Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg mener, har det sjel? Kan det snakke? Kan det ville noe? (Eller som jeg greide å innbilde meg en paranoid skogstur i mørket: Kan de få makt over meg?)

Har det identitet, personlighet, ønsker, drømmer, osv?

(Aner ikke hvor å plassere innlegget, så bare flytt hvis dette er på feil sted)

Jeg føler at trær har en egen type tre-sjel og sansende vesen. Og at de ønsker å uttrykke sine enkle og viktige budskap.

Det har vært forsket siste halve århundre i hvordan trær kommuniserer med hverandre. Kanskje skjer det ved w-bølger eller via kjemikalier e.l. Angripes ett tre i en lund av et skadedyr eller skadeplante, begynner straks trær av samme treslag å skille ut rette type antistoffer. Med måleutstyr kan man se at et tre skriker når det hugges. Det fins forsking som antyder at planter er vare for omgivelser, og vet forskjell på vennligsinnede dyr/mennesker, og de som har skadet dem. Ennå finnes mye vi ikke vet. Men på sitt vis kan visstnok trær kommunisere.

Jeg flyttet og bodde 10-11 år siden i hva som hadde vært mitt farmors hus. Jeg har tilbragt ferietid der jevnt gjennom hele livet.  Så bodde jeg alene der, jeg og hunden. Første vår begynte vel egentlig heiene og steinene å tale til meg. Jeg tok det slett ikke bokstavelig, denne stille, viskende stemmen som lå der ”bakenfor vinddraget”.  Men opplevelsen av Gaiakrefter som ville liv og balanse ble som brennende hos meg.  Nye visjoner kom som susende fra naturen selv. Jeg syntes den gang jeg var vel tvilsom fantasirik med fornemmelser av et landskap som tok meg i lære!

Etterhvert begynte trærne å ta meg i tale.

Hm, hver dag satt jeg og skrev, med utsikt ut mot en lund med  enorme, kraftfulle, 100 år gamle trær. Etter at jeg hadde bodd her ¾ år, hørte jeg plutselig en dag tydelig at de snakket til meg.  Det var en litt annen type energivibrering enn fra heiene, Men lik den andre ”stemmen” fornemtes en svak, viskende røst, - som omdannet seg til ord, bilder og følelser inni meg..

”Det er veldig godt å ha deg her. Vi liker deg. Vi hører sammen. Du har alltid hørt til her.”

Hva? Jeg grublet over dette, og så gikk det opp for meg hvor mye som symbiose må bety for trær. Med fuglene og ekorn ofte bosatt i sine greiner. Trærne trivdes sikkert med hunden min som tasset fornøyd iblant dem. De følger nok med på og forholder seg til alt liv & røre i deres nærmiljø.  Jovisst, der satt jeg ”inne” og skrev bakom mitt vindu. Trærne forholder seg ikke til vinduer, og for dem satt jeg hver dag med min energiutstråling der få meter unna dem med deres energiutstråling. Den dagen jeg fattet budskapet, gråt jeg noen gledestårer. JA…svarte jeg. Så sant, vi har hørt sammen i alle mine år, og som slektningene mine før meg..  Denne energiutstrålingen gjenkjente jeg og jeg fattet at de hadde holdt på med å si budskapet sitt i mange måneder. Jeg var bare gruelig treg med det å fatte at trær kunne tale slik til meg med sine energier. Jeg fikk vanen å gå bort ofte og bare legge håndflatene på disse trærne, der vi delte energiene ganske intenst.

Trær har jeg opplevd som utrolig snille .Jeg mener at det ikke finnes vilje til makt hos plantene. Det er kun i skrekkfilmer/fortellinger, i dataspill og i menneskets fryktsomme fantasier at trær kan forvries til noe som opptrer truende mot andre. De har et svært annerledes vesen enn oss pattedyr. Alle planter opplever jeg som rause av vesen. De store gamle trær har kanskje mest kraft og har mest å formidle?

Det er skrevet om trær og tre vetter i bøker og på nett. Jeg husker en webside om 2 ”tre-alver” -  far og sønn Dusty Miller, http://www.bostochten.nl/dusty/lws/index.php?page=dusties.htm  ”Slik som oss, har alle trær et høyere selv, så for all del behandle dem med respekt.” Det beskrives både tre-ånder og ymse om hva de to sjamanene opplever som karakteristisk for trær og for treslag. 

Treets sjel kan nok også tolkes utifra opplevelse av animisme innen alt som er blitt skapt.

Takk for langt og interessant svar. 

Jeg liker å tro at alle trær er rause vesener. Men det treet jeg pleide å dra til, fikk jeg en følelse av at ønsket mer av meg enn jeg ville gi. For det første fikk jeg beskjed om å ta med gaver til det og senere oppfattet jeg det nesten som om det ikke ville gi slipp på meg. Endte med at jeg tok et "klippe over forbindelsen" seanse. Som jeg hittil bare har gjort med mennesker. Det høres kanskje helt vilt ut. Det gjør det i mine ører. Men det oppleves mer reelt, enn fantasispinn. Det er godt mulig at jeg har tolket i hytt og pine. Men det er noe som ikke helt stemmer, føler jeg....

For få år siden var det en nær venn av meg som lå på sykehuset - hadde hatt en stor operasjon - var veldig syk. Jeg befant meg på et tidspunkt hos en venninne - vi skulle gå tur i skogen "hennes" med bikkja. I denne skogen er det tre hellige steder. En stor ønskekvisthaug - hvor man kan kaste på en kvist - ønske seg noe. Neste er "Gubben i stubben" - han takker vi. Tilslutt kommer vi til eika. En stor gammel eik som vi kan prate med om alt. Jeg har gått i denne skogen i mange år nå, og har fått en nært forhold til alle tre. Eika hadde jeg snakket med mange ganger, jeg pleide å stå med ryggen inntil stammen - eller med armene rundt..

På denne spesielle dagen så gikk jeg og ba for min venn. Jeg sa bl.a. "Gi han av min styrke" - og jeg gjentok dette mange ganger inntil jeg kom til eika. Som vanlig begynte jeg å snakke til treet - be for min syke venn. Jeg stod lenge med ryggen til - lente meg godt inntil. Da vi tilslutt skulle gå videre - og jeg tok et skritt ut på stien, ble jeg plutselig veldig syk. Knærne sviktet, jeg var svimmel, kvalm, svett & kald om hverandre. Syk. Så syk at jeg måtte si det til min venninne. Vi måtte vente en stund før vi kunne gå videre.

For meg er det kun et svar på hva som her skjedde. Min kraft ble overført til min venn i sykesengen. Takk Gud.

Det å ta med gaver til treet er gammel skikk forresten - litt urter eller litt tobakk.

Blondie... c",)

Sommersky, tja, er det mulig for et tre å føle et menneskes vennskap som litt for viktig? Om et tre faktisk oppleves som eiesjuk, hva med å prøve å heale dette treet? Tilføre det ny kraft og pågangsmot direkte fra livskildene? 

Da jeg flyttet fra mitt farmors hus og til byen, følte jeg nok trærnes ensomhet og tomhetsfølelse når jeg og hunden min uteble. Selv om trærne ønsket sterkt at jeg skulle bo der, skar jeg selvsagt igjennom og tok de avgjørelser jeg måtte, angående jobb og å bo mer i kontakt med familie og venner. Når jeg er innom der pleier jeg å legge mine reikihender på trestammene deres.

Jeg har ikke selv opplevd noe maktbindende ved noe planteslag. Jeg ser ikke på det som maktbindende at noen uttrykker sine ønsker.  Uttrykk er en rett som alle har. Dersom jeg skulle føle andres ønsker som maktbindende, trenger jeg å rydde opp i meg selv. Jeg tror nok at trær kan ønske sterkt å ha symbioseopplevelser med vennligsinnede dyr. Men et tre som vokser litt vel ensomt på et sted, er det ikke min oppgave å tilbringe mer tid med det enn det som er greit og godt for meg.

Om dette treet du nevner.. kanskje finnes andre elementar krefter på stedet der, som kan holde til ved treet? Vetter, eller ånder og til og med gjenferd kan man selvsagt treffe på overalt. Når du startet med å forholde deg til selve treet, er det lett å tro at det alltid er treet du kommuniserer med. Kanskje er det annet? 

Slike fornemmelser er grunnen til at jeg f.eks. komposterer planteavfall ... det er en mer verdig tilbakeføring til kretsløpet enn å pakke løv i svarte plastsekker eller kaste potteplanter i søpla.

For et berørende tema, sommersky, og takk for link til Dusty Miller, Tilda.

Se også her:

http://fortellinger.net/tekster/artikle ... melige_liv

sitat:

I 1950 under et besøk ved et indisk universitet, hadde Julian Huxley, den engelske biologiprofessor luftet noen ideer om stimulering av planter, til sjefen for botanikkavdelingen der, T.C.Singh. Dette var innledningen til noen spennende forsøk i regi av Singh.

Først hadde Sing lagt merke til at om han stimulerte en havplante, Hydrilla, med lyden av en stemmegaffel inntraff interessante biologiske responser. Dette fikk Singh's assosisasjoner til å bli aktivisert og minnet om gammel folklore hvor musikk og sang på en mirakuløs måte hadde virket inn på det organiske ble vekket. Ragaen, en gammel religøs musikkform og sang, tenkte Singh, hadde mere enn sagnets verdi og kunne være av stor interesse å utforske.

Raga-musikk ble derfor etter hvert del av noen planters hverdag og resultatene viste at det ofte ligger mer i folklore enn snikturer bort fra den grå hverdag. Ved å spille en raga fremført ved hjelp av ett lutt-instrument vokste balsamplantene over all forventning. Etter 5 ukers eksponering, 25 minutter daglig, hadde plantene blitt 20 % høyere og hadde 72 % flere blader enn kontrollgruppen. Disse erfaringene viste det seg kunne overføres til andre planter også. Singh konkluderte med at det var "bevist hinsides enver tvil at harmoniske lydbølger påvirker plantenes vekst, blomstring, fruktsetting og frøproduksjon" (Tompkins/Bird s.171).

...

I 1966 skulle Cleve Backster ved en ren tilfeldighet oppdage at planter fungerte som en slags tankelesere. Backster som var en av USA's fremste eksperter på polygrafer og løgndetektorer hadde for moro skyld plassert løgndetektoren på en tropisk plante, Drackenae. Det som Backster skulle komme over kunne fått hvilken som helst stresset forsker til å vurdere et lengre rekreasjonsopphold på et sanatorium.

...

Takk for svar, alle tre

Fortelle mer om den akutte-tre-situasjonen min:

Jeg var ute dit i stad for å ta en liten prat med treet (hehe, sikkert artig å se min alvorsprat med treet, fra en tilfeldig turgåers perspektiv  :P ) Ihvertfall, jeg var ikke så redd da jeg gikk opp, men rimelig besluttsom. Skulle spørre treet hva det ville. Da jeg sto ved det, så var det rart. Som om trestammen beveget på seg(er et ganske stort furutre). Som om det bevegde seg litt mot meg, før det gikk tilbake på plass igjen. Følte at jeg nærmest sto i et kraftfelt rundt treet.

Ihvertfall så spurte jeg hva det ville og jeg husker ikke helt hva det svarte. Men etterhvert så handlet det om at jeg trengte treet og at det måtte hjelpe meg, fordi jeg trengte det og blabla. Jeg følte det som en litt umoden stemmen som snakket. En sår stemme. Så jeg sa som rett var at jeg måtte klare meg uten treet nå (åh,det var foresten et øyeblikk hvor jeg sier noe skarpt til treet og det plutselig skjelver i tretoppen). Deretter går jeg derifra.

Vel hjemme begynner jeg å noie ganske mye. Frykter at treet kan manipulere meg bort til det igjen (men det tror jeg er kun min angst). Det du skriver Tilda om at andres ønsker oppleves som maktbindende, er en greie som jeg virkelig ikke har rydda oppi. Og alt dette her minner meg om ekskjæresten min, som hadde en sår og trengende personlighet. Hvor jeg følte at hans ønske nærmest var min lov. Plutselig slår det meg at mye av angsten jeg føler, er angsten for at eksen skal få makt over meg igjen. Så det er mulig at det er dette det dreier seg om....

Rart er det da, at treet oppleves så nærværende. Kanskje det også har en litt trengende personlighet? Hvem vet. Eller kanskje er det noe annet som holder til der. Når sant skal sies, har jeg hatt en mistanke om at en liten gnom av noe slag, holder til der.  Men jeg aner ikke.

Akkurat nå savner jeg den tida da trær bare var tause omgivelser. Fikk jo helt hetta av det her.

Hei Sommersky.
Det er mange stemmer i hodet vårt ja,av å til er det potteplanten i vinduet som snakker å forteller om hvor tørt det føles å stå der å se
og høre at det renner vann i leiligheten,og hvor deilig det hadde vært med en slurk for ,er jeg ikke vakker!
Det er ikke alltid lett å se klart hvem det er som snakker i alt mylderet,men det er alltid en glede når en finner ut hva og hvem det var
så det roer seg ner,og en får klarhet og oversikt.

Da er det godt jeg ikke hørte det, da min kjære potteplante døde tørste-døden. Det ville nok vært traumatisk. 

Er det noen mulighet, for å få tilbake døvheten? Jeg fikser ikke dette så godt...

Be du til planteåndene og si at du trenger kraft
de hører hva vi tenker.
så skal du se ørene dine blir opptatt med nye lyder du, min venn.
Nå sover trærne utenfor mitt hus her,og de jeg har innenfor,er gått i hi.(som hodet mitt)
Så jeg hører plutselig menneskene så veldig godt.
Om sommeren blir mye støy dempet i trær og busker og bladverk
men nå hører jeg hva katten tenker over veien,for å si det sånn.

Jeg tror ikke din følsomhet og hørsel er en lyte,jeg tror dette vil gjøre deg vis med tiden Sommersky
konsentrer deg om noe du liker,så kan du bestemme selv litt,med hva du vil høre oppi hodet.

Ja, nok opplever jag det også slikt, som Tele skriver... och med tiden har jag lärt meg att stenge - "skru av" - de som vill snakke med meg. Jag är bestämt og sier att nå vill jag väre ifred. Jag opplever att trärne om sommeren är mye aktiv i kontakt-sökende. Mange fler trär vill snakke, enn f.eks......steiner. 

Trærnes hukommelse .. "The Memory Of The Trees"
by Enya

http://www.youtube.com/watch?v=KIpt_BIrIzM

Lyrics/Translations from Gælic:

http://www.pathname.com/enya/tmot.html

Susy, takk for fine linker og Enya videoen. Jeg skjønner at her finnes flere som er glad i trær.

Teleterkji, dine råd verdsettes.

Lie, jeg opplever og at trær gjerne går i dvale om vinteren.
Jo, man kan såvisst trenge å filtrere det som kommer inn, og mye er rent støy. Jeg ville bli helt tullerusk av å bo i en by om jeg skulle fange opp alt som skjer bare i 50 meters omkrets fra meg. Man kan ikke. Bare tanken.. Andre folks privatliv vedgår aldeles ikke meg. Telepatiapparatet har heldigvis enkelte "knapper", også en på/av knapp.

Sommersky, det er en forvirrende og spennende tid når man har begynt å utvikle telepati og ymse psykiske evner. Noen folk, som empater, kan rennes lett ned av alt mulig. Du vet sikkert en del om at det monner å holde seg jordet, og å sentrere seg (med øvelser)  - og å bruke filtre der man er klar på sine prioriteringer. Vite hva grensesetting går ut på.  Min erfaring er at om ønskene til andre skulle ta til å trampe over grensene for min integritet, må vedkommende straks stoppes.  Integriteten min dreier seg om min kjerne og om ting hvor jeg ikke kan inngå kompromisser. Om jeg unngår å si fra om alvoret for meg, vokser snart konfliktene, energi tappes og vennskap kan ødelegges. Vernet om ens selv er råviktig.  Det vil finnes også folk som ønsker at andre skal føye seg etter deres vilje. Noen ånder og folk (bl.a svartmagikere) er verdt å holde på lang avstand.

Ofte vet selv ikke de viderekomne nok om hva som er reell psykisk kommunikasjon (og med hvem?) - og hva som kun er egne projeksjoner - eller egne ubevisste behov for egnede 'psykodrama'settinger.  Man trenger kontakt med pålitelige klarsynte som kan gi feedback når du ikke finner ut av hva som er hva.

Hvert menneskes viktigste livsoppgave er å gi oss selv (og evt barn) greie levekår og helse, pågangsmot og glede over livet. Om du har gitt dine fokus litt tid og de ikke virker stabiliserende, ikke gir evnen til sunn vidsyn og livsglede, går det an å kutte ut og prøve annet. Mange anbefaler at folk først tar noen mer generelle kurs, som Silvametoden, Mandalas eller Arunas kurs, e.l.  Finne sin indre ro og lære å vurdere, sette grenser, kjenne hva ymse begrep innebærer mm.  Vit at sjamanisme og all slags okkulte grener kan legges på hylla, kanskje for en stund, eller for godt dersom dette skulle  passe deg.

Jeg må innse med stor sorg at jeg ikke fikser dette. Jeg leste det du skrev Tiltda, de siste ordene om å legge sjamanismen på hylla og brast i gråt. Jeg antar det er stopp for meg nå, jeg vet ikke om for alltid.

Bare for å fortelle siste nytt innen trebuisnessen, så gikk jeg på veien forbi skogen der treet står og jeg følte plutselig en merkelig oppstemt forventning og begynte å gå fort mot skogen. Det har vært en stemme inni hodet mitt som har sagt noe veldig forstyrrende. "Jeg vil bli et tre". En del av meg vil følge det, for det er fuckings slitsomt å være et menneske. Men jeg vet ikke hva som er alvor og ikke og hvis jeg skal ta dette på alvor, så vil jeg jo ikke bli noe tre. Går det i  det hele tatt ann? Det er så merkelig, for stemmen var så klar og tydelig.

Det som forfølger meg for tida, er en slags kristen Gudsforståelse. Det dukker opp i tvprogram og ting jeg leser og slikt. Begynner snart å lure på om det må være veien min og at jeg ikke takler de mørkere sidene ved åndelighet (Det skulle nå virkelig ta seg ut da, med tanke på hvor mye problemer jeg har hatt iforhold til kristendommen).

Hvor finner man pålitelige klarsynte for feedback? Jeg skulle gjerne fattet hva som foregår. Hadde det ikke vært for snevet av sinnsro jeg har akkurat nå, så ville jeg vært helt på jordet. Det har vært ganske jævlig for å si det slik

Heia igjen Sommersky på himmelen.
Jeg kjenner også mørketia på sjel å kropp,vi kommer over dette,og så begynner det å bli liv igjen snart.
Jeg hører også stemmer som kan virke ute på jordet,og kanskje kommer de der ifra også.
Mørketiden intensifiserer tankene våre,gjør de rett å slett slitsomme,en får lyst å rømme med første fly til solen.
Ta å gi faen i alle budskapene du får,som ikke gir deg den gode følelsen,prøv å le av de latterlige tankene,og prøv å holde
deg mentalt oppe her med å skrive Sommersky,så skal jeg jogge med deg så langt det går.

Mitt forhold til stemmene (igjen),er at hodet mitt er en antenne,som når den får nok lys,tiltrekker seg lyse tanker og følelsene som følger med.
I mørketiden kan jeg tiltrekke meg mørke tanker og følelsene som følger med,det er dette som er MØRKETIDEN med store bokstaver.
Jeg har et urte-tips til deg,og det er Rosenrot,for balanse og kraft til psyken.Planten inneholder lyskraft,akkurat som andre blomster og urter.
og så har du johannes-urt mot nedtsemthet eller innsovings-problemer.
De er gode venner å ha i bakhånd.kan jeg love deg.
Hjelper ikke dette,kan du sette på noe god musikk så høyt du kan,og la musikken overta og fylle opp sinnet og sjelen.
Musikk er ofte den beste medisiun.

Hei til deg
Jeg blir optimistisk av skriveriene dine. Trodde nesten jeg skulle bli en slik, hvis du har sett pirates of carebien, som blir i ett med havet og skipet, bare i mitt tilfelle et tre.

Det som spookte meg var at da : jeg vil bli tre- kommentaren dukket opp, så var den en veldig fin følelse knyttet til den. Det var da jeg spurte meg selv om jeg ville dette, at jeg følte sterk motvilje. Akkurat som om jeg ikke hadde spurte meg selv, så hadde jeg latt meg forføre eller noe. En annen type forføring enn det jeg har kjent tidligere. Ikke ego-forføring. Bare stillhet og ro for alltid. Noe sånt.

Jeg har ikke oppfattet meg som så lysømfintelig før, men på en annen side merker jeg at denne tida av åra er noe for seg selv. Skumlere krefter som er i virke. Ser fram til vår

Jeg takker for urte-råd. Det skal sees om jeg ikke sjekker ut rosenrot. Ellers har jeg et helt bachs-remedie-sett, som jeg skal bruke litt flittigere...

Og musikk er virkelig medisin. Høre på nå.

Stol på dine følelser du
og følg intuisjonen
du er nemlig på rette vei.
Ofte er det første følelse,fornemmelse en får som er den riktige
den andre er ofte filtrert gjennom jegets nåløyne.

Sommersky du har fått mange gode svar her og i den andre tråden Ugne greier, så det er icke mye mer for meg å si... mer enn;
Man trenger icke haste. Ta den tid det tar og trenger du pause, så ta pause. Man trenger icke at kutte helt.

Jag benevne meg selv "Långsam vandrare" og det finns både en svensk och norsk anledning i det.
Den svenska anledningen är en bakgrunn av mange rare opplevelser, som jag har trengt lang tid till å bearbeide.
Den norske anledningen er en mulighet som kommer om man tar det med ro.

En klem till deg - föler at du kommer at greie dette på en bra måte!

ja, jeg har svart deg her:
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... icseen#new

Men i denne tråden har jeg lyst til å si noe til følgende:

"Sommersky":



Det som forfølger meg for tida, er en slags kristen Gudsforståelse. Det dukker opp i tvprogram og ting jeg leser og slikt. Begynner snart å lure på om det må være veien min og at jeg ikke takler de mørkere sidene ved åndelighet (Det skulle nå virkelig ta seg ut da, med tanke på hvor mye problemer jeg har hatt iforhold til kristendommen).

Hvis du titter i mediene nå, kan du ikke unngå å støte på eller nærmest bli bombardert med kristendommen - det er jo juletider. Hvis det ikke gjør deg godt å se på TV, kutt den ut ... det kan være en vis beslutning i en periode der vi overlesses med impulser. Jul er jo en periode der den vanlige overstimuleringen og distraheringsmulighetene lett tar seg opp enda et nivå!
Allikevel behøver det ikke å være slik!  Du setter grenser selv. Kjenn hva som gjør deg godt. Fulg den indre stille stemmen. Lytt., skjerp sansene. Treet utfordrer deg til det.

Ad kristendommen: Det finnes ikke kun en kristendom. Som tysk prestedatter fra en nokså åpen bakgrunn fikk jeg ofte hakaslepp over den snevre kristendommen enkelte medier formidler i Norge. 
Ikke alle ser det slik at kristendommen og sjamanisme nødvendigvis utelukker hverandre. Du kan uttrykke deg bra. formuler tankene og følelsene dine og du greier deg ut av dette.
Noen sier de møter kristusenergien under sjamanistisk arbeid.

Ting som virker motsetningsfulle og som belaster deg kan ofte forvandles med enkle grep. Det som virker tungt kan ristes av med overraskende letthet noen ganger. Les  f.eks."Oppgrader livsgleden" på forsiden.

Dalai Lama sier at det finnes en vei til opplysning i alle religioner og kulturer.
Det er blant annet derfor at han anser misjonæring for unødvendig, meningsløst. Det blir da heller ikke nødvendig å sette opp trosretninger mot hverandre. Klart, det finnes vise og mindre vise mennesker overalt.
Veien ligger foran deg.

Du vakre Sommersky, som trives nok bedre på lyse sommerhimmelen.. Så lei meg jeg ble av å høre at du brast i gråt av det jeg skrev. Jeg som prøvde så godt jeg kunne å skrive ned all verdens råd i kort oversikt så du kanskje kunne bruke dette og finne mer ro her hvor du er.  Kjære deg. Jeg ville kun nevne at friheten for deg å velge, er hel og fullstendig. Noen ganger er tida rett for å gå på for fulle mugger, andre ganger er pause en god sak. Du har alltid friheten med hva du selv vil velge..  Du trenger ikke bry deg med morkne vinternattsånder.

Alt i morgen snur sola! Himmelenergiene kan endre seg fort nå. 

Folk som har gått på ulike kurs og har stått på en stund, har lært mye om det å trene opp energier titt og ofte.  Det finnes mengder med  øvelser og visualiseringer beregnet for å kunne jobbe med større trygghet med energier og åndekontakter.  En hel del folk på Sonen har ikke gått på kurs---men alle trenger å vite om viktigheten av øvelser og småritualer for å be med beskyttende guider mens man holder på.  Det er viktig ting.

Øvelser står nevnt rundt på sonens sider. Her er en meditasjon for jording og sentrering: http://www.tonenilsen.no/hode_hjerte.html#avslapp
Øvelsen PIKO-PIKO (fra Hunasjamanismen) som står på Tischendorfs side: http://www.alohainternational.org/html/norwegas.html
Viktig for deg som får mye inn, er at du vet å stenge av chakraene igjen etter endt åndekontakt.  De kan åpnes og stenges igjen flere ganger for dag. Folk kan ellers snart oppleve seg nedrent, om ”ytterdørene” står konstant vidåpne.. Å gå inn og stenge av alle chakraer en for en, er en mye brukt metode.

Du spør om hvor finne gode klarsynte. Det beror på bosted. Det finnes flere som kommer innom sonen som er gode klarsynte..men folk er nok litt beskjedne med å skryte.  Ingen grunn til å overse de vurderinger du har fått: dvs finn selv ut hva som passer deg best.

Må du få støtte av kraftdyr og gode hjelpere.

Det jeg nå begynner å lure på er om treet faktisk er en god hjelper, men at det har vekket en indre kaosskaper i meg selv. Jeg tenker litt på den gangen en klok dame ba meg revurdere forholdet mitt til eksen (jeg har så vidt nevnt her før) og jeg så nesten på henne som en fiende, som kom for å ødlegge. Ok. Jeg skal slutte å analysere. Det kommer vel til meg når jeg er klar for å vite. Sukk, tålmodighet 

Teleterkji: Det som gjør meg skeptisk til "første følelser", er at jeg har opplevd å ha en veldig god følelse på ting, for så å erfare at jeg skulle ha tenkt meg om to ganger istedenfor. Det har med naivitet å gjøre tror jeg. Som å løpe hjem til foreldrene mine når jeg trenger støtte, føles ut som en glimrende idè, helt til jeg kommer på at de ikke er noen gode støttespillere for meg. Sånt noe....Det var det jeg mente med forføring. At jeg forfører vel kanskje meg selv, med naive forestillinger om hvordan ting kan være. Istedenfor å lytte til hva det er. Men dette treet, jeg vet ikke enda hva det var for noe.....

Er jeg på rett vei? Eller er man alltid på rett vei? Jeg gleder meg til ting roer seg og intuisjonen blir mulig å høre igjen.

Lie: Takk for påminnelsen, om at det går ann å ta pauser. Jeg er liksom et tog i full gallopp og alt jeg ser er svart og hvitt. Ingen gråtoner. Det er vist tid for at jeg roer ned ihvertfall. Sukke tungt. Jeg er så ekstremt utålmodig, men jeg skal være tålmodig nå, jeg skal det....

Susy Guts: Jeg blir bittelitt flau når jeg tenker på akkurat det der jeg sa om kristendommen. Det er liksom nødutgangen min det. Det minner meg om en drøm jeg hadde nylig, om min veldig kristne barneskolelærer. Hvor hun spør meg om jeg er kristen (jeg er bare et barn i drømmen) og jeg forteller at nei, jeg har annen slags trosretning jeg tror på og hun klyper meg (i rompa av alle steder) for å tvinge meg til å si at jeg velger kristendommen. Det er litt som at jeg føler at jeg "bør" bli kristen, sånn i real life også. Og at dette greiene som skjedde med treet, var noe folk ville si: hva var det jeg sa? til. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Men når jeg leser litt kristne greier, så føler jeg at det smører seg noe skinnhellig over ansiktet mitt og det liker jeg ikke i det hele tatt. Så jeg antar at min konvertering til kristendommen som sådann (den snevre ihvertfall) er utsatt på ubestemt tid.

Akkurat det med motsetninger. Slik mitt møte med kristendommen og kristne har vært, er at det er kun en vei og det er jesus og det er sannheten og at dette med ånder og mørke og slike ting, skal man bare unngå. Jeg leste en bok om en slektning av meg som er misjonær i japan og han mente at forfedre-tradisjonene deres var en måte å la seg styre av de onde makter og slike ting. Han hadde selv sett en slange-visjon og visste kraften i de mørke kreftene, skrev han. Det er sånt som man kan le litt av, men samtidig sår det visst en slags tvil i meg også. Eller det trigger min egen frykt, noe sånt.


Tilda: huff, jeg mente ikke at det du skrev var til å gråte av. Ikke i det hele tatt. Det var et fint svar. Men akkurat det siste om kanskje legge det på hylla for godt, det traff meg på et punkt. Det var noe som jeg trengte å gi slipp på, ikke nødvendigvis sjamanisme i seg selv, men kanskje heller noe av mine forestillinger og ønsker rundt det. (Dessuten er det godt å gråte også innimellom)

Jeg skal sjekke ut de linkene dine. Tok en lukking av chakraene seanse i stad og det viste seg at to av de var nesten flerret opp av en slags rask og grålig energi (det var ihvertfall slik det så ut for mitt indre øye). Jeg har nok vært alt for åpen...

Takk for mange gode råd og nyttig informasjon, Tilda.

Og takk til alle som har svart meg på denne tråden, det har vært til uvurdelig hjelp og støtte. 

Jeg gir blaffen i hva man kaller det man holder på med, sjamanisme eller ikke, det som teller at det hjelper.

Jeg pleier å finne hjelperne underveis når jeg trenger dem, når nøden er størst. Det skjer fordi jeg holder det gående. Jeg stopper ikke og skalker lukene. Jeg leter vidre.

Er man havnet i sitt helvete, må man ikke stoppe opp, men gå videre, leste jeg nettopp.

Da finner man noe annet, en ny måte å arbeide med seg selv på, så ting kan slippe og fare sin vei, og man kan få mer rom for glede og letthet.

Jeg kjenner en mann som er mester i ett: Å minne seg hele tiden om det miserable han har opplevd, at noen har kalt ham ditt eller datt, "arbidshjelp kun" eller udugelig eller hva det nå er. Slik kan man plage seg selv i det uendelige, i årevis. Og med de ladede ordene kommer hele den gamle situasjone på plass igjen. Helvete gjenoppstår i all sin glød,  og så er man igjen trygt og godt befestet i den gamle situasjonen, der  dommen falt.

Man forbruker enormt mye kraft på å holde på slik.

Prøv dette, med det som plager deg i deg selv eller i omgivelsene dine.

Gjør det som plager deg i ditt indre til  personer i en eller annen forfatning, som oftest miserabel.

Si dette til deg selv i ditt indre og gjør det igjen og igjen, som en meditasjon som tar deg og fyller deg og som så etter hvert avtar i energi::

"Jeg ser deg.

Jeg kjenner hvordan du har det.

Jeg aksepterer deg helt og fullt som du er.

Jeg elsker deg.

Jeg tilgir meg selv for å tenke slik om deg, jeg tilgir meg selv for å ha avvist deg i alle disse årene".

Gjenta dette med egne ord og fyll det med dine føelser og  før eller seinere slipper plageånden fri, den blir en gledesplante i din egen indre hage, eller et tre i din skog.

Good luck...

mvh Ailo

Jeg tror dette handler mer om treet. Gammel angst, som det er blitt meg påpekt. Men fanken så hypnotiserende det er å tenke på det øyeblikket i skogen, hvor treet snakket til meg (eller hva i huleste det var som skjedde). Som om jeg blir dratt inn i det øyeblikket, hver gang det streifer tankene mine. Noe det gjør ganske ofte.

Men må ikke stoppe opp, når man er i sitt helvete. Det snakket. Så da leter jeg videre.

Takk for meditasjon, skal forsøkes. 

"Sommersky":

Jeg tror dette handler mer om treet. Gammel angst, som det er blitt meg påpekt. Men fanken så hypnotiserende det er å tenke på det øyeblikket i skogen, hvor treet snakket til meg (eller hva i huleste det var som skjedde). Som om jeg blir dratt inn i det øyeblikket, hver gang det streifer tankene mine. Noe det gjør ganske ofte.

Nei, jeg trodde heller ikke dette handlet om treet. Men det var en spennende tråd å se utviklingen i, og at du konkluderer selv 

Absolutt ALT har energi, tenker jeg, fordi alt er skapt av en tanke (og tanken er energi). Derfor kan også alt snakke til en, fordi det er din egen underbevissthet som formidler seg via en energi. Det kan like gjerne være vaskemaskinen som sier noe, som treet, eller noe du snapper opp fra en forbipasserende.

Men det er alltid beskjed fra ditt undebevisste, tror jeg.
Så kan du velge om du vil gjøre noe med beskjedene eller ikke. Men når det blir et svare mas fra kreti og pleti (vaskemaskiner, trær, kaffekopper etc..), så er det nok på tide å ta tak i det ...