Sjaman.com – Forumarkiv

En sterk shaman jobber fra kjærligheten i sitt indre, takker for livets lære - takker for gaven til å hjelpe seg selv og andre. å ser alt som likestilt, står sterk i sin egen kraft samtidig som han vet han er her for å lære,de fleste har vært shamaner i tidligere liv,selvsagt er det de som er det for første gang også,disse vil brenne for jeg er, de andre som har erfaringer fra tidligere liv blir det mere naturlig for,derfor trenger han ikke være høy på pæra, all kraft kommer fra samme kilde, ALTET.. en av shamanens viktigste jobb i vår tid, sånn jeg ser det, må være å hjelpe andre til å se å finne kraften i seg selv så alle kan få kjenne hvordan det er å være i kontakt med visdommen i seg selv,som er medfødt i oss alle,røttene til moder jord er likestildt for alle sammen hvem vi er fattig å rik. alle har vi forfedre ingen rangstige bare en tanke.  jeg er kun en liten mus som blir jaktet på av katten bast 
det er flere av meg å takker jeg for       

Fikk lyst til å skrive litt generelt om respekt jeg. Ikke bare når det gjelder sjamanisme, men også i andre sammenhenger. For respekt er viktig, både det å respektere andre og det å ha respekt for seg selv. For det er nå engang sånn at du kan ikke forvente respekt fra andre så lenge du ikke respekterer deg selv. Og yter du respekt overfor andre, vil du motta respekt tilbake. Respekten jeg har lyst til å motta fra andre, er å bli respektert som menneske. Ikke bare for det jeg har gjort eller det jeg har oppnådd, men respektert for den jeg er. Da har jeg en jobb å gjøre med meg selv også, å ha respekt for andre fullt ut. Er nok ganske tolerant, men har fremdeles mye å gå på.

Ha en kjempefin dag folkens 

Jeg tolker respekt på følgende måte: Ved ganske enkelt å behandle andre som om det var deg selv. Ærefrykt, eller frykt for andre mennesker har ingenting med respekt å gjøre i min verden. Respekt betyr å akseptere andre for det dem er, for så å godta dette for seg selv. Ved å opphøye andre, viser man ikke respekt. Man bare setter seg selv lavere, og med det respekterer man ikke seg selv. Å vise ydmykhet er en annen sak. Ved å vise ydmykhet setter en ikke seg selv lavere, samtidig unngår man å provosere. Ydmykhet kan være respekt i visse sammenhenger. Ved å akseptere andre, aksepterer man seg selv, og med det vil man også få respekt for andre og seg selv. Kansje litt krøkkete forklart, men slik ser jeg det. Omtrent...

"Serpentinus":

Jeg tolker respekt på følgende måte: Ved ganske enkelt å behandle andre som om det var deg selv. Ærefrykt, eller frykt for andre mennesker har ingenting med respekt å gjøre i min verden. Respekt betyr å akseptere andre for det dem er, for så å godta dette for seg selv. Ved å opphøye andre, viser man ikke respekt. Man bare setter seg selv lavere, og med det respekterer man ikke seg selv. Å vise ydmykhet er en annen sak. Ved å vise ydmykhet setter en ikke seg selv lavere, samtidig unngår man å provosere. Ydmykhet kan være respekt i visse sammenhenger. Ved å akseptere andre, aksepterer man seg selv, og med det vil man også få respekt for andre og seg selv. Kansje litt krøkkete forklart, men slik ser jeg det. Omtrent...

Jeg er helt enig med deg,Serpentinus Nydelig beskrevet!
Vi må jo selvsagt også ha respekt for oss selv om vi skal kunne ha respekt (og ikke frykt) for andre

Hvis du føler at dine indre verdier ikke vil akseptere det en guru sier, kan du vel utfordre guruen, samtidig som du respekterer mennesket?

Sånn jeg ser det, vil det i det minste være ny innsikt i det å diskutere avvikende verdiståsteder.


Vidar