Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg takker for engasjerte bidrag, og har fulgt en rød tråd i denne åpne diskusjonen frem til Nuntias gyldne tråd. Ja, bortenfor den utroskapen Dagbladet siktet til finnes også utroskap og troskap overfor andre verdier enn kjærligheten i parforhold, Nuntia.
Hvem er det da som, om nødvendig, tilgir? Å tilgi seg selv kan være den viktigste utfordringen før en kan gå videre...både i den ene og den andre "verden" av relasjoner.
Takk for morsomme linker, som gir info og infotainment, Passopp.
Eg vil fortelle mere om mine erfaringer fra feltet og tanker omkring
men nu ønsker jeg først en god natt!

Jeanne d'Arc
det vansksligste er
å tilgi seg selv
godnatt, sonen, gonatt..

Man gör väl vad man vill med vem man vill hur man vill och när man vill. Allt är bara egna val och frihet hela tiden.

Otrogen kan bara den vara som svurit sig trogen till ngn, gör man inte det kan man heller aldrig vara otrogen.

Mvh,
Thomas

Noen får det sagt bedre enn andre. Dette diktet av André Bjerke syns jeg sier det som er verdt å sies om emnet:

Du skal være tro

Du skal være tro.
Men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt....

når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder? Var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjertesalg?

Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rører ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg
Da var du tro.

On time...

Lazy: Takk takk for dette diktet jeg elsker. Ennå et dikt til høytlesning!

        "Var du tro
          når du ikke bedrog
          den du ikke elsket?"


Nemlig.

"den du ikke elsket"
Hvorfor har man et forhold til en man ikke elsker egentlig?
og hvorfor er man utro hvis man elsker noen?
Utroskap kan være mer enn seksuelt, det kan være økonomiske utroskap, manglende lojalitet ovs. det kan også være maktspill og hevn og mye annet. Noen ganger kan det kanskje også være en slags "sjokkterapi", eller begynnelsen på slutten av et forhold som ikke er bra likevel. Jeg synes det er vanskelig å være generell og si enten nei eller ja. Noen trenger kanskje også en slags bekreftelse på at de er attraktive og beundret av mange. Da må jo de som forholder seg til dem kanskje ta det som en del av helheten?

Det var en tänkvärd dikt Lazy.
Jag lär meg nye norske ord var dag: gold grådighet ... steril girighet det kan man ikke gjette uten ordbok!

"siv":

Hvorfor har man et forhold til en man ikke elsker egentlig?
og hvorfor er man utro hvis man elsker noen?

Ja det er en gåte, men sier vel noe om menneskers ubearbeidede fölelser, erfaringer og mönster.
Min beste veninne har hatt flere forhold, med dominerende menn, som ikke elsket, men som villet dominere henne, med sex og vold. En av dem, gikk hun ifra, men gikk til igjen när han "lekte snill", for å forlate igjen 3 år senere. Hvorfor hva du sammen med den mannen... og 2 ganger! spörte jeg. "Han hade makt over meg" sa hun da... Idag sier hun "For at jeg ikke hade makten over meg selv"


Har tenkt på Trummans rader her over... Det er ju det som er "fasit" - det man tilsammen beslutter ska gjelde.
Hvor mange spör hverandre? Ikke mange mennesker, tror jeg... men man kan ikke vite, hvis man ikke spör.
Hva sier du om - og hva er utroskap for deg, min elskede? 

"vinge":

Dere som har begjært bare en mann i deres liv, er dere ærlige?

En mann kan godt begjære en kvinne seksuelt, uten at det er forelskelse.
En mann kan til og med føle fysisk tiltrekning mot noen han ikke liker - så komplisert kan det være.

Hvem sier at hun begjärt bare EN man i sitt liv? EN man i hele livet?
Men det er også forskjellen på at ha begjär og ha seks.

En kvinne kan også begjäre en man seksuelt, uten at det er forelskelse.
En kvinne jan også föle seksuell tiltrekning mot noen hun ikke liker...
Tror du virkleigt at det er sånn forskjellen mellom kvinners og menns lyst? 

Jeg ser lyst, som noe inom/innenfor meg. Jeg kan föle lyst til "meg selv" - det trenger ikke å vaere noen der, for å få begjäret. Seksualitet er en kraft, hos både menn og kvinner. Den trenger ikke å vaere noe mindre hos kvinner, MEN mange kvinner har overgrep i ryggsekken eller blokkeringer... og kanskje har vanskeligt å föle lyst.
Eller... det kan også vare sånn att de lyger... for at de er puritanskt oppdratt!

Er jeg tro mot meg selv, kan jeg ikke være utro mot noen annen
Er jeg lojal mot meg selv, kan jeg ikke svikte noen annen
Hvis jeg lytter til mitt eget hjerte, kan jeg ikke unngå å lytte til en annen
Elsker jeg meg selv, kan jeg elske hele verden


Vi er ikke skapt til å elske bare ett menneske tror jeg. Man har plass til mange.
Men vi er oppdratt i den kristne ånd, vi skal elske kun den ene...ellers er vi syndige små krek som ikke "fortjener" en plass i himmelen

Sånn utarter monoteismen seg i praksis.
Den indre trosoppfatningen gjenspeiler seg i det ytre på alle vis
For meg sitter det så hardt enda at jeg føler jeg er "utro" fordi jeg valgte nytt forsikringsselskap da jeg forsikret bilen  :shock:
Jeg tok det som en øvelse 

jeg lærer. 
jeg tilgir. 

Løøøøv til alle   

Der sa du noe bra, Inger Lise! 

"Lie":

Der sa du noe bra, Inger Lise! 

Takk Lie

Same forsikringsselskap til Dovre fell!

Når eg les om våre tankar rundt ulike former for utruskap,sler det meg at misanten var det ikkje mange av oss i dag som kunne gjort den gamle "innspurten" i dei samiske bjørnerituala/seremoniane som det vert skrive om i Sjamasonen-boka. Me hadde ikkje makta,for det hadde blitt for vondt!
back to basis retro-blues....

Flott innlegg Inger Lise!
Skriver under på den. (om ikke akkurat forsikrings-lojaliteten )

Kan man tilgi seg selv, så kan man nok tilgi det meste.

Jeg tror

"Inger Lise":

Er jeg tro mot meg selv, kan jeg ikke være utro mot noen annen
Er jeg lojal mot meg selv, kan jeg ikke svikte noen annen
Hvis jeg lytter til mitt eget hjerte, kan jeg ikke unngå å lytte til en annen
Elsker jeg meg selv, kan jeg elske hele verden

Vi er ikke skapt til å elske bare ett menneske tror jeg. Man har plass til mange.

Veldig fint sagt Inger Lise.
Dette er et veldig vanskelig tema. Selva har jeg levd sammen med en mann (han jeg ble gift med), vi var sammen i 24 år. Det har vært flere episoder opp igjennom tiden hvor det har for han vært mange innom (hvis jeg kan si det slik). I de 3 siste årene vi levde sammen levde han ett dobbelt liv - mao han hadde en annen kvinne i 3 år, utenom meg. Forskjellen mellom meg og henne var at det var jeg som var gift med han. Utilgivelig? Nei det er ikke det. Jeg flyttet jo fra han, men det er tilgivelig. Jeg kan ikke gå å være sint på han, for da blir jeg en bitter person, og det er jeg ikke. Jeg klarte å tilgi meg selv, og da er det mulig å tilgi også utroskap.

RITA

     Ref mine tidl innlegg på denne tråden

spurte oppover om svar
på den ensomhetsfølelsen jeg har

forent med den eneste ånd, der alt er ett
da er det jo bare en, sjamanistisk sett?

så den eneste ånd ville ikke mer ensom være
skapte et mangfold, vår klode, vår sfære

så utroskap, hva er det, menneskelig sett?
det er forbudt, ikke røre, ikke elske seg mett

så utroskap, hva er det, ved den eneste ånd sett?
det er å alltid være elsket, alltid å elske, å være mett

    og livet vi lever, her i vår sfære
    dualisme, mann og kvinne
    noen gang i ett med den eneste ånd vil være
    den evige ånds kjærlighet å finne


Nuntia, formidler sitt svar, i dette sone-landskap hvor alle svar er like rett og like viktig

Nuntia, formidler sitt svar, i dette sone-landskap hvor alle svar er like rett og like viktig

Ja visst är det så, men ibland blir man extra glad, när noen uttrycker det man selv villet skrive. 

Jeg tror ikke jag forstår hva du mener Nuntia (og det kan nog bero på språkforstyrrelse)
eneste ånd - Hva mener du da?

Takk for svar Nunthia.
Men eg forstår ikkje heilt det med kva utroskap er ,ved den eneste ånd sett osv.?

Å alltid vere mett,elska osv.,er det ein eigenskap ved å vere forent med den eineste?
Som kan takast fram når det knip skikkeleg?
Er det etterpå du er einsam?
Når typen er på kurs i London fks.,og du ser den sexy naboen Jens klippe plenen og du får ein dum ide,er det då du forener deg med den eneste? beklager at eg kan virke flåsete,men eg greier ikkje framstille det annleis.
Spør direkte.

Tusen takk for spørsmål 

jeg har brukt flere betegnelser, helt bevisst, på ånd:
den eneste ånd:        den evige ånd:
som faktisk er det samme, men det ordet jeg bruker foran ånd beskriver hva jeg følte ånden var!

Når jeg sier ”den eneste”, så tenk deg den gangen ingenting var skapt.
før BIG BANG, som vi vitenskapelig vet har vært, laaaangt tilbake i tid.
DA var det bare EN som eksisterte.
Det er i denne tilstanden jeg føler ensomhet.
SÅ kom BIG BANG, og verden ble laget, om det var sånn eller slik, ja det har
mange religioner hevdet seg enerett på å mene.

Når jeg skal beskrive hva jeg føler ånden er i dag, i denne verden, når vi er mangfoldige
mange menneske-sjeler i enda mer mangfoldig natur, bruker jeg ordet ”evig”.
Det er fordi det er knyttet til tid.
Og for å fortelle deg som leser at jeg som skriver forstår at når vi engang var ett, var det ingen tid.
Når vi ble skapt, av ånd, kom også tiden til, for uten tid kan vi ikke eksistere. Det er tiden
som gjør at vi er enkeltmennesker (fragmenter av ånd), og da ble også evigheten skapt.

I ordet ”evig” i tilknytning til ”ånd” finner jeg en gylden tråd, jeg er jo en stifinner, som leder meg
til alt som er skapt, og til det som skapte alt.

”Jordens misjon er å utvikle kjærlighetens prinsipp” sier Marcello Haugen.
Og dette tror jeg Marcello har rett i.

Når vi diskuterer utroskap, var mine ord på denne tråden, ment å løfte det faktum
at mennesker er utro, opp på et plan der vi kan forstå dette.
Jeg mener ikke å rettferdiggjøre utroskap! Det er ikke mitt prosjekt her!

I sjamanismen handler det jo om å vandre mellom verdener, så når jeg beskriver
ånd på to forskjellige måter prøver jeg å vise at jeg har oppfattet ånd i to forskjellige verdener.
Likevel, det er den samme ånd.

I fare for å snuble i mine egne bokstaver, så tror jeg at det er det ståstedet
jeg har, som definerer hva jeg tror utroskap er. To ståsted: menneskelig sett, her i denne verden
og ved den eneste ånd sett: langt tilbake, da alt var ett og vi var ett, enda ikke skapt.

Og når vi kan prate om utroskap her på denne tråden, så er det
en del av det å utvikle kjærlighetens prinsipp.
For en ting kan jeg si:

Nuntia har lært mye av denne tråden   

Tusen takk!
Jo,det er vel ikkje så veldig forskjell på oss,meir ulike måtar å seie ting på,ulik bakgrunn kanskje..
Har jo min eigen forenkla versjon i ursuppa mi.

Kan ein seie at orgiane i finalen av gamle ritual som td. bjørneritualet egentleg var ein måte å ære den einaste på,altet,ursuppa,store mor jord,you name it??????
Eller var det rein fruktbarhetskultus?
Kunne tenkt meg svar frå nokon som er god i samisk historie her.....
Dette er jo egentleg ikkje ein avsporing,men høgst relevant?
Å finne linken mellom naturmenneska som i visse situasjonar kunne løyse opp på faste samfunnsstrukturar for ei kort tid,og oss som ikkje vil eller kan av ein eller annan grunn.
Slik sett var dei kanskje psykisk sunnare og meir tolerante enn oss?
Eller er det me som er offer for sivilisasjonen?
Kanskje hadde samfunnet i dag fungert meir stabilt samlivsmessig sett med slike ritual intakt i ein kultur?
Ein ventil,og så attende til faste mønster?
Ikkje ta meg bokstaveleg,eg prøver berre samanlikne no,då og oss.

Skal bort på kurs i 2 dgr., og forventar sårt respons når eg kjem heim.
På det om bjørnerituala.....På førehand mykje takk.

"Inger Lise":

jeg lærer. 
jeg tilgir. 

Løøøøv til alle   

Meget kloke ord Inger Lise

RITA

The Landscape of Love

Again and again, however we know the landscape of love
and the little churchyard there, with its sorrowing names,
and the frighteningly silent abyss into which the others
fall: again and again the two of us walk out together
under the ancient trees, lie down again and again
among the flowers, face to the sky.

Rainer Maria Rilke
Translated by Stephen Mitchell


Sonja sier:

Og du kan bevege deg i dette landskapet side om side med en fortrolig følgesvenn
og dere kan klatre inn og ut av avgrunnen igjen og igjen
og legge dere ned i blomsterengen igjen og igjen -
eller du kan bytte ledsager for hver gang.
Det er opp til deg og den andre.

Då jag insåg att alla gör val av egen vilja, och att inget rätt och fel finns, förstod jag att det inte finns någon handling som kräver förlåtelse.

"trumman":

Då jag insåg att alla gör val av egen vilja, och att inget rätt och fel finns, förstod jag att det inte finns någon handling som kräver förlåtelse.

Så sant, så sant... 

Og resten besørger glemselen,
den indre begravelsesagenten.


Jeg er kommet frem til at ordene "å glemme" og "begrave"
fungerer best for meg.
Det ligger en eim av selvgodhet
og skjulte betingelser i ordene "Jeg tilgir deg."

Glemsel derimot kan være noe kreativt og aktivt
og er ofte totalt undervurdert.

Glem deg selv!