Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Menneskets transpersonlige dimensjoner
Utdrag: Hovedpersonen bak dannelsen av transpersonlig psykologi-bevegelsen var Abraham Maslow....Mannen med 200 i IQ som også var hovedpersonen bak humanistisk psykologi (”the third force” i forhold til psykoanalysen og atferdspsykologien). I 1968 skrev Maslow i sin bok Toward a Psychology of Being om behovet for ”a Fourth Psychology, transpersonal, transhuman, centered in the Cosmos rather than in human needs and interests, going beyond humanness, identity, self-actualization, and the like”. Les Rolf Kenneth Myhres bokanmeldelse og sammendrag fra "Menneskets transpersonlige dimensioner"(2002):
Bokanmeldelse: Rolf Kenneth Myhre
Det danske Sankt Ansgars Forlag har nylig oversatt og utgitt artikkelsamlingen 'Paths beyond ego: the transpersonal vision, opprinnelig fra 1993, redigert av Roger Walsh og Frances Vaughan. Boken består av ca. 50 innlegg (artikler og utdrag fra bøker og artikler) fordelt på 11 tematiske seksjoner, totalt 370 sider.
Boken er en fin introduksjon til dem som vil smake på transpersonlig psykologi, og ikke vet riktig hvor de skal begynne. Her er alle de ”store” med, og Ken Wilber er godt representert med hele åtte innlegg.
En vesentlig kvalitet ved boken er hvordan redaktørene har ”sydd” den sammen; først ved en større generell innledning og deretter ved mindre innledninger til hver seksjon. Et søk i Norges felles bibliotekdatabase BIBSYS viser at ikke et eneste eksemplar av boken er å finne i de norske biblioteker. Et søk på ordet ”transpersonlig” ga fjorten treff, så det er tydelig at nordmenn ikke akkurat svømmer i denne typen litteratur. Å anmelde en samling på femti innlegg er ikke så lett. Jeg har valgt en ”rund” form som tar utgangspunkt i de forskjellige seksjonenes tematikk, der det jeg har funnet mest interessant fremheves.
Hovedpersonen bak dannelsen av transpersonlig psykologi-bevegelsen var Abraham Maslow
Mannen (1908-70) med 200 i IQ som også var hovedpersonen bak humanistisk psykologi (”the third force” i forhold til psykoanalysen og atferdspsykologien). I 1968 skrev Maslow i sin bok Toward a Psychology of Being om behovet for ”a Fourth Psychology, transpersonal, transhuman, centered in the Cosmos rather than in human needs and interests, going beyond humanness, identity, self-actualization, and the like”. I 1969 ble Journal of Transpersonal Psychology lansert, og i 1972 ble American Association for Transpersonal Psychology stiftet.
Et tegn på at bevegelsen har oppnådd noe i løpet av de tredve årene som har gått, er at psykiatriske uttalelser som denne nå latterliggjøres av stadig flere: ”De opplagte likheter mellom schizofren regresjon og yoga/zen-praksis viser klart at den alminnelige tendens i de orientalske kulturer er å trekke seg tilbake i seg selv fra en overveldende fysisk og sosial virkelighet”. [The history of psychiatry (1966) / Alexander og Selesnich]
Seksjon 1: Bevissthetens gåte.
Daniel Goleman konstaterer bl.a at dagens psykologiske modeller i Vesten utelukker anerkjennelsen eller undersøkelsen av den tilstand som er den sentrale forutsetning i praktisk talt et hvert av Østens psyko-åndelige systemer. Det gjelder naturligvis Oppvåkningstilstanden, også kalt Buddha-bevissthet. Ken Wilber presenterer gjennom flere innlegg det spektrum av erkjennelsesmessige utviklingsnivåer som individet begynner å klatre oppover fra fødselen av. Dette spektrum kan inndeles i tre hovedstadier: de prerasjonelle nivåer (før fornuftens utvikling, der barnet er), de rasjonelle nivåer (der de ordinære voksne er), og de transrasjonelle nivåer (der shamaner, yogier og mystikere er). Hvert erkjennelsesmessig nivå har sin spesifike psykopatologiske risiko, og hvert nivå av psykopatologi krever en dertil egnet psykoterapi. I et innlegg av Roger Walsh skjelnes det mellom de shamanske (”reise-dynamiske”), de buddhistiske (oppmerksomhetsutviklende) og de yogiske (konsentrasjonsutviklende) bevissthetstilstander, som alle er transrasjonelle.
Seksjon 2: Meditasjon: den kongelige vei til det transpersonlige.
Meditasjon dreier seg om bevissthetens frigjøring fra sinnets makt og automatnatur. Denne frigjøring skjer gjennom trening og disiplinering av oppmerksomheten. Østens meditasjon har påvirket den vestlige kultur, men den vestlige kultur har også påvirket meditasjonen ved å bruke den utenfor en religiøs ramme. Roger Walsh oppsummerer de vitenskapelige studier av meditasjonens psykologiske, fysiologiske og terapeutiske virkninger. Over 1500 studier har blitt utført, men forskningen må ennå sies å være på sine første stadier. Jack Kornfield, buddhist og psykolog, diskuterer hvordan meditasjon gjør det lettere å se sine nevrotiske trekk, men at denne observasjon ikke er nok til å forstå eller kurere nevrosene. Meditasjon er et fint supplement til psykoterapi, men kan aldri bli en erstatning.
Seksjon
3: Klardrømmer.
Klardrømmer, det at man er bevisst at man drømmer, ble eksperimentelt bevist i 1970 av to personer som ikke kjente til hverandre: Alan Worsley i England og Stephen LaBerge i California. I søvnlaboratorier klarte de å gi tegn via øyebevegelser at de hadde klardrømmer, mens EEG-målinger av hjernebølgene viste at de befant seg på typisk drømmenivå. LaBerge hadde en tid problemer med å få sine rapporter offentliggjort, fordi anmelderne nektet å tro at det var mulig. For dem opptatt av Oppvåkningstilstanden har klardrømmer en spesiell betydning, både som indikator på ens åndelige utvikling og som en teknikk til den store Oppvåkning. Tibetansk buddhisme har en egen ”drømme-yoga”, der målet er å være et årvåkent ”vitne” 24 timer i døgnet, enten man er i såkalt våken tilstand, drømmer eller sover. For dem som tror på Oppvåkningen, er dette livet som en drøm. Hvis man lar denne drømmeholdningen synke tilstrekkelig dypt ned i underbevisstheten, vil holdningen til slutt også bringes inn i nattedrømmen, og da resultere i klardrømmer! Stephen LaBerge har ett innlegg om hvordan man kan lære seg å få klardrømmer, og et annet innlegg om veien fra klardrømmer til den store Oppvåkning.
Seksjon 4: Om de psykedeliske stoffers implikasjoner.
De psykedeliske [sinnsmanifesterende, hallusinogene] stoffene hadde sin storhetstid på 1960-tallet, før de tidlig på 70-tallet ble totalforbudt over hele den vestlige verden. De meste kjente er ayahuasca (fra liane i Amazonas), ibogain (fra roten på afrikansk plante), meskalin (fra peyote-kaktusen i Mexico og USA), psilocybin (fra mexicansk sopp og den spisse fleinsoppen i Norge), og syntetiske stoffer som LSD, ecstasy og ketamin. Myndighetenes retoriske kunstgrep var å klassifisere de psykedeliske stoffene som ”narkotika”, og gi narkotika en juridisk definisjon som ikke har noe som helst med den medisinske definisjonen å gjøre. Den medisinske definisjonen er søvnfremkallende midler, som f.eks morfin, heroin og kokain. Den juridiske definisjonen begynte med FN’s Narkotikakonvensjon i 1961, og resulterte i den såkalte Narkotikalisten (i Norge gitt i forskrift av Sosialdepartementet i 1978).
Myndighetenes fordel med denne juridiske definisjonen var bl.a å lure folk til å tro at ”narkotika” representerte en ensartet gruppe stoffer som man kunne advare mot og forby på generelt grunnlag. All narkotika var nå like skummel, farlig og ulovlig (som heroin og kokain); ikke noe mer å diskutere!! Skremselspropagandaen florerte, der psykedeliske stoffer som LSD både kunne ødelegge hjernen og resultere i (ikke bare utløse) psykoser. Psykedeliske stoffer har blitt brukt i de fleste hellige seremonier verden over, til alle tider. I shamanske ritualer, i vediske og greske mysterietradisjoner. Den australske urbefolkningen har alltid brukt pituri; hinduene brukte soma; ved de greske eleusiske mysteriers høydepunkt ved den sjette dags avslutning ble det mystiske kykeon brukt; og indianernes Native American Church har alltid brukt peyote. Stanislav Grof, som har størt erfaring i verden når det gjelder LSD-terapi, forteller at denne behandlingsform ikke bare kurerer nevroser langt mer effektivt enn noen form for samtaleterapi, men også kan forvandle dødsangst til et spennende bevissthetseventyr. Grof er en av Vestens store transpersonlige pionerer, og har gitt vesentlige bidrag når det gjelder utforskningen av et psykologisk sjikt som synes å ligge mellom det personlige og det transpersonlige.
Seksjon 5: Utviklingens transpersonlige dimensjoner.
Er vår flatlandskultur og dets gjennomsnittsmenneske ”normal”, gitt et eller annet utviklingstrinn, eller er kulturen blind for sin egen nevrose? Kulturen kan betraktes som en sterk magnetisk kraft, som trekker dem på underliggende utviklingsnivåer opp til sitt eget nivå, og som samtidig virker bremsende på dem på høyereliggende nivåene. ”You have to be a somebody before you can be a nobody”, ble et utilsiktet slagord fra den amerikanske praktiserende psykoterapeuten Jack Engler, som også underviser i buddhistisk meditasjon. Uttalelsen setter fingeren på en vesentlig forvirring i den psykologisk/åndelige litteraturen når det gjelder ego-begrepet. I vestlig psykodynamisk psykologi er egoet identisk med det administrative jeg-senteret/funskjonen, og er i seg selv noe positivt som skal utvikles (”you have to be a somebody”). I Østens åndelige litteratur har egoet en annen betydning, den narsistisk-patologiske kjernen som holder den åndelig-etiske utvikling tilbake, og som man derfor skal frigjøres fra (”before you can be a nobody”). Ken Wilber tar opp en annen vesentlig forvirring i den psykologisk/åndelige litteraturen, nemlig den manglende evnen hos mange til å skille mellom det prerasjonelle (magisk-mytisk tenkning) og det transrasjonelle (mystiske opplevelser). Typisk for New age-miljøet er jo hvordan begge disse nivåenes produkter omfavnes med samme naive glede, i frustrasjon over rasjonalismen som har dominert kulturen alt for lenge. For new age’rne er mytologi, astrologi og tarot like så ”spirituelt” som f.eks yoga og zen. Oppklaringen av denne forvirringen, og redegjørelsen for hvilke misforståelser den har resultert i, er en av Wilbers mange glitrende intellektuelle prestasjoner. En av ofrene for pre/trans-fallgruben er Carl Gustav Jung med sine arketyper. Hans storhetstid er over; han har heller aldri blitt akseptert av esoterikere og okkultister.
Seksjon 6: Problemer på veien, kliniske anliggender.
Psyken vil heller skape kriser som fremskynder en utvikling, enn tolerere stagnasjon. Det klassiske eksempelet er den shamanske innledende sykdomskrisen, som slynger den totalt uforberedte inn på hans løpebane. Å avslå ”kallet til storhet” er som regel en dårlig løsning. Abraham Maslow skrev: ”Hvis du bevisst forsøker å være mindre enn du er i stand til å være, advarer jeg deg om at du vil bli dypt ulykkelig resten av ditt liv”. Christina og Stanislav Grof skriver at mange episoder der mennesker opplever usedvanlige bevissthetstilstander, snarere er tegn på en utviklingsmessig krise enn en mental sykdom. Resultatet blir tragisk når en uforstående psykiatri hindrer denne krisens naturlige forløp ved å patologisere den, og undertrykker symptomene gjennom beroligende medisinering. Grof beskriver og diskuterer de seks hyppigste typene av slike kriser: Kundalini-kraftens oppvåkning, shamanske reiser, psykologisk fornyelse ved aktivering av den sentrale arketype, psykisk åpning, karmiske mønstre som dukker opp, og besettelsestilstander. I et annet innlegg diskuterer Grof hvordan misbruk av alkohol og narkotiske stoffer i noen tilfeller kan betraktes som en åndelig krise, som et mislykket forsøk på å oppnå helhet eller en dypere virkelighet. Det klassiske eksempelet her er Bill Wilson, grunnleggeren av Alcoholics Anonymous (AA), som i døddrukken tilstand og på stupets ytterste rand før psykens og kroppens totale kollaps, hadde en transpersonlig frelsende opplevelse. Slikt kan skje, og skjer, men ikke sats på det!
Mangelen på transpersonlige opplevelser kan stå bak mange sykelige trekk i vår kultur, som gjerne er knyttet til en mangel på dypere mening og samhørighet.
Hvordan skal man ellers tolke den kollosale publikumsinteressen for sport? Sport blir stadig mer dominerende i nyhetsbildet i fjernsyn, radio og aviser. En umettelig konsumering, materialisme og søken etter høydepunktsopplevelser er også symptomer på en underliggende flathet. Hva med popkonserter, der alle i salen sitter klare til å gi seg selv litt samhørighetsopplevelse ved å vifte med en lighter under balladene? Den enorme populariteten til ecstasy-piller kan også forklares ved at én av stoffets effekter er en følelsesmessig åpning (samhørighet).
Seksjon 8: Vitenskap, teknologi og transcendens.
Siden den vitenskapelige revolusjon på 1600-tallet har vår kultur vært dominert av en snever scientisme, med hvilket menes et livssyn utformet av en vitenskap som ikke kjenner sine metodologiske og erkjennelsesteoretiske begrensninger. Scientisme er resultatet når vitenskapen reduserer virkeligheten til det deres egne arbeidsverktøy duger til. Scientisme oppstår når vitenskapen lar sin metodologiske impotens gå på virkelighetens bekostning.
Huston Smith sier at høyere dimensjoner som ”verdier, livets mening, formål og kvaliteter smetter gjennom vitenskapen som vannet smetter gjennom fiskerens nett.”
Ken Wilber
- er muligens den første som ikke bare har kritisert dagens scientisme (det har snart de fleste av oss gjort!), men som har prøvd å reformulere vitenskapens essens, slik at den kan inkluderende andre dimensjoner enn bare den materielle.
For ham innebærer sann vitenskap følgende tre prosedyrer:
1) Instrumentell prosedyre: hvis du vil vite dette, så gjør slik og slik.
2) Intuitiv forståelse: observére og samle inn data.
3) Bekrefte eller avvise konklusjonene i fellesskap med andre som også har utført punkt 1 og 2.
Vi har videre tre mulige erkjennelsesøyne:
• ”kjødets øyne”, som gir sensoriske erfaringer og danner grunnlaget for “empirisme”.
• “forstandens øye”, som gir mentale erfaringer og danner grunnlaget for rasjonalisme.
• “kontemplasjones øye” (krever riktignok et transrasjonelt utviklingsnivå), som gir åndelige erfaringer og danner grunnlaget for mystisisme.
Med en slik erkjennelsesteori og vitenskapelig prosedyre vil også åndelige og transpersonlige erfaringer kunne bli gjenstand for vitenskapelig forskning og virkelighetserkjennelse!
Erkjennelsesmessig kortslutning, som i dagens scientisme, oppstår når ett av erkjennelsesøynene brukes utover dets eget domene til å forstå virkeligheten. De fleste forbinder kanskje nær-døden-opplevelser (NDO) med parapsykologi. En av dem som har forsket lengst på NDO er Kenneth Ring, som skriver at den typiske NDO har samme virkning på subjektet som den høyeste mystiske eller guddommelig-kosmiske opplevelse. Virkningen er en varig åndelig transformasjon. En typisk NDO virker slik at personen i større grad opplever livets sublimitet og dybder, får et økt selvverd og en forhøyet respekt for andre mennesker, blir mer åpen for tanken om reinkarnasjon, og i livssyn gjerne går i retning av en universell mystisisme. Kanskje for første gang opplever personen livet uten kulturens narsistiske og materialistiske briller. En typisk NDO følger et bestemt universelt mønster, men kan også til en viss grad være kulturelt farget (kristne møter f.eks Jesus). Dette gjelder også for lav-mystiske opplevelser generelt. Dersom subjektet ikke er tilstrekkelig moden, virker det som om det transpersonlige innholdet hensynsfullt kler seg i en akseptabel ”drakt”.
Seksjon 9: Den transcendente filosofi.
Forfatteren Aldous Huxley er bl.a kjent for å ha lansert begrepet ”den evige filosofi”, som sikter til et visst felles grunnsyn i de forskjellige åndelige systemer. Det er imidlertid bedre å bruke betegnelsen ”den evige, transcendente visdom”, da dette grunnsynet er et transrasjonelt produkt, mens ”filosofi” i dagens betydning er et rasjonelt produkt. Sentralt i den evige, transcendente visdom er det store ontologiske (ontologi, læren om væren) hierarki av sfærer/dimensjoner (f.eks ånd-sjel-sinn-kropp-materie). Hver sfære fungerer generelt som et årsaksplan for underliggende sfærer, og som et virkningsplan for de overliggende sfærer (selv om prosessen også kan gå motsatt vei). Det er her interessant at den greske etymologiske betydningen av ordet ”hierarki” er hellig styre!
Hinduismen, vår eldste verdensreligion, har to interessante begreper:
leela (den guddommelige lek) og
maya (illusjoner, drømmer).
Den guddommelige lek har vi i en fjern fortid selv vært med på å tilrettelegge, før vi umerkelig gled inn i en redusert bevissthetstilstand som relativt sett kan kalles en drømmeverden. I denne drømmeverden glemte vi leken og ble dens brikker. Denne drømmeverden kan defineres som ”identifikasjon med de lavere sfærer”. Evolusjonen går mot å våkne opp fra denne drømmeverden. Dette leder oss imidlertid ikke til en totalt passiv-statisk nirvana-tilstand, slik tradisjonell buddhisme vil ha oss til å tro.
Den guddommelige lek fortsetter nemlig også etter at vi har våknet opp, men på et høyere nivå. [I hvert fall hvis vi skal tro den danske mystikeren Martinus, som ikke er representert i boken]. Seksjonens innlegg tar for seg den transcendente visdoms metafysikk eller paradigme.
Som Ken Wilber sier, skjult metafysikk er dårlig metafysikk (slik ubevisst motivasjon ofte er patologisk). Transpersonlig psykologi har nå i tredve år beskrevet høyere bevissthetstilstander, men uten i særlig grad å ta stilling til om det er et objektivt grunnlag for dem.
Med andre ord: avslører disse opplevelsene kvaliteter ved den primære virkeligheten?
Seksjon 10: Å bry seg om verden; tjeneste og vedvarende støtte.
Vi er ennå en hovedsakelig etnosentrisk (identifikasjon med nasjon/region) dyreart, som nå befinner seg i en globalisert verden som drukner i kriser som krever et verdenssentrisk utviklingsnivå for å kunne løse. Vi har nå nok av tekniske analyser og know-how og store kongresser og internasjonale organer til å vite hva som må gjøres. Men det hjelper så lite. Et verdenssentrisk etisk perspektiv representer et evolusjonært nivå som de færreste har nådd, aller minst politikerne. De lederne som idag styrer verdenspolitikken tilhører massens utviklingsnivå, hvilket gir liten grunn til optimisme. Alle prater om samarbeid, men hvor ofte lykkes man i å danne trans-nasjonale organer der ingen av stormaktene har veto-rett?
Denne seksjonen har mange forslag til hva som må gjøres for å redde verden; med innlegg fra
Dalai Lama,
Ram Dass,
Stanislav Grof,
Peter Russel og endelig om dybdeøkologien til....
Arne Næss.
Seksjon 11: Å se inn i fremtiden.
Ken Wilber har et lengre innlegg hvor han tar for seg 14 temaer som han mener kommer til å prege den transpersonlige psykologi de neste ti årene. De ti årene har snart gått. Mitt inntrykk er at hans temaliste snarere var en disposisjon over hva han selv kom til å fokusere på i sine neste bøker. Det han ikke klarte å se var hans egen kommende skuffelse over transpersonlig psykologi-bevegelsen, som resulterte i at han i år meldte seg ut derfra (se web-intervjuet av ham med forlaget Shambhala under Kilder/klikk her).
Han er nå mer opptatt av en integral tilnærming av alle de fire psykologiske skolene.
Bokens redaktører, Frances Vaughan og Roger Walsh, avslutter verket sitt med en kort konstatering av at vi gjennom transpersonlig psykologi har tredt inn i en ny fase av ”bevissthetens eventyr”. Som det forhåpentligvis har fremgått, kan boken tilby kjeks for en hver smak.
--------------------
Denne sto også i en Artikkel i Alternativ Nettverk i 2002. Veldig mange fine emner som blir tatt opp her. Det er mye transpersonlige erfaringer i sjamanismen som en kan se. Mange forskjellige metoder og verktøy ang transpersonlige.
Anonymous
Endrede bevissthetstilstander:
Mennesket har minst fire bevissthetstilstander. Den ene er en hverdagslig, våken bevissthet preget av fornuft og rasjonalitet. Den andre er søvn. Den tredje er en meget klar, oppmerksom og våken bevissthet som oppnås gjennom blant annet buddhistisk meditasjon. Den fjerde er en endret eller alternativ bevissthet som omfatter trancer, visjoner, drømmer og ekstaser.
Endrete bevissthetstilstander kan oppstå ved hjelp av blant annet faste, fysisk utmattelse, sansedeprivasjon eller mangel på søvn. Drømmer og dagdrømmer er eksempler på lette trancer. Når man blir oppslukt av en god bok eller film, så går man også inn i trancer, såkalte hverdagstrancer. Endrede bevissthetstilstander er derfor en naturlig del av psyken. I løpet av en dag er slike lette trancer sannsynligvis mer vanlig enn rasjonell våken bevissthet. Det er altså ikke noe skummelt eller magisk ved endrede bevissthetstilstander. Alle opplever dem.
Hjernen er slik konstruert at i visse situasjoner kan vi ikke unngå endrede bevissthetstilstander. Forskere har vist at langvarig faste eller bønn skaper endringer i kjemikaliebalansen i hjernen. Dette er en fysisk respons og skjer automatisk. Vi kan derfor med stor trygghet si at Jesus, for eksempel, gikk inn i en endret bevissthetstilstand da han fastet i førti dager ute i ørkenen.
Endrede bevissthetstilstander har vært en del av menneskenes religioner siden tidenes morgen, både naturreligionene og de fem store verdensreligionene. Men i Vesten har gresk-romersk innflytelse og vitenskapens fremmarsj gjort at rasjonell bevissthet har blitt sett på som den eneste måten å oppnå sannhet og viten. Frem til i dag har den vestlige kulturen derfor vært kognisentrisk, dvs. vært sentrert rundt kun en form for kognisjon (bevissthet). Endrede bevissthetstilstander har blitt oversett og forkastet. Men de siste tiårene har psykologer og hjerneforskere fått øynene opp for endrede sinnstilstander. De ser for eksempel at visualiseringsmetodene til animistiske healere kan brukes til å lindre smerter hos pasienter.
Det flotte med endrede bevissthetstilstander er at de, i stor grad, er tilgjengelig for "vanlige" mennesker. Mystikkens rene og klare bevissthet derimot krever langvarig meditasjon eller stille bønn for å realiseres, noe som er vanskelig for de fleste. Endrede bevissthetstilstander kan imidlertid være en bro mellom rasjonell bevissthet og mystikkens rene sinnstilstand. De kan gjøre det lettere å bevege seg fra en ofte travel og stresset hverdag til stille meditasjon.
Veier til endret bevissthet:
Hypnose
Trommereiser
Drømmer
Holotropisk pusting
Psykoaktive planter
Dans
Sang
---------------------------------------------------
1. HYPNOSE
Det er vitenskapelig dokumentert at hypnose kan bidra til å løse psykologiske problemer. I Norge er det kun psykiatere og psykologer som har lov til å praktisere hypnose. Hypnose er en psykologisk teknikk som kan brukes uavhengig av religiøst livssyn.
Psykiateren Eystein Kaldestad, som jobbet som overlege på Modum Bads Nervesanatorium, skriver i boken "Gjennom det menneskelige til det guddommelige" at "Hypnose kan helbrede funksjonelle, kroppslige forstyrrelser, slik som konversjonsnevrotiske lammelser, samt hysteriske følelsestap, synstap, stumhet osv. Likeledes kan hypnose helbrede funksjonelle fordøyelsessykdommer, hodepine og muskelsmerter, og virker gunstig på migrene."
En sesjon hos en hypnose-terapeut kan foregå på følgende måte. Man begynner gjerne med å fortelle om ens egen bakgrunn, slik at terapeuten har noe å forholde seg til. Deretter legger man seg ned på en benk eller sofa. Rommet kan være halvmørkt, og psykologen sitter ved siden eller bak en selv. Han eller hun snakker rolig og ber en for eksempel å feste blikket på et punkt i taket. Terapeuten snakker rolig om hvordan øynene etterhvert blir trette og fuktige. Punktet i taket kan begynne å bevege seg før øynene lukkes av seg selv. Psykologen sier at du kan slappe av og føle deg rolig og søvnig, rolig og søvnig osv. inntil du går inn i en lett trance. Så legger man ut på en guidet meditasjon/visualiseringsreise i et vakkert landskap. Man kan gå langs en solfylt strand eller fly over majestetiske fjell. I reisebeskrivelsen bruker terapeuten ord som vedkommende vet (på bakgrunn av de personlige opplysningene man har gitt under den innledende samtalen) at man vil reagere underbevisst på. Etter reisen har man gått såpass dypt inn i en endret bevissthetstilstand at programmeringen av underbevisstheten kan begynne. Dette høres kanskje litt skummelt ut, men trancen er ikke dypere enn at man hører alt det terapeuten sier. Det kan blant annet være enkle konfirmasjoner som at "Du er trygg på deg selv og har masse selvtillit." Det som blir sagt kan være så enkelt og ordinært at man har vanskelig for å tro at det vil ha noe effekt, men det har ofte det.
Selvhypnose er et alternativ eller supplement til hypnoterapi hos en psykolog. For de som er interessert kan anbefales boken "Selvhypnose" skrevet av psykologene Per Carlenius og Sigurd Stubsjøen.
---------------------------------------------------------------------------------------
TROMMEREISER:
Den "teknikken" som brukes i trommereiser er enkel og lite mystisk, selv om det man erfarer på reisen kan være grensesprengende. Først går man, bokstavelig talt, ut i naturen og finner et hull i bakken som ikke er menneskelaget. Det kan være en grotte, en sprekk eller et lite hull inn under en trerot. Undersjøiske ganger kan også brukes. Det er en fordel å føle en viss affinitet eller tilknytning til nedgangen. I tillegg finner man, for eksempel, en høy klippe utover havet, et høyt tre på toppen av en ås eller en fjelltinde. Nedgangen og høyden brukes til å reise til respektive den nedre og øvre verden.Deretter legger man seg ned på ryggen eller magen på gulvet på et pledd i et halvmørkt rom, og lukker øynene. Et skjerf eller lignende kan legges over dem. Så begynner healeren å tromme. Trommingen er relativt kraftig, rask og monoton. Hensikten er å sette den rasjonelle hjernehalvdelen ut av spill.
Hjernen er slik bygget at hvis lyder gjentas monotont, så vil den analytiske og fornuftige delen av hjernen til slutt overse lydene og fokusere på noe annet. Hvis den ikke har noe annet å gripe fatt i, legger den seg til å hvile. Den kuttes ut. Trommingen åpner da for den kreative venstresiden av hjernen.
Allerede fra første trommeslag kan man forestille seg at man går ned i hullet man har valgt ut, en grotte eller en fjellsprekk, slik at man stiger ned til den nedre verden, som ikke må forveksles med underverden eller helvete. Eller man kan slenge seg ut fra et stup og reise oppover mot himmelregionene i åndeverden.
Det anbefales å reise på lyden. Det vil si at sinnet tømmes og man følger lyden inntil bilder og visjoner dukker opp. I moderne sjamanisme er visualisering mer vanlig. Man ser for seg at man går, løper, svømmer, svever eller rir på et dyr ned til de nedre verdene samtidig som man er åpen for alle bilder, lyder og lukter som viser seg underveis.
Visualiseringen bør være avslappet ellers blokkerer man inntrykkene fra underbevisstheten. Forutgående trening i visualisering gjør bildene tydeligere uten at man behøver å bruke energi. Etterhvert tar underbevisstheten over og man kan lene seg rolig tilbake og se bildene som en tilskuer i en tredimensjonal kino. Det er veldig enkelt, det er bare å la det skje, men nettopp derfor kan det være vanskelig for rasjonelle mennesker.
Det eneste som står mellom deg og dyp trance er venstre hjernehalvdel. Den er veggen, muren som man må bevege seg rundt, smyge over eller "hakke" i for å lage en liten sprekk. Men når man først er forbi, så har man som regel lært det for alltid. Det er som å sykle. Forventning og ønske om gjøre alt perfekt etter boka, er blant de største hindringene. Det samme er skepsis. Skepsis er bra, men den kan vente til etter trancen er over. Da kan man være skeptisk så mye man vil. Men i en trance er skepsis det samme som å prøve å gå mens man spenner bein på seg selv. Skepsis er venstre hjernehalvdel, den har bare godt av å hvile i tyve minutter. Buddhistisk nybegynner-sinn er tingen.
Målene for reisene kan for eksempel være å finne kraftdyr, søke lærdom hos ånder eller finne igjen tapt energi. Psykiatere som har jobbet med trommereiser kan bekrefte at de har hatt pasienter som har blitt friskere etter reisene. En norsk psykolog fortalte at hun hadde en pasient som var meget syk. Alle tradisjonelle behandlingsmetoder var prøvd uten hell. Men krisen løste seg opp etter en trommereise, og pasienten har ikke hatt tilbakefall. Om det var virkelig eller bare "placebo" spiller liten rolle så lenge resultatene er vedvarende positive, uten negative bivirkninger.
Psykiateren Eystein Kaldestad skriver i boken "Gjennom det menneskelige til det guddommelige" at "I primitive stammesamfunn brukte medisinmannen noen få tradisjonelle, religiøse behandlingsformer som stammens medlemmer kjente godt til, og som var omfattet av hele deres religiøse forestillingsverden. Slik behandling var effektiv mot det som vi ville kalt psykiatriske syndromer".
-------------------------------------------------------------------------------------
DRØMMER:
Drømmer er den eneste trancetilstanden som konservative kristne støtter i en viss grad. Bibelen er full av episoder hvor Gud og engler henvender seg til mennesker i drømmer. Men drømmer er mer enn det sekulariserte mennesker vanligvis oppfatter som drømmer. I Tibet brukes drømme-yoga som en vei til opplysning, og i en del samfunn blir animistiske healere kalt "drømmere". Ved anerkjente universiteter som Stanford forsker man nå på bevisste drømmer. Bevisste drømmer innebærer at man er bevisst at man drømmer, man er våken i drømme.
Bevisste drømmer kan fremstå som like reelle som virkeligheten, det er nesten ikke mulig å se forskjell. Man kan spise mat og kjennes smaken, eller slå hånden i en murvegg og kjenne smerten. Drømmene kan virke hyperrealistiske med utrolige farger og klarhet. De kan være mer fantastiske enn "ut av kroppen"-reiser. Mange forveksler derfor "ut av kroppen"-opplevelser med bevisste drømmer.
Det er mulig å styre bevisste drømmer og selv skape det man ønsker. Man kan bokstavelig talt gjøre alt man vil. Det finnes ingen grenser. Man kan forvandle seg til et dyr eller meditere i drømme. Om dagen når man tar seg en middagslur er det også mulig å gå direkte fra våken tilstand til bevisste drømmer.
Bevisste drømmer kan brukes til å overkomme angst, fobier og frykt, fordi man i drømme kan oppsøke situasjoner som er så realistiske at de skaper nøyaktig de samme følelsesmessige reaksjonene som i det virkelige livet. Følgelig kan man i drømme eksperimentere med å overvinne for eksempel sceneskrekk ved å drømme at man taler eller synger foran en stor forsamling.
Av bøker kan anbefales "Lucid Dreaming" av Stephen LaBerge ved Stanford University.
----------------------------------------------------------------------------
HOLOTROPISK PUSTING:
åHolotropisk pusting (HP) er en av de råeste tranceinduksjon-teknikkene. Metoden ble utviklet av Stanislav Grof som er blant de fremste psykiaterne innenfor LSD-terapi. Metoden begynner å bli anerkjent av stadig flere psykologer og psykiatere, og den brukes som et tillegg til samtaleterapi.
En sesjon varer i to til tre timer. Man legger seg ned på gulvet, på ryggen, på en madrass. Rommet er nesten helt mørkt. Etter å ha slappet av og funnet roen begynner man å puste dypt og raskt mens høy rytmisk musikk fyller rommet. Det er nesten som hyperventilering, bare at man puster dypt, med magen. Dette varer i en halv time.
Man kjenner som regel at det prikker i hendene, og fingrene kan bli stive som klør. Hvis man har mange indre spenninger kan det forekomme at hele kroppen spenner seg kraftig og rister voldsomt. Så roer musikken seg og man begynner å puste roligere. Nå har venstrehjernen liten eller nesten ingen synlig innflytelse på det man føler og sanser. Man svever i den tynne atmosfæren, "høy" på luftinntak.
Etterhvert blir musikken mer symfonisk. Noen sovner, andre føler at de reiser ut i universet eller opplever tilsvarende vakre landskaper. Men mange opplever traumer fra fødsel, barndom og oppvekst. Å gjenoppleve dette kan være tøft og smertefullt.
Det forekommer nesten aldri at det dukker opp ting fra underbevisstheten som man ikke er i stand til å "takle" med hjelp av erfarne terapeuter. Til slutt blir musikken helt rolig, og man våkner sakte og forsiktig. Etter pustingen er det vanlig å bruke en halv time på tegne eller modellere det man har opplevd. Da får man tid til å få bakkekontakt igjen. Sesjonen avsluttes med en lengre samtale.
Holotropisk pusting er kanskje den raskeste måten å lære å gå inn i en dyp transe på en forsvarlig måte. Men prisen er at man må møte slangene og marerittene direkte. Rainer Maria Rilke skrev at "Våre dypeste redsler er lik drager som vokter våre dypeste skatter".
Holotropisk pusting er i prinsippet fri for teologi og kosmologi. Den er derfor en teknikk som kan kombineres med de fleste verdensanskuelser.
HP setter i gang en prosess som kun blir styrt av den "indre healer" i klienten. Terapeuten griper ikke inn i denne prosessen med mindre klienten selv ber om noe.
Tereaputens eneste oppgave er å skape trygghet. Ellers sitter hun ved siden av klienten, nærmest som en zen-buddhist, mens prosessen går av seg selv. Terapeuten er ikke annet enn en tilrettelegger, "a facilitator".
Det legges minst mulig føringer fra terapeutens side. I samtalen etter pustingen lytter hun til klienten uten å presentere tolkninger og teorier. Men hun kan komme med innspill hvis hun blir bedt om det eller ser at klienten ikke klarer selv å komme videre i prosessen. Alt gjøres med omsorg, diskresjon og forsiktighet. HP-terapeuter følger det taoistiske prinsippet om å gjøre gjennom å ikke gjøre. Derfor opptrer de heller ikke som healere. De bruker ikke "overnaturlige" evner.
Holotropisk pusting kan gjøre et langt større inntrykk enn ekstremsport. Teknikken er derfor spesielt egnet for mennesker som er avhengige av store kick, for eksempel rusmiddelbrukere eller gjengmedlemmer. Men mange vil føle at denne metoden kan være litt for voldsom, så rebirthing kan være et alternativ.
----------------------------------
PSYKOAKTIVE PLANTER:
Psykoaktive planter som Peyote og Fleinsopp har vært en del av naturreligionene i flere tusen år, fra Sibir til Sør-Amerika. Men plantene vokser fritt i naturen, og tilhører derfor ingen religion. De er derfor like forenlig med de fem store verdensreligionene som med indigene religioner.
Psykoaktive planter, eller enteogener som de også kalles, er kontroversielle i vestlige land. De forbindes ofte med narkotika. Men de er ikke narkotika per definisjon. Mange av plantene er heller ikke ulovlige. De kan imidlertid hjelpe mennesker til å gi slipp og åpne seg for det hellige.
I dag er det en rekke sjamaner og trossamfunn som arrangerer planteseremonier. Dette er flott. Men personer som vurderer å delta på seremonier med enteogener bør ta følgende i betraktning:
Planteseremonier er kraftige. Slike seremonier bør derfor holde samme standard som holotropisk pusting-sesjoner. I holotropisk pusting er det vanlig at minst to facilitatorer er tilstede hvis fem mennesker har meldt seg på som deltagere. Hvis det kun er én animistisk healer eller tilrettelegger per ti personer som deltar på seremonier med enteogener, så er det uansvarlig. Grof og andre psykiatere som har praktisert LSD-terapi sier at reiser med psykoaktive planter krever "careful supervision".
Deltagelse på seremonier med enteogener forutsetter meget god kjennskap til naturreligioner og endrede bevissthetstilstander. Å delta på en seremoni etter kun et grunnkurs i sjamanisme er umodent og viser disrespekt for tradisjonene. Hvis målet er å mestre endrede bevissthetstilstander, bør man kun henvende seg til planteåndende dersom man lenge har prøvd trance-induksjonsmetoder, for eksempel trommereiser eller bevisste drømmer, uten å lykkes. Planteseremonier er ikke "quick-fix shamanism".
Det er en fordel å følge tradisjonene. Det finnes neo-sjamaner som er useriøse. Mange tradisjonelle animister er meget skeptiske til moderne, urban sjamanisme. Vær oppmerksom på at indianere og "natives" fra andre urbefolkninger kan nyte stor respekt i vestlige samfunn samtidig som de ikke er respektert av sine egne, blant annet fordi de gir seg ut for å følge tradisjonene uten å faktisk gjøre det. Dette har ført til en konflikt mellom neo-sjamaner og mange tradisjonelle animistiske healere.
Enteogener ble totalforbudt etter at hippier og andre såkalte "opprørere" misbrukte dem. I dag begynner myndighetene å akseptere psykoaktive planter i en religiøs kontekst, fordi de ser at seremoniene holdes av seriøse mennesker med en genuin religiøs overbevisning.
-------------------------------------
DANS:
åHjernen er konstruert på en slik måte at monotone lyder og gjentatte mer eller mindre raske bevegelser kan forårsake trancer. De fleste som har danset lenge utover natten har erfart at bevisstheten endrer seg litt. Man blir i godt humør, oppspilt og noen ganger euforisk. På house- og rave parties kan man gå inn i relativt dype trancer uten å bruke dop. I karismatiske menigheter ser man at folk som danser til ære for Gud går inn i trancer.
Sufiene, dvs. mystikerne innenfor islam, bruker dans hvor de virvler rundt og rundt inntil bevisstheten endres.
Animistiske healere er mestere i å danse. Indianerne i Nord-Amerika er kjent for soldansen og spøkelsesdansen (ghost dance). Afrikanske stammer danser rundt leierbålet, og dans er sentral i voodoo-religionen.
Dans kan kombineres med psykodrama. I dans kan man leve ut kroppens og sinnets kraft. Man kan få kontakt med instinktene. Animister danser ofte kraftdyrene sine. De danser som en ulv eller bjørn. For noen kan dette virke skummelt, kanskje okkult. Men å hente frem egen kraft ved å identifisere seg med et dyr er ganske vanlig i alle kulturer.
En rekke dyr symboliserer styrke. I Bibelen sammenlignes Guds kraft med løvens, og det er ikke uvanlig å si at et menneske slås som en løve eller er sterk som en hest. Under andre verdenskrig var jagerfly malt med haitenner, og i dag kalles sportsbiler for Jaguar og Mustang. Mange av bevegelsene i Kung Fu er hentet fra dyreverden.
De fleste kjenner at dyre-symbolikk vekker kraft i psyken. Animister tar utgangspunkt i dette når de arbeider med kraftdyr, slik at de kommer i bedre kontakt med psykens ”primitive” sider som ofte er fortrengt i siviliserte samfunn.
Vestlige mennesker har en tendens til å undertrykke instinkter og primærfølelser. Resultatet er nevroser og halvfordøyde følelser. Dette skaper stivhet og frykt for naturen. Det kan føre til ukontrollert aggresjon. Dans er en av de mest konstruktive måten å uttrykke det dyriske i menneskenaturen. Gjennom dans kan man leve ut det animalske i trygge former. Dans gjør det lettere å integrere instinkter og rasjonalitet. På den måten kan dans inspirert av sjamanismen og tradisjonelle naturreligioner skape et mer fredelig og humant samfunn.
-----------------------------------------------------------------
SANG:
Sang og musikk kan roe ned mennesker eller vekke aggresjon og sinne. Meditativ sang virker beroligende, rockekonserter skaper energi og massesuggesjon. Sang er en kraftig måte å endre bevisstheten. Sang brukes derfor i katolske messer og karismatiske menigheter.
Monoton chanting fungerer på samme måte som sang. Enkle lyder som gjentas ofte skaper automatisk fysiske endringer i hjernen. Dette er en naturlig prosess. Hvis du lavt gjentar det samme bibelverset ”Herre Jesus Kristus, forbarm deg over meg”, slik som ortodokse kristne gjør under Jesus-bønnen, så vil hjernen gradvis gå over i en meditativ tilstand. Den samme tilstanden kan oppnås ved å lytte til noen som banker monotont på en tromme. Selv tromming på en kaffekopp kan skape en lett trance.
Animistiske healere og tibetanske munker er mestere i å anvende sang og chanting for å endre bevisstheten. I seid brukes sang for å åpne sinnet for åndeverden. Det sies at Odin lærte seid av Frøya. Seidmannen eller seidkvinnen, også kalt en volve, sitter på et høysete med en stav og synger sammen med mennesker som sitter rundt henne. Ved hjelp av sangen reiser vedkommende til åndene i nedreverden eller øvreverden.
Uavhengig av religiøs tilknytning er sang helende og frigjørende. Animistiske healere sier at du kan høre på sangen til en mennesket hvor langt vedkommende har kommet på den spirituelle veien.
En morsom vei å gå igjennom. Tøff,hard, men etterhvert blir det morsommere. 
Jeg ser for meg et morsomt rollespill ang dette og at noen leker rollen som forbrukerombudsmannen..
Men det er nok lettere når man nærmer seg 60 årene å ofre alt ang damegreier da.. 
