Sjaman.com – Forumarkiv

Det buddhistiske klostervesen med  munker og nonner oppstod blant de Buddha disipler som forlot husholderlivet for å leve uten hus og penger.

"Det der sømmer seg for en munk, der i sin faste overbevisning har forlatt hjemmet for hjemløsheten, er å bli en skogsboer, en der kun lever av almissemat, en der bærer lasete klær og lever uten tanke på sansenytelser."

"Skogsmunken, der hengir seg til iakttakelse av skogen kan oppnå konsentrasjon... upassende objekter mm. distraherer ikke sinnet..., han er fri fra frykt, har avlagt livsbegjæret og nyter ensomhetens velsignelser..."

"Han ser hvordan de sarte blader forandres, når de skifter farge fra rød til dyprød og faller til jorden som visne blader. Av dette lærer han leksjonen om alltings forgjengelighet. Derfor skal den vise ikke forakte å leve i isolasjon for foten av et tre. Det var Buddhaens skikk og det er et ynglingssted for dem der finner behag i øvelse av sinnet."

Og hvordan edle Herre blir en munk moralsk perfekt? Ved å avstå fra å ta liv, hviler han i ikke-vold, uten spyd eller sverd, omsorgsfull, medlidende, bevende i omsorg for alle levende veseners velferd.

fra klassisk theravada-buddhisme: Visuddhimagga II - Buddhagosa

Det ovenfor er hentet fra: ROTHSTEIN, Mikael og JENSEN, Tim. 1991. Gud og grønne skove. Religioner og naturbevarelse. København: Munksgaard.

Mitt spørsmål blir:
Er skogsboer-fasen kompatibel med en sjamanistisk livsstil?

Om en svarer ja på det ovenstående spør jeg meg så:
Hvordan er skogboer-fasen på Buddha-veien kompatibel med det norske samfunn der almisse-systemet ikke finnes?

"Tåkedis":

Mitt spørsmål blir:
Er skogsboer-fasen kompatibel med en sjamanistisk livsstil?

Om en svarer ja på det ovenstående spør jeg meg så:
Hvordan er skogboer-fasen på Buddha-veien kompatibel med det norske samfunn der almisse-systemet ikke finnes?

Hm, jeg ser ingen umiddelbare livsstilskonflikter mellom skogsboere og sjamaner.

Almissene finner du i kontaineren bak supermarkedet, eller på sosialkontoret.
Norge er et bruk- og kaststamfunn, så det burde være mulig å tå tak i mat og klær uten å betale for det.

Ikke glem at middeltemperaturen er noe høyere i India enn i Norge.
Husløs skogboertilværelse kan bli et ubehagelig møte med altings forgjengelighet i januar måned.

"Gormii":

"Tåkedis":

Mitt spørsmål blir:
Er skogsboer-fasen kompatibel med en sjamanistisk livsstil?

Om en svarer ja på det ovenstående spør jeg meg så:
Hvordan er skogboer-fasen på Buddha-veien kompatibel med det norske samfunn der almisse-systemet ikke finnes?

Hm, jeg ser ingen umiddelbare livsstilskonflikter mellom skogsboere og sjamaner.

Almissene finner du i kontaineren bak supermarkedet, eller på sosialkontoret.
Norge er et bruk- og kaststamfunn, så det burde være mulig å tå tak i mat og klær uten å betale for det.

Ikke glem at middeltemperaturen er noe høyere i India enn i Norge.
Husløs skogboertilværelse kan bli et ubehagelig møte med altings forgjengelighet i januar måned.

For å kunne entre skogboerfasen i Norge må man som her nevnt belage seg på sosialkontor eller trygdevesen. Innenfor disse systemene er det imidlertid en sterk kamp mot skogboere: Har dere hørt denne før: "vi gir de så lite penger som overhodet mulig, slik at de kommer seg fortere tilbake til arbeidslivet."
Skogboerfasen kan kanskje være kompatibel med sjamanisme, men med etterkrigstidens mantra at arbeid er eneste vei til lykke, er den det ikke. Er denne fasen i det hele tatt mulig i Norge? For som nevnt så trenger man faktisk varmt husly og mat (da helst ikke soppbefengt mat fra containere).

Det neste spørsmålet er da: BURDE ikke denne fasen være godkjent som livsstil? 2500 år gamle lærer fremmer den som et svært viktig skritt i den menneskelig livsutvikling.

I lyset av global oppvarming og ønsket om å gjøre noe med dette. Hvem, om ikke skogsmunker, kan tale om naturens beskaffenhet. Hvem, om ikke skogsmunker, lever på fattigdomsgrensen uten å forurense og slippe ut unødvendig CO2.

Det er nok dessverre langt før munkevesenet blir inført i Norge, for å kunne entre denne fasen her må man først gjennom psykologi, medisin, arbeidsmarkedstiltak og andre ideologier politikerne har bestemt skal ha makten.

I lyset av global oppvarming håper jeg at vårt samfunn vil se lysere på dem som velger den småforbrukende, naturvennlige vei

Kunne det være en ide å starte et sjamanistisk munkevesen? Er det mulig?

El. et sjaman-eremitt-munkevesen.
Det bur jo fleire eremittar i Norge som greier seg med lite,og som har ein åndeleg el. økologisk overbevisning.
Men korleis skulle dette fungere i et land som allerede gir "almisser" til store deler av den verden dei har sugd grådig av tidlegare(og no)?
Og så kjem det folk som ynskjer å leve frivillig av almisser i et land der det å vere sjølvforsynt og unngå liveigenskap har vore ei dyd i større grad enn dei fleste andre stader?

Hva med den gyldne middelvei...?

Gjerne et tømmerhus i skogen...  gjerne en økologilandsby.... og ikke behøve tjene mer enn til det aller nødvendigste.
Men tjene det på en måte som gir hjertens mening, å få brukt evnene sine. Men sansene mine vil jeg nok bruke, for hva det er verdt. Det er de jeg lever av....
( Nei, dette ble visst en avsporing....)

"Tåkedis":

1 - For å kunne entre skogboerfasen i Norge må man som her nevnt belage seg på sosialkontor eller trygdevesen.
2 - Innenfor disse systemene er det imidlertid en sterk kamp mot skogboere: Har dere hørt denne før: "vi gir de så lite penger som overhodet mulig, slik at de kommer seg fortere tilbake til arbeidslivet."
3 - Skogboerfasen kan kanskje være kompatibel med sjamanisme, men med etterkrigstidens mantra at arbeid er eneste vei til lykke, er den det ikke. Er denne fasen i det hele tatt mulig i Norge? For som nevnt så trenger man faktisk varmt husly og mat (da helst ikke soppbefengt mat fra containere).
4 - Det neste spørsmålet er da: BURDE ikke denne fasen være godkjent som livsstil? 2500 år gamle lærer fremmer den som et svært viktig skritt i den menneskelig livsutvikling.
5 - I lyset av global oppvarming og ønsket om å gjøre noe med dette. Hvem, om ikke skogsmunker, kan tale om naturens beskaffenhet. Hvem, om ikke skogsmunker, lever på fattigdomsgrensen uten å forurense og slippe ut unødvendig CO2.
6 - Det er nok dessverre langt før munkevesenet blir inført i Norge, for å kunne entre denne fasen her må man først gjennom psykologi, medisin, arbeidsmarkedstiltak og andre ideologier politikerne har bestemt skal ha makten.
7 - I lyset av global oppvarming håper jeg at vårt samfunn vil se lysere på dem som velger den småforbrukende, naturvennlige vei
8 - Kunne det være en ide å starte et sjamanistisk munkevesen? Er det mulig?

1 - Med mindre man ikke har noe valg, så er dette å misbruke systemet (hensikten med disse systemene er ikke å finansiere en skogboermunkeorden).
2 - Nøden lærer naken kvinne å spinne. Det er ikke noe galt i å arbeide selv for å skaffe seg mat og klær. Dette er helt vanlig i munkordner på den nordlige halvkule f.eks. i Zen klostre.
3 - Vil du bli akseptert eller vil du bli skogboermunk? Om du virkelig ønsker å gjennomføre noe (ref. Ailos innlegg om kjærlighet) så kan du sikkert leve med noen offer.
4 - Jeg godkjenner herved denne livsstilen.
5 - Man behøver ikke bli munk for å bremse den globale oppvarmingen. Alle bekker små....
6 - Du kan innføre munkevesenet nå.
7 - Jeg ser lyst på de som velger den småforbrukende og naturvennlige veg.
8 - Jeg vet ikke helt hva et sjamanistisk munkevesen ser ut. En munk ofrer normalt mye for å fokusere på noe som han/hun holder hellig. Dette offeret kan være jordisk gods, mat, sex, sosial omgang, status, nytelser. Sjamaner er tradisjonelt naturmennesker som høster av naturen, og lever i naturen, og de lever normalt i et samfunn med jegere, mødre, barn, eldre etc. Jeg synes du bør definere mer hva du mener at denne sjamanistiske munkeordenen skal innebære, før du stiller det spørsmål om hvorvidt det lar seg gjennomføre.

Jeg sitter litt med følelsen at du ønsker at "de andre" (samfunnet e.l.) skal tråkke opp din veg inn i sjamanskogsboermunkelivet. Jeg er redd dette ikke kommer til å skje.

For ordens skyld: jeg sitter ikke med svarene her, men disse sysnspunktene dukket opp nå.

Gormii

Lurer også på kva denne munkeordenen skal innbefatte.
Kva med å heale mot naturaliar i betaling?? (det fungerte i gamle dager her til lands)
Skape ritual for dei som saknar ein meir animistisk/naturnær tilnærming til høgtidene i livet?

Nææ, Aventura og meg tenker likt igjen.....

Hva med *den gylne middelveien*?

Vi er i år 2007. Hele livet har vi blitt oppdratt til å skulle like, godta og akseptere materielle goder, livvstil i byen, at
maten kommer fra butikker, og penger fra jobbing.

Vi kan ikke bare hoppe ut av klær, boliger, samfunn og ditto, for å tre inn i munketiværelsen I DAG!
Vi kan gjøre det, men jeg tror de fleste av oss ville snubla ganske fort og hardt.

For å kunne gjøre dette må man ta det gradvis. Vi må skaffe oss kunnskap om det å leve ute i naturen. Vi må skaffe oss
læren om naturmiljøet vi velger å erremittere til.

Men vi kan i første omgang flytte ut av byen, i et litt mindre hus. Vi kan velge å kjøre mindre bil og mer
kollektivt. Vi kan velge å plukke sopp og bær, lære oss om hva vi kan spise og ikke spise i naturen. Vi kan
gå over til mer vedfyring enn elektrisk fyring. VI kan så smått lære oss å jakte/fiske mat selv. Vi kan lære
oss urter, så vi kan ha et lite medisinforråd tillgjengelig. Vi kan bruke tlf mindre, begynne å skrive brev.
Det er masse vi kan gjøre. Vi kan begynne å veve, sy klær selv. Vi kan lære oss å holde noen smådyr, som høner, sauer, kuer og griser.

Alt dette kan vi starte på nå, å gradvis....ettersom vi lærer oss mer og mer hvordan bruke ting fornuftig,
kvitte oss med unødvendig ting og tang.

Jeg ønsker meg ikke en skogmunkfase, men en silvafase i ly av ro, fred og mindre forbruk i skogen, med et passe stort hus, stor gårdsplass, noen dyr,
og gradvis begynne min tilbakevending til naturen, der jeg hører hjemme!  :wub:

Dette høyrdest meir kjekt ut enn å vere ein skogmunk som skal leve på almisser frå andre.
Og sosialt.
På ei anna side blir det nok lite tid til å dvele over løvet som gulnar og begjæret som ebba ut,vis ein skal vere så sjølvberga som silvanistane,slik litt etter kvart.
Det er hardt arbeid å t.o.m veve kleda sine sjøl.
Så vis ein skal filosofere og gå inn i seg sjølv i stillheten i lengre periodar,er nok reine almisser utanfrå å foretrekke?

Silvanist......er.......søkte på internett og fant ingenting om det. Det er et begrep jeg fant på selv.

Noen som vet om det er en gruppe som heter det?

Vel, sjølberga....det har jeg alltid måtte være. Lærte tidlig at for å komme
seg opp og frem, må man stå på selv.

Jeg tror filosoferingen vil være en del av det å være sjølberga. Roen ved å
gå ut i skogen akkurat når man vil, fordi man bor i skogen eller rett ved.
Roen over å hente ferske egg, stelle med dyrene, plukke sopp og bær.

Det må vel være filosoferingsgrunnlag nr 1?

Jeg mener at det ikke skal være nødvendig å gå *den absolutt hardeste* veien for å oppnå en
tilværelse som *munk*, *erremitt* Jeg tror på dette med å ha en jobb, og samtidig være
tilbaketrukken i skogen, fjellet....i den grad man ønsker det.

Å leve på almisser fra andre, er det nødvendig i dag?
Jeg tror at man selv blir styrket på en positiv måte,
ved å føle at det er en selv som greier å forsørge seg
samtidig som man tar seg tid til å pleie det åndelige.

Selvberget?
Hva med skogen, hønene, dyrene, soppen og bærene?
Hva med deres bidrag?

Nødvendig?
Hva er nødvendig for å oppnå en munke- eller eremittilværelse?
Er det nødvendig å bli munk eller eremitt?
Er det nødvendig å oppnå noe?
Finnes det noen fortjeneste?
Vi vandrer alle på en eller annen veg, vi har en lengsel.
Jeg tror vi lett går oss vill når vi vandrer oppnåelsens veg.
Hvor samles sjamanens meritter?

Har jeg byttet navn til Ædni?
Æ bærre spør?

.ekje du silvanist då,Silva?
Eg prøver å sette det litt på spissen for å sjå forskjellen mellom å vere sjølvberga og å vere ein såkalt munk,el. ein åndeleg person som hengir seg til åndeleg tankevirksomhet og gjerningar,og som lever td. som ein tiggarmunk.
Med sjølvberga meiner eg her  ein person som dyrker maten sin sjølv,el opp dyra han et og bruker til arbeidskraft,skaffer varmekjeldene sine sjølv osv.
Ikkje ein som er økonomisk sjølvberga.

Med selvberget mener jeg evnen til å nettopp finne løsninger for å berge seg selv.

Naturen bidrar med sitt hele tiden, men vi lærer ikke å sette pris *produktene* som det heter i næringslivet
ved å *hente* dem i butikken. Jeg tror vi vil kunne sette stor pris på det å ha dyr, nærkontakt og kunne stelle
med, ta vare på og vise takknemlighet, ved å høste deres bidrag som ferske egg og ditto. Eller gaver som jeg
gjerne vil kalle det.

Nødvendigheten er noe alle selv må være sin egen sjef over. Vi er alle forskjellige.

Men jeg også spør....ER det nødvendig?

Alle har vi vår egen vei å gå. Om noen føler de vil bli skogsmunk, så er det sikkert riktig beslutning for dem.
Jeg har gått meg vill mang en gang, å vil nok tumle meg bort gang på gang igjen. Men det er jo noe en
høster erfaringer fra det å.

"Final Tribe":

.ekje du silvanist då,Silva?
Eg prøver å sette det litt på spissen for å sjå forskjellen mellom å vere sjølvberga og å vere ein såkalt munk,el. ein åndeleg person som hengir seg til åndeleg tankevirksomhet og gjerningar,og som lever td. som ein tiggarmunk.
Med sjølvberga meiner eg her  ein person som dyrker maten sin sjølv,el opp dyra han et og bruker til arbeidskraft,skaffer varmekjeldene sine sjølv osv.
Ikkje ein som er økonomisk sjølvberga.

Aha.... Sånn å forstå.....Joda, da er jeg med...

Leeer, joda, silvanist var jo noe jeg spøka med her en liten periode....men måtte søke på nett for å se om det faktisk
er noe som heter det, og hva de eventulet står for.... men fant ingenting.

Stoor klem til Final!

Farleg å vere på nett,visst. Eg er så lettpåvirkeleg,ser du. Silvanist er allerede uutsletteleg innkorporert i mitt snevre ordforråd.
Men draumen om ein slik plass i skogen el. på fjellet ein stad,deler forsåvidt eg og.Heilt klart.
Men trur det hadde blitt hardt åleine,og lite tid til å dvele ved det åndelege slik ein munk gjer.
Ein munk el. ein som driv seriøst med åndeleg sjølvstudie meir el. mindre på heiltid ,på almisser,tenker eg må vere eit slags overflødighetshorn av ein kultur som har rom for slike/nytte av slike...

Alt er jo mulig.
Men jeg spør som Gormi , er det nødvendig?!

Tror ikke munketilværelsen hadde hatt så godt av "almisser" fra sosialkontoret ... Litt for mye dårlig energi der...
Jeg tror ikke penger eller materielle ting er noe ondt, men mange forbinder disse med negativ energi...som sikkert har forskjellige grunner... Det trenger ikke være det , det kan være en helt nøytral energi,hvis man bestemmer seg for det. Penger mot en tjeneste. Er det så forferdelig? blir jeg mindre opplyst av den grunn? eller går veien min til opplysthet treigere ?

Hensikten med å gi avkall på disse ting, må jo være å ikke bli distrahert av jordiske ting.
Man kan gi healing og readings, i bytte for mat og andre ting...alt er mulig. Hvis man bestemmer seg for det.

Det måtte jo være opp til hver enkelt å bestemme seg hva de vil oppnå  med en sånn tilværelse , som de ikke kan på andre måter.
Hvis jeg vil oppnå en spesiell ting, henger jeg meg ikke opp i hva som er "riktig" måte å oppnå det på...jeg finner min personlige vri på det- så lenge jeg har klart for meg målet .

Vi trenger ikke gjøre alt så utrolig vanskelig for oss selv,
vi må tilpasse oss dagens samfunn...ikke leve i fortiden.

Munker i dag, kan leve annerledes enn munker for 2500 år siden.
De kan tilpasse seg dagens leve måte, og fortsatt kalle seg munker hvis de vil

synes jeg

Jepp, skjønner Final.....

Jeg tok nok en liiiten omvei av retningen det tråden opprinnelig startet med.
Det var jo ikke meningen....men tok nok litt av da dette er min største drøm
for tiden....Hus i skogen og ditto jeg skrev.

Men å være munk i dag, i Norge....er ingen enkel vei å gå.
Man får ikke andre almisser en som nevnt tidligere, hjelp
på sosialen og annen trygd.

her er ein artikkel eg fann og likte. Eit eksempel på ein gylden middelveg?

http://www.folkevett.no/index.php?back=2&artikkelid=909

Final, det der er min fremtid.

Jeg velger å si *min fremtid*....for jeg har tro på at er ønskene
sterke nok, og til et godt formål, vil de en dag kunne
gjennomføres.

Takk for en fin og interessang artikkel! 

Etter som jeg har forstått når jeg har lest på forsiden, så er sjaman en funksjon i samfunnet. Altså med sjaman menes ikke en munk, men det ligger ikke for meg. Noen ganger føler jeg for å trekke meg godt vekk. Jeg bruker å ta minst en uke i skogen hvert år om sommeren, som en slags brannslukking. Det er bare så himmelsk å kunne starte dagen med naturen rundt seg. Jeg tror det i alle fall er godt med sånne avbrekk. På Finnskogen har det vært en gammel sport å vandre på skogene, og ennå står koiene står åpne for vandrerne. Og i kildene der står det fortsatt godt og klart vann, noen er også merka.
Eiendomsretten gjør at en trenger å eie om en har tenkt å bosette seg i skogen. Et torp i skogen med litt jord rundt koster fort  millionen, og di er vanskelige å få tak på.
Når det gjelder arbeid, kan alternativskogsdrift være et alternativ. Det å drifte en skog med plukkhogst, og med skånsomt utstyr. Kanskje trekke ut tømmer med hest. Jeg tror det er interesse for skånsom skogsdrift og plukkhogst blant di store skogeierne, men di vil ikke betale ikke stort mer for å få ut tømmeret enn det koster med skogsmaskin. Jeg tror på at om noen munker hadde formet et seriøst tilbud, så kan det åpne seg muligheter for inntekt av skogsdrift.

"Final Tribe":

her er ein artikkel eg fann og likte. Eit eksempel på ein gylden middelveg?

http://www.folkevett.no/index.php?back=2&artikkelid=909

Jo, jeg har kost meg det grønne liv fra 1974 http://www.eutopia.no/grontNY.html  Det er noe med syttitallsidealismen over orginalutgaven.

Litt på sidelinjen kanskje:

I Hurdal i Romerike finnes en økolandsby: http://www.hurdalecovillage.no/

De har ikke meldt seg ut av samfunnet, men de forsøker å bidra på sin måte (ser det ut til).

"Final Tribe":

her er ein artikkel eg fann og likte. Eit eksempel på ein gylden middelveg?

http://www.folkevett.no/index.php?back=2&artikkelid=909

Gjensyn med et fint intervju fra 2002 med Stein Jarving, min jevnaldrende. (Jeg husker jeg kjøpte den første boka hans, "Grønt liv" i 1974, hvor er den nå?). Her ligger hele boka på nettet (takk til Craftwolf for den linken):
http://www.eutopia.no/grontNY.html

Om oppfølgeren fra 2002, "Det grønne liv", utgitt på hans eget forlag, eutopiA, kan du lese mer her:
http://www.eutopia.no/Greenlife.html — Se også:
http://www.eutopia.no/Hagebruk.htm

Det er mye rundt på nettet om og av Jarving, her fant jeg en artikkel om — ja les sjøl! Ikke noe søl!
http://www.home.no/markensgrode/utedassinne.html

Dessverre døde Stein Jarving for et par år siden, bare 60 år gammel. Les mer om ham her:
http://www.pluto.no/Doogie/GA/blekka/ga175/jarving.html

Jarvings bok "Likevektsamfunnet" var en nyttig innførsel i balansert livsstil for meg midt på 70-tallet. Som 20-åring på landbruksskole midt i den 'grønne bølgen', kjæreste og idealistiske drømmer med forsøk på realisering.

Han var en av pionerene, som har bidratt til å holde ideene og forståelsen levende. Mange lever denne innsikten i praksis. En dag kan samfunnet virkelig få behov for kunnskapen igjen.
Nå ble jeg sannelig litt nostalgisk her..

Men hvordan få dette til? Man må jo nesten være millionær for å leve ut sin drøm i naturen.
Det går iallefall ikke om en ikke har en bra betalt jobb, for til og med slike småbruk, er
svindyre....