Sjaman.com – Forumarkiv

eller servere samfunnet 

hva med kake, jeg liker ostekake med sitronsmak

hvis vi hadde vært mer opptatt av kake
ville vi ikke hatt tid til WOW
og kanskje vi kunne ha tatt en dans

og løst verdensproblemene
med en godklem


og for de som er sjenerte
og ikke helt tør å være med
kunne vi hatt flasketuten peker på
i mørkt rom
slik vi lekte den da vi var unge
og veldig sjenerte
slik kunne vi få lurt oss til ett smellkyss
uten at noen kunne se
at tomatene var bråtidlig modne
den våren

Silva <-------------*Hikster av latter* Inger Liiiiiise....du forårsaker vondt i min mage i kveld!

Kan dere (Meg) legge oss nå??!! 

Stå frem WOW-hatere og reale arbeidsfolk som har en venn som vannskøter gård og grunn, familie og venner til fordel for sine 3-4 egotimer forann skjermen. stå frem og ta HARD SKYTS FATT!! SNAKK HARDT OG BE DEM VOKSE OPP!!! LANDSFOLK!!!! Det er mulig jeg er litt humoristisk angående dette men jeg mener det virkelig! samfunnet (dvs OSS) trenger de som sitter på rumpa.

Hmmmmm hehehehihihihihohoho hrm host host hrm kremt Hadde det ikkje vert for at æ e uføretrygda og i noen's øyne en samfunnsnylter av dimensjoner som til tider ikke tilbringer bare 3-4 egotimer foran skjermen uten å la meg affisere av hardt tilsnakk ville jeg kanskje valgt å være en tegneseriefigur, eller kanskje enda bedre, - en WOW sjaman!  Har ikke prøvd spillet er vel redd for å bli hekta, - hehe NOPE! det er da bedre å være virtuell sjamanfigur her på sonen for da kan jeg rettferdiggjøre det faktum at jeg bruker dager, uker, måneder og ego-år foran skjermen...

Du skal vite at jeg har prøvd noen spill, men på grunn av at jeg på den tiden daglig inntok en meget variert pille-coctail så klare jeg ikke spill-oppgavene så bra og gikk relativt fort lei... Mulig jeg er født for tidlig, har liksom ikke fått inn disse spillene med "morsmelken", - hvem vet?

Kjenner heller ikke mange WOW fantaster, men den ene jeg kjenner er nesten ikke å få i tale fordi han i hovedsak spiller om nettene og sover på dagtid. Jeg har da snakket med vedkommede også om dette med å sitte å "spille bort" tiden. Selv om han er en meget ung mann (ca 20), "flasket" opp på div spill og elsker denne formen for underholdning så er han for så vidt enig at det er tilnærmet galskap å la livet snurre rundt WOW.
Spør du han om han er spille-avhengig så ville han nok blånekte i likhet med alkoholikere, narkomane, pille"knarkere" osv...

Så Cocopelli du får ha meg unnskyldt fordi jeg klarer ikke, selv med min beste vilje å se dette i svart hvitt (sneversynt tilnærming) slik du antyder at det her bør gjøres. Jeg tror at de du sikter til er spill-avhengige og at WOW-spill avhengige sansynligvis utgjør en vesentlig del av denne gruppen.

Jeg tror, eller jeg mener jeg vet at dette problemet ikke lar seg løse med hardt tilsnakk, heftige spark bak og det er ikke bare å be disse om å vokse opp heller... Og jeg er helt enig i at samfunnet (det vil si; vi oss dem osv.) trenger disse "buksebaksliterene", men kanskje ikke like mye som de ("buksebaksliterene") trenger samfunnet (vi, oss, dem osv.). Jupp - prøv å snu litt på denne flisa i det jeg mener er en virkelig stor og ondartet samfunns-svull, - den jeg kaller "fattigdomsfellen". Denne rammer hardt og på forskjellige slags vis både reale arbeidsfolk og potensielt reale arbeidsfolk (det vil si de som av forskjellige grunner ikke kommer seg ut i "arbeids"livet).

(redigerings tillegg)
...Og da har jeg ikke nevnt et eneste ord om alle de "buksebaksliterene" som sitter timevis klistret foran en annen skjerm i "farmen-trance" etc. (sukker tungt etter dagens tjas og mas på jobb) som ikke aner hva barna gjør eller bryr seg om ren/vedlikehold av hus og hjem osv...

Du har mange gode poeng syns jeg Cenobit og du tar temaet litt videre. Vi har utviklet det her samfunnet og skrudd det i hop på denne måten og det er helt klart ting som kan forbedres. fattigdomsfella som du nevner er et faktum og det tar lang tid for noen å i det hele tatt få seg en deltidsjobb som kan få dem på føttene igjen. Det å være fattig og å fly på sosialen i dag er en heltidsjobb med all dokumentasjonen som skal skaffes til veie, all gåingen ifra og til busser og all venting på offentlige instanser pluss at man kanskje ikke blir møtt som reale som du selv sier veldig vakkert: potensielle arbeidere. Og ja jeg tror også det er verdt å se hva slags utfordringer som gjør at folk sitter seg til, det være seg forann tv skjerm eller pc skjerm eller pillebrett. Når man har funnet disse utfordringene som ofte er helt enkelt feiging ut i forhold til personlige utfordringer så er det på plass med motivasjon (og selvfølgelig eventuell praktisk bistand hvis man har mulighet)i retning de utfordringene og demotivasjon når det gjelder den valgte metodikken for selvsabotasje.

Takk, du er ikke fattig på gode poenger du heller   

...men måtte du nevne sosialkontoret i denne sammenhengen, - Kan du fatte å begripe at det skal være nødvendig å forholde seg til dette kontoret slik de legger opp til - Klient/kundebekandling med steialderstruktur 

Du nevner selvsabotasje, jeg tenker at dette fenomenet oppstår som et resultat av manglende bevissthet og at det kommer sterkere til uttrykk jo lenger ned man er på den emosjonelle stigen - et avmaktsbetinget fenomen.

Jeg hadde skrevet noe om dette store emnet før påske og sendt det inn til sonen som en artikkel, siden den ikke er kommet på "trykk" og da den passer (for så vidt) inn her i forhold til å ta tråden ytterligere videre....  limer ivei.... 

redigert...
flyttet art. til; http://sjaman.com/component/option,com_ ... pic,8511.0

WOW !!! 



Hexedoktor'n

Du skriv og bevisstgjer godt,Cenobit.
Men gå aldri opp på ein talarstol med det der,for då vert du kanskje i verste fall skoten av ukjent gjerningsmann.
Forsett å skrive.

Jeg skriver under på den der

Hexedoktor'n

Kanon føde.

   

Enig 

Inger Lise ? 

Hexedoktor'n

"Stridshjelp":

Hei, Cenobit

Er det noen mulighet for at du kan lage en egen tråd med historien du har skrevet med blått, for da blir det lettere å vite hva man svarer på i denne tråden?

Mvh Stridshjelp

Anse det som gjort 


Syntes da Hexedoktor klarte fint å holde seg til utgangspunktet for tråden Sitat: WOW hehe Takk! 

Det er klart at WOW avhengighet berører mange fler enn spillerene, men jeg mener at hvis man skal kunne bidra til positive endringer i slike sammenhenger så må det andre tiltak til enn det som er nevnt innledningsvis

"Final Tribe":

Du skriv og bevisstgjer godt,Cenobit.
Men gå aldri opp på ein talarstol med det der,for då vert du kanskje i verste fall skoten av ukjent gjerningsmann.
Forsett å skrive.

Å bli skutt for å si si mening oppfatter jeg ikke som det verste som kan skje men det blir nok vel off topic i denne sammenheng, men jeg kom på en historie om behanling av svull fra begynnelsen av forrige århundre hehe (skrive skrive)

Jeg sier jo ikke at trygdefunksjonen er en uting, tvert imot er den bra og hvis DU som trygdet har rent mel i posen og ikke snylter osv

Sant.. Men det er faktisk et faktum, at trygdefunksjonen som skal hjelpe syke som trenger hjelp økonomisk osv.
Ikke er så rosenrød som man skulle tro..
Jeg står på side-linjen og ser ei herlig jente som ble utsatt for en mislykket ryggoperasjon. Hun hadde akkurat avsluttet et langt arb,forhold ved en stor møbel bedrift, til fordel for og gå i lære og bli møbelsnekker, restaurere gamle møbler osv. Men hun fikk ikke støtte til dette.. så ho levde på brød smuler for og lære seg yrket, og var i gang med og starte opp for seg selv, da rygge røyk, BANG

Og da falt hun mellom 2 stoler, for hun ikke var i fast jobb, osv. noe hun ofret for og oppnå en drøm..
Og kampen hun har hatt med trygde systemet i 6-7 år, er helt forferdelig,
Jeg trodde ikke det var mulig..

Hun blir motarbeidet på alle mulige måter, sett ned på (som en snylter ja)..Aldri blitt opplyst om tilbudene som finnes for henne, Det er jo det første som burde blitt opplyst.. Og mer og mer knekt psykisk og 
Heldigvis så sterk dame at hun klarer seg   
Selv når hun blir motarbeid så holder hun hodet hevet. Hun har smerter som gjør at hun klarer kanskje halve oppvasken, så er hun totalt utslitt av smerter resten av dagen. (dessverre mistet hun faren og midt i hele greia)

Så måten trygdesystemet behandler noen på er skremende, Jeg er skremt, jeg tør ikke bli skadet så jeg må bli trygde.. For å gå igjennom en kamp mot trygde systemet er noe jeg ikke hadde unnet noen etter og sett hva min kjære har gått igjennom.

Så ja, bra det blir satt lys på hvordan de som trenger hjelpen bør få den, istedet for og bli sett ned på som en snylter, For JA, det er mange av de..

Så ikke snakk stygt om de som sliter og trenger hjelp..De har det veldig ofte tøft nok fra før, takk den stor skaper for det åndelige, å alt man kan gjøre med det, og jobbe med..

Og de som snylter de vet det vel selv.

Jenta mi har en fin måte og si det på.. Man skulle hatt et apparat for og måle smerte, og depresjon. Så hadde nok 30-50% av de trygdede måtte begynt og finne seg en lettere jobb som passer for de..

Så helse norge er bra.. Men dessverre finnes det en god del tilfeller der mennesker må kjempe denne unødvendige kampen for og få en slant og leve for osv..
Og det er ikke bra for selvtiliten eter 6-7 år.. mange kan jo begynne og føle seg uduglig som det virker som de er i mange tilfeller på trygdekontoret..

Jeg måtte bare skrive det   

Og det gode i det hele er at nå for hun lært  seg mye innen det åndelige, som meditasjon, healing, tarot, oljemaling osv.
Og hun kunne sikkert jobbet litt med noe, om hun kunne bestemt dagen selv, for noen dager fungerer det bedre enn andre dager.. men det er ikke like lett overalt...

Lys og varme  til dere alle..

Vi er alle like mye verd. og vi er brødre og søsken av universet  og  moder jord alle sammen. kongen snyltere , vi og alle     

gode energier til alle 

Jeg blir berørt av historien din, Hans!
Men gudene skal vite hvilken støttespiller hun har i deg! Det må være guld verd for henne!
Sender dere gode tanker! 

For å sløyfe av litt her for min egen del så er nok kjernen at det er bedre å si ifra om det som er sårt uten sympati, enn å unngå fordi man er redd for å såre følelser, følelser er til for å såres, de varer så kort alikevel så det gjør ikke noe, det tåler vi for vi er mye større enn følelsene. føles det vondt: so what. føles det bra: so what i evig forandring og til for å dyttes på og forandres. Takk til alle bidrag i noe som for min del har vært en veldig givende og god debatt. GROUPHUG!

Tusen takk sjelevenn.  Det betyr mye og høre      Takk for de varme tankene    lys og varme til deg   
vi støtter alle hverandre hver sin gang bevisst eller ubevisst, neste gang kan det bli omvendt 

Kjærlighet og omtanke for hverandre og mennesker, dyr og natur er viktig.
Og det er godt og ha og kunne gi kjærlighet til alle.
Så er det lettere og bare være og.

Og ja, det har du veldig rett i Cocopelli  

lys og varme 
fra hans ove og monica

"Cocopelli":

følelser er til for å såres, de varer så kort alikevel så det gjør ikke noe

Er du virkelig så kynisk???? Stakkars deg,du må ha hatt et tøft liv!
Håper virkelig du opplever noe sånn at du vil se at følelser kan være både gode og vonde. Og at de absolutt ikke "er til for å såres"!
Høres som noen har såret deg kraftig. Trist å lese!

til deg

Det må jeg si meg enig i arkadia, følelser er i noen tilfeller så skjør at man skal være forsiktig.

I stedet for og såre, hva med og gi kærlighet cocopelli...  Det er mektig og stort..
Jeg ønsker og gjøre folk glade og gi de oppmuntring. Ikke såre og bryte ned.

En følelse kan faktisk sitte en stund, tro det eller ei, om du har opplevd det...
En god følelse er godt og styrker, å noe man gjerne holder på,
når man blir såret og får dårlige følelser, så er det noe man helst vil bli kvitt.

Klart det kan være sunt og bli såret. Der er veldig sunt og vite åssen det er både og bli såret og ha det godt.
Viktige erfaringer.
Men man trenger ikke såre noens følelser i den hensikt og såre de, bare fordi "de varer så kort alikevel så det gjør ikke noe"
Da går jeg for og de kjærlighet og tilgivelse.
Og det med tilgivelse er viktig.

Samme hva noen prøver og såre meg med eller være ekkel med meg med, så gir jeg kjærlighet og tilgivelse tilbake.
Man kan ikke tilgi uten kjærlighet, og omvendt..
Gud, den store skaper, universet gir oss kjærlighet, men for og gi oss det må Gud, den store skaper, universet tilgi også..
Så kjærlighet = tilgivelse
og tilgivelse = kjærlighet

klem hans 

For å sløyfe av litt her for min egen del så er nok kjernen at det er bedre å si ifra om det som er sårt uten sympati, enn å unngå fordi man er redd for å såre følelser, følelser er til for å såres, de varer så kort alikevel så det gjør ikke noe, det tåler vi for vi er mye større enn følelsene. føles det vondt: so what. føles det bra: so what  i evig forandring og til for å dyttes på og forandres. Takk til alle bidrag i noe som for min del har vært en veldig givende og god debatt. GROUPHUG!

Nettopp! Vi er større en våre følelser! Fordi våre følelser kan forandre seg i takt med hva vi opplever og hvilke lærdom/erfaring vi får med på veien. Når du sier at følelser er til for å såres....kan jeg ikke forestille meg at du mener at man skal gå inn for å gjøre det. Men at det er enten for å sette egne grenser...eller si i fra til noen man er glad i når du syns at de gjør noe som kanskje går utover deres egen helse ol.

For ikke mange år siden fikk jeg vonde følelser dersom noen snakket litt hardt til meg. I dag...bryr jeg meg ikke et døyt om det...fordi jeg har lært meg å se bort i fra mine egne følelser for å sette meg bedre inn i hva den andre sier...som ikke var så hardt likevel. Det ser jeg i dag!

Jeg syns man bør kunne si i fra for å sette sine egne grenser...uten å være redd for å såre. Man trenger ikke være slem av den grunn!

Er du virkelig så kynisk? Stakkars deg,du må ha hatt et tøft liv!
Håper virkelig du opplever noe sånn at du vil se at følelser kan være både gode og vonde. Og at de absolutt ikke "er til for å såres"!
Høres som noen har såret deg kraftig. Trist å lese!

Jeg syns det er trist at slike ting blir dratt frem i en diskusjon der man lufter tanker!

Ja, vi er vi større enn følelsene våre??? 
Men det er vel en hårfin balanse der(hvor mye man skal dytte i en følelse eller ikke)..Noen må dyttes i, og noen dyttes veldig veldig forsiktig i tror jeg???
Og ikke minst nå spørs jo det litt også hva det gjelder.

Og her skal jo alle kunne lufte alt 

Og jeg tror ikke noen har blitt dødlig såret her hvertfall   

Men et viktig tema kom fra ut av det, selv om det sporet av fra "world of warcraft" spillet 

Så en vellykket diskusjon syns jeg..

"Silva":

For å sløyfe av litt her for min egen del så er nok kjernen at det er bedre å si ifra om det som er sårt uten sympati, enn å unngå fordi man er redd for å såre følelser, følelser er til for å såres, de varer så kort alikevel så det gjør ikke noe, det tåler vi for vi er mye større enn følelsene. føles det vondt: so what. føles det bra: so what  i evig forandring og til for å dyttes på og forandres. Takk til alle bidrag i noe som for min del har vært en veldig givende og god debatt. GROUPHUG!

Nettopp! Vi er større en våre følelser! Fordi våre følelser kan forandre seg i takt med hva vi opplever og hvilke lærdom/erfaring vi får med på veien. Når du sier at følelser er til for å såres....kan jeg ikke forestille meg at du mener at man skal gå inn for å gjøre det. Men at det er enten for å sette egne grenser...eller si i fra til noen man er glad i når du syns at de gjør noe som kanskje går utover deres egen helse ol.

For ikke mange år siden fikk jeg vonde følelser dersom noen snakket litt hardt til meg. I dag...bryr jeg meg ikke et døyt om det...fordi jeg har lært meg å se bort i fra mine egne følelser for å sette meg bedre inn i hva den andre sier...som ikke var så hardt likevel. Det ser jeg i dag!

Jeg syns man bør kunne si i fra for å sette sine egne grenser...uten å være redd for å såre. Man trenger ikke være slem av den grunn!

Er du virkelig så kynisk? Stakkars deg,du må ha hatt et tøft liv!
Håper virkelig du opplever noe sånn at du vil se at følelser kan være både gode og vonde. Og at de absolutt ikke "er til for å såres"!
Høres som noen har såret deg kraftig. Trist å lese!

Jeg syns det er trist at slike ting blir dratt frem i en diskusjon der man lufter tanker!

Nei! Vet dere hva! Dette var usmakelig!

Selv om dere sier dere har hevet dere over følelser, så er følelser en STOR del av livet.
Hva med de som ikke har klart å bli like "følelsesløse"? Hva med de som er følelsesmennesker...?

En annen historie som handler om WOW:
Som mamma ble jeg bekymra da minstemann - den gang 15 - ble hekta på WOW. Det gikk ut over skolearbeid fordi all tid ble brukt til å henge over PC'en - og når han var i lag med kamerater satt de gud hjelpe med hver sin PC og kommuniserte via dette spillet. Nå er han 17 og jeg vet at spillet har mye av skylda for elendige skoleresultater, en håpløs døgnrytme og generelt dårlig fysisk form. Vi har absolutt ikke vært bevisstløse foreldre - men svært bevisst på å ha en dialog om dette fenomenet og begrenset databruken med ikke urimelige restriksjoner.

Nok om det, den store vekkeren kom i januar  - han fikk et kraftig epileptisk anfall hos en kamerat og ble i brakt direkte til sykehuset i ambulanse med  opphold for undersøkelser i to dager, og etterpå flere undersøkelser som vi nå ser enden på - og foreløpig har man ikke funnet noe som tyder på en epilepsidiagnose. Imidlertid får han ikke kjøre noe motorisert kjøretøy på et år og er bedt om å være påpasselig med hvor han ferdes alene. Som foreldre vet vi at gutten led av søvnmangel og var fysisk nedkjørt -noe vi også formidlet til legene.

Han har til en viss grad lært - og forsøker å endre livsstil, den bitreste pillen var å måtte droppe øvelseskjøring og moped. Internett stenger nå kl. 23.00 på hverdager hos oss - og vi forsøker på alle måter å oppmuntre til andre aktiviteter. Nå har han og kompisene utviklet et program som spiller WOW på auto mens de jammer på gitar...

For noen kan kanskje WOW være et hyggelig tidsfordriv i en periode, for andre igjen blir det en besettelse som kan medvirke til helseskader. Det er nå dette med den gyldne middelvei ...

hilsen kariw