos store engasjement for å holde liv i denne sonen og forumet. Urgamle teknikker og metoder har overlevd i mange tusener av år og vil gjøre det også i fremtiden, men nyanser kan jo skje. Men grunnleggende teknikkene og metodene vil være der og det er ikke avlegs. Det er det samme som å si at urkraften dør ut og noe nytt kommer inn, mens urkraften alltid har bestått og vil bestå.....

Som Ulva og Biernna sier, er mange av folks holdninger til sjamanismen i dag full av gamle fordommer. Og nettopp derfor bør vel vi som holder på med det prøve å være mere åpne om det vi holder på med. For det er bare på den måten at vi kan knekke gamle fordommer

Kast- og bruk-mentalitet, - det må da vel være en god ting? Hvis man bruker det som noen har kasta?
Det er vel mer bruk og kast-mentalitet som er et problem, eller?

Ellers tror jeg det også en en kunst å kunne forholde seg til både det nye og det gamle, å ikke verken være for bundet til det gamle at man ikke kan se nytten i det nye, eller for opptatt av å henge seg på det nye at man mister det gamle.

Folks oppfatning av sjamanisme vil vel, og har allerede endra seg mye, akkurat som den har rundt healing, soneterapi og akupunktur. Tenk bare ti år tilbake (de som er gamle nok til det..), jammen har det skjedd en voldsom utvikling på det området. Men samtidig endres innholdet i begrepene, sånn som dette vi har vært innom tidligere at nå går hvem som helst rundt og kaller seg sjaman, mens det før var forbeholdt noen få som hadde brukt et liv på å komme dithen at de fikk tittelen.
Sjamanismen begynner vel å bli ganske kjent og vanlig, som healing, soneterapi, stjernemennesker og utenomjordiske..
- Og dermed må også vi som ønsker å være sære finne en annen måte å gjøre det på... 

"Inger Lise":

Som Ulva og Biernna sier, er mange av folks holdninger til sjamanismen i dag full av gamle fordommer. Og nettopp derfor bør vel vi som holder på med det prøve å være mere åpne om det vi holder på med. For det er bare på den måten at vi kan knekke gamle fordommer

Eget sjamansenter er jo en fin plan å følge etter. Og mer om det i media. En får gjøre det en klarer og makter utifra der hvor en er i livet. Men å bevare urgamle tradisjoner og metoder som sjamanisme blant annet vil jeg for alltid brenne for, men forventer ikke noe som helst. Resultater får komme som de vil på sin måte Men sjamanisme er noe som folk vet mer om i dag enn for 10-20 år siden iallefall.

Flott at vi har et debattforum og sone som dette iallefall!En fin start!

Kast- og bruk-mentalitet, - det må da vel være en god ting? Hvis man bruker det som noen har kasta?
Det er vel mer bruk og kast-mentalitet som er et problem, eller?

Ja, det kan hende jeg har blandet litt på kortene..eh ordene mine her. Bruk- og kast-mentaliteten er vel det riktige ordet.

Ellers tror jeg det også en en kunst å kunne forholde seg til både det nye og det gamle, å ikke verken være for bundet til det gamle at man ikke kan se nytten i det nye, eller for opptatt av å henge seg på det nye at man mister det gamle.

Jepp.

Folks oppfatning av sjamanisme vil vel, og har allerede endra seg mye, akkurat som den har rundt healing, soneterapi og akupunktur. Tenk bare ti år tilbake (de som er gamle nok til det..), jammen har det skjedd en voldsom utvikling på det området. Men samtidig endres innholdet i begrepene, sånn som dette vi har vært innom tidligere at nå går hvem som helst rundt og kaller seg sjaman, mens det før var forbeholdt noen få som hadde brukt et liv på å komme dithen at de fikk tittelen.
Sjamanismen begynner vel å bli ganske kjent og vanlig, som healing, soneterapi, stjernemennesker og utenomjordiske..
- Og dermed må også vi som ønsker å være sære finne en annen måte å gjøre det på... 

Allsidighet er ikke dumt. F.eks å være opptatt av yoga,meditasjon,soneterapi og på andre områder er jo flott det. Men for min del så vil sjamanisme og urgamle healings- og selvutviklingsteknikker være det beste. Og en kan også fornye det litt/noe, men ikke sånn at det grunnleggende faller bort.

Så ingenting er gammeldags angående urgamle tradisjoner sånn generelt sett og det er også det jeg ønsker å være med å bevare. Og det er også en av hensikten til Ailos store engasjement for å holde liv i denne sonen og forumet. Urgamle teknikker og metoder har overlevd i mange tusener av år og vil gjøre det også i fremtiden, men nyanser kan jo skje. Men grunnleggende teknikkene og metodene vil være der og det er ikke avlegs. Det er det samme som å si at urkraften dør ut og noe nytt kommer inn, mens urkraften alltid har bestått og vil bestå.....

Enig med David her...
Det gamle er begynnelsen og vi er en del av begynnelsen, jeg tror vi må erkjenne dette og integrere det for å gå videre, men der nå min mening da

Tina

Jeg tror noe av årsaken til plantelære engasjementet ligger på naturlige utviklings veien. Jeg har lest om et tilfelle der en hadde engasjert seg i naturvern, og endt som sjamanhealer.
Å søke planter i den hensikt å få innsikt, er en naturlig gang før en går ut for å forandre verden for full musikk. Selv holder jeg som regel klokelig kjeft, og bruker sjelden ordet sjaman. Spør noen hva jeg driver med hvis jeg lager ei trommer sier jeg at jeg bøyer en planke. Men jeg kan snakke om mine tanker og erfaringer, som kan skape en forståelse for det jeg mener er viktig.
Jeg håper noen sjamaner vil ha naturvern og politikk som sitt spesialfelt. Men noen ganger tenker jeg det er riktig å la tingene gå sin gang, uten å gripe inn i en eller annen form.

Jeg håper noen sjamaner vil ha naturvern og politikk som sitt spesialfelt. Men noen ganger tenker jeg det er riktig å la tingene gå sin gang, uten å gripe inn i en eller annen form.

Ska vi sitte å se på at vi selv ødelegger moder jord? Er det ikke bedre å forebygge og ta vare på den, i stedet for å la tingene gå sin gang?

Di kaller det for økonomisk vekst, som er fint. Det skaper kapital. Maskineriet blir større med fabrikker i øst, og forbruket i vest. Jeg ville bli svært glad for å høre om noen hadde en plan for en jevn fordeling av godene og en bærekraftig utvikling med hensyn på menneskets framtidige eksistens. Vel jeg har hisset meg etter å ha lest i dagbladet på nett om skogsdød i British Colombia i Canada. Skal siste rest av villmark dauve? Men jeg sitter å ser at vi ødelegger jorda. Jeg er også en brikke i den vestlige kulturen som deltar i spillet økonomisk vekst, det kommer jeg ikke utenom, men står så langt jeg kan på utsiden. Alle vil delta i spillet om materielle goder. Fattig og rik vil heller ha materielle goder enn å tenke på framtidige klimaforhold og miljøgifter. Hvordan tenker du å snu det før det er for seint?
Jeg er helt enig at det er bedre å forebygge og ta vare på vår jord. Men jeg har ikke tenkt å bruke tid og krefter på det, og ser det svært vanskelig å få til en bærekraftig utvikling.

"mange bekker små gjør en stor Å"....