Sjaman.com – Forumarkiv

Akkurat.
Du retter den mot,ja.
Kva vis kompassnåla går amok ein dag? Sjølv om alt er heilt fint. Det skjer i virkeligheten...

vil ikkje tilgi?.... Vil ikkje ha tilgivelse?

Takk Lie og Silva, for at dere viser at det går an! Jeg mener det.

Det var mine idealer i min ungdom, likevel ble alt annerledes. Og det skyldes nok flere ting, men mest manglende  innsikt i meg selv og livet. Samt en ubegripelig naivitet.

Ikke at jeg har levd spesielt promiskuøst, slett ikke, men jeg har erfart utroskap begge veier.
Og jeg ble tilgitt! Men så var jeg ærlig om det også.

Av og til kan det være andre ting som oppleves som svik i større grad enn (vanlig) utroskap. Slik at utroskapen igrunnen bare er som en endelig avslutning på forholdet, og da er man hinsides spørsmålet om tilgivelse.
Bare å gå videre.

"Final Tribe":

Akkurat.
Du retter den mot,ja.
Kva vis kompassnåla går amok ein dag? Sjølv om alt er heilt fint. Det skjer i virkeligheten...

Hvorfor sitter jeg her med en følelse av å ikke bli trodd?

Om det skjer, vel så skjer det.
Men om det skjer, og jeg kommer til å forstå at dette vil føre til utroskap,
så velger jeg å gå først, fra han jeg har kjær!

Jeg VET at slike ting skjer i virkeligheten. Jeg er ikke dum!
Og jeg lever heller ikke i en fantasiverden.
Jeg har opplevd utroskap, fått føle det på nakken!

Hvorfor i all verden skulle jeg da være en som påfører
han jeg har umåtelig kjær slike vonde opplevelser?

Hvor er kjærligheten hen da?????

Takk,ja.
Det vil alltid finnast folk som er i flotte forhold,og folk som var i flotte forhold.
Og folk som brenn etter flotte forhold,same how...
Foren eders tanker!

Nei,Silva,du er ikkje dum og eg trur deg.Og unner deg det.
Du har ein flott moral.
Uansett om ein går før eller etter sin eigen utroskap,trur eg det blir veldig vondt,vis det var eit godt forhold i den andre sine auge.
Men det er kanskje forskjell på utroskap der det har foregått ei tid,og den som berre åpner smekken i eit tomt øyenblikk på 1 stk julebord fks.?

Alt kan skje i livet... Jeg kan ikke vite hvis min man fortsetter å vaere fornöyd... eller jeg, men 26 år er en lang tid, som det har fungert i medgang og motgang, med mer eller mindre lyst, og en dyp kjärlighet og vennskap... så... det går an, rett lenge i hvert fall 

Spörsmålet i rubrikken er Er utroskap tilgivelig?
Hva om det?

Jeg vit ikke... kanskje?

"Final Tribe":

Takk,ja.
Det vil alltid finnast folk som er i flotte forhold,og folk som var i flotte forhold.
Og folk som brenn etter flotte forhold,same how...
Foren eders tanker!

Nei,Silva,du er ikkje dum og eg trur deg.Og unner deg det.

Takk....Da er jeg kjempe fornøyd....

( er litt misunneleg på deg,for når mannsidealet mitt er amalgert som ein mix av Brad Pitt,Erik Bye ,den store Casanova ,Esther Pirelli og Jim Carrey,blir det mange nedturar)

" Det finnes nok både situasjoner der utroskap er tilgivelig og situasjoner der det er utilgivelig." Erik Fosnes Hansen

Noenlunde slik ser jeg det også. I denne saken som ellers i livet spiller det åndelige også inn. Og da tenker jeg at det kan være riktig fra et åndelig perspektiv at to mennesker møtes, selv om det innbefatter utroskap.
Det handler nemlig ikke alltid bare om sex og fysisk lidenskap. Nemlig!

"Final Tribe":


( er litt misunneleg på deg,for når mannsidealet mitt er amalgert som ein mix av Brad Pitt,Erik Bye ,den store Casanova ,Esther Pirelli og Jim Carrey,blir det mange nedturar)

Det hadde jeg før også, et ideal....derfor endte jeg opp med *nisser*.....Den dagen jeg begynte å analysere meg selv og hvilke egenskaper jeg savnet fra en mann, istede for å tillegge ham egenskaper...skjedde det utrolige.......han kom!

Jeg var da møk lei manner.....og sa høyt og tydelig.....:

Neste gang SKAL jeg ha en mann som har....det og det og det og det....som skal være sånn og sånn og sånn.....og som er interessert i det alternative. Ellers flytter jeg inn alene i en rød hytte i skogen.......

Eg har endt opp med ein del bra karar,men kanskje var det eg som vart  nissen,alternativ-nissen.....
Pga. deira manglande  sjølvanalyse.( liker å tenke slik.)

Men sjølvanalysen forset.....
http://home.swipnet.se/befrielsefronten/

http://nn.wikipedia.org./wiki/Hagenisse

Nuntia lurer på: fins det en sjamanistisk tilnærming til utroskap?
Hva om det ikke finnes utroskap?
hva om det skapet settes bort og omsetters til energi?

hvilket skap er det da?

Kan DEN spesifikke utroskapsenergien omsettes, som jeg veksler norsk valuta til euro?

Jeg har mange ganger møtt denne problemstillingen, i form av å forstå verden til
å være elskverdig elsket, til ikke å forstå noe som helst..
joda, er ikke et mindre menneske enn at jeg innrømmer det.
Og jeg står for det, jeg står for det å ikke forstå den kjærligheten som er unnet
oss alle, men ikke tilgjengelig for oss alle.

     Jeg forstår ikke fordømmelse, jeg forstår ikke fordømmelse av andre.
     og jeg er et menneske som fordømmer, så jeg forstår ikke meg selv.
     Jeg forstår ikke meg selv fordi jeg er et menneske som fordømmer.

Jeg pålegger meg selv å forstå meg selv og menneskeheten som er så splittet
i forståelse av den absolutte kjærligheten.
                 
Og min oppgave kommer aldri til å bli for stor, DET pålegger jeg meg selv...
til en gang å bli et menneske som ikke fordømmer....

Nuntia, jeg er her og står her

Nunthia du kloke kvinne.
Med  "den spesifikke utroskapsenergien",meiner du då ein slik "herlig herlig,men farlig farlig-energi",
el. "stup forelska-energi"
el. "berre kåt-energi"?
el."kald og frossen-og oversett-følelsevampyr -som -vart- nøydd -å suge - krafta- ein- annanstad-energi"?

Nuntia ber om å bli lest
mellom linjene

ja, jeg kan veksle
og la slik energi

bringe meg
til en annen

side
av meg selv
til deg

som er den absolutte
kjærligheten

Nuntia i ærbødighet

På kva måte?

Når det skjer

lar jeg kroppen flyte

og svulme

til den sprenges

og detr er DA

jeg opplever BIG BANG

at den store ånd

er tilstede.

Men en ting kan jeg si

    det er smertefullt

    fordi denne måten å forstå

    evig kjærlighet er misforstått

    det er da jeg ser jeg er et ensomt menneske

Jeg er aldri mer alene enn når jeg forstår evig kjærlighet, Nuntia gråter....

Før trodde jeg at sexuelle lyster var koplet sammen med kjærligheten, at de eksisterte avhengig av hverandre.
Og kun det.
Nå vet jeg at det ikke er slik. Dessverre, eller heldigvis. (Velg).

Beklager. En mann kan godt begjære en kvinne seksuelt, uten at det er forelskelse.
En mann kan til og med føle fysisk tiltrekning mot noen han ikke liker - så komplisert kan det være.

Dere som har begjært bare en mann i deres liv, er dere ærlige?
Hvis dere er uærlige mot dere selv, synes jeg det er ei ok løsning - for den kan gi ro og fordragelighet.
Så gikk livet - og det var det.
Og så har man ikke skuffet den som man var glad i.

Gikk vi glipp av noe i vårt eget liv?

Nå tar Vinge natt.
(fikk forresten bursdag for 14 minutter siden)

"Nuntia":

Når det skjer

lar jeg kroppen flyte

og svulme

til den sprenges

og detr er DA

jeg opplever BIG BANG

at den store ånd

er tilstede.

Men en ting kan jeg si

     det er smertefullt

     fordi denne måten å forstå

     evig kjærlighet er misforstått

     det er da jeg ser jeg er et ensomt menneske

Jeg er aldri mer alene enn når jeg forstår evig kjærlighet, Nuntia gråter....

Interessant. Verkeleg.
Kan ein seie at du kobler deg på ALTET for å unnsleppe ein plagsom ,personleg dualisme i din tosomhet,og ender med ein ensomhetsfølelse  sjølv om du ikkje er einsam?
Eg forstår ikkje og kan ikkje lese gjennom linjene her.
Beklager vis eg er dum,men eg veit ikkje bedre.
Kva legg du her i evig kjærlegheit?

Har bare en ting å si om dette emnet, før jeg tar kvelden.

Vi er alle forskjellige! Har forskjellige meninger, tanker og
setter forskjellige verdier i livet,
i forhold til egne behov og ønsker.

Sånn er det bare, og det bør være respektert
for alle parter.

Hvorfor er kjærligheten så vanskelig å tro på?
Hvorfor er det ikke mulig å begjære bare èn person?

Nattinatt!

"vinge":

Før trodde jeg at sexuelle lyster var koplet sammen med kjærligheten, at de eksisterte avhengig av hverandre.
Og kun det.
Nå vet jeg at det ikke er slik. Dessverre, eller heldigvis. (Velg).

Beklager. En mann kan godt begjære en kvinne seksuelt, uten at det er forelskelse.
En mann kan til og med føle fysisk tiltrekning mot noen han ikke liker - så komplisert kan det være.

Dere som har begjært bare en mann i deres liv, er dere ærlige?
Hvis dere er uærlige mot dere selv, synes jeg det er ei ok løsning - for den kan gi ro og fordragelighet.
Så gikk livet - og det var det.
Og så har man ikke skuffet den som man var glad i.

Gikk vi glipp av noe i vårt eget liv?

Nå tar Vinge natt.
(fikk forresten bursdag for 14 minutter siden)

GRATULERER VINGE! SOV SOM I EDDERDUN NÆR FUGLEHJARTA.

[quote="Silva"]
Har bare en ting å si om dette emnet, før jeg tar kvelden.

Vi er alle forskjellige! Har forskjellige meninger, tanker og
setter forskjellige verdier i livet,
i forhold til egne behov og ønsker.

Sånn er det bare, og det bør være respektert
for alle parter.

Hvorfor er kjærligheten så vanskelig å tro på?
Hvorfor er det ikke mulig å begjære bare èn person?
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Dei aller fleste av oss trur nok likevel på den spesielle ,eineståande kjærleiken mellom to. Omatt og omatt.
Sjølv om me ligg nede for teljing t.o.m.
Slik er det.
Me vil vere spesielle for nokon spesiell.
Det må vere ei sterk,nedarva drivkraft,og eg veit ikkje heilt kvar den har oppstått.....
Kanskje er det vanskeleg for oss å speigle oss i fleire i ein slik sårbar tilstand?

Final Tribe, jeg forbyr deg å oppfatte deg selv som dum! NÅ!

Evig kjærlighet er det jeg opplever når jeg lar seksuell energi omsettes.

Jeg forbruker ikke den energien, jeg gjør den om og kobler den med den tråd av gull
som jeg med bevissthet kobler til den store ånd, nylig lært i en drøm, slik jeg blir opplært
i mine drømmer, jeg verdsetter denne energien meget høyt, i fare for å bli misforstått....

en gang var jeg ute på vidda, i Finnmark, mange dager i enkle gammer, langt inne der
det bare en enkel natur, bare i månelys.
det var mitt første møte med en slik energi, jeg visste ikke noe om sjamanisme slik jeg gjør nå.
jeg var en ung uvitende kvinne, jeg ble kastet ut i det, uten å forstå det jeg forstår idag.

og jeg forstår enda ikke skaperverket, hvor stort det er, hvor stor den evige er, men jeg kan si en ting:
den er stor !

følg dine spor, du er gitt en tråd av gull, som varmer deg og som du aldri vil miste,
evig kjærlighet stiller ingen betingelser,
     tenk-.....
     tenk....
     hva er det å leve
     uten betingelser???

Nuntia svarer: det er deilig å leve uten betingelser

Takk for det du deler Nunthia,sjølv om eg gjerne kunne forstått det bedre,det med ensomhetsfølelsen.

Forøvrig er eg ganske betingelselaus for tida.
Skal ein derfor også godta grov utroskap uten å blunke?

Jeg skulle også ønske jeg kunne forklare min følelse
av ensomhet

men jeg synes jeg har kommet langt
som kan si at jeg er ensom

og jeg har har en mening med å si det:

at noen der ute svarer

Nuntia, du er ikke ensom....

Nei,det er du i grunn ikkje. Ikkje på den måten,heller.
God natt.

"Nuntia":


følg dine spor, du er gitt en tråd av gull, som varmer deg og som du aldri vil miste,
evig kjærlighet stiller ingen betingelser,

Du skriver som en fryd for øyet 
Disse ordene vil jeg legge meg på minnet. Det er det jeg søker, det jeg håper å oppnå. For jeg tror også at evig kjærlighet stiller ingen betingelser.