Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har opplevt noen av mine tidligere liv, jeg har og lest litt om andre og deres tidligere liv.

Som oftast virker det som vi husker kun menneskelivene våre. Hvorfor er det så? Man kan vel ha vært et dyr i et tidligere liv eller?

Er det noen som har noen innspill?

"Skogul":

Man kan vel ha vært et dyr i et tidligere liv eller?

Nei, vi har ikke vært dyr og vi blir ikke dyr i neste liv.
Dyrene har et annet sjelesystem, de er mer som instinkt sjeler.
Det er sikkert noen som mener noe annet her inne...
Men slik er det ikke, en gang menneske sjel alltid menneske sjel.
Vi kan ha motsatt kjønn, ett eller flere liv som kvinne og mann
det varierer..

Enig med samin her 

Vi er jo dyr

har vi et annet sjelesystem en dyrene når vi er dyr selv?

hrmppfhhh


Og gud,er han et menneske?


Hva er et menneske og hva er et dyr?

Hva er det som skiller oss fra dyrene,om ikke følelsen av separasjon med alt skapt.

Har vi skapt dette skillet for å føle oss bedre en apekatten?
hva er galt med apekatten?
han gjør som han vil,og det er noe "mennesker" ikke kan tillate seg av en eller annen mystisk grunn.

snakker du for alle nå?

Jeg vill ikke være et dyr,men om du vil så kan du prøve å være et dyr. 

prøver en noe en allerede er?

Det blir som en overdrivelse av en selv.

Å tro at en er noe annet en et dyr,skaper bare smerte og mistenksomhet ovenfor en selv og omgivelsene som er 100 prosent Animus mundi


Og: Hva er det tror du,som gjør hunden til menneselets beste venn?

Denne tråden får meg til å minnast ein dag i Nepal haust...
Er det andre her som hadde det slik den dagen me humpa i buss opp i høgda for å besøke Namo Buddha http://www.rinpoche.com/tagmo.html?

På veg nedatt frå den heilage staden med den vakre utsikten,omtrent vassa me i ei lang kolonne av meitemark tilsynelatande på veg nedover i sitt eige seige tempo....
Det må ha vore ein million minst,og det var nesten umuleg å unngå å trakke på nokre av dei.
Dette plaga meg litt,eg tykte det var ekkelt ,der og då,fordi temaet gjenfødsel,karma og dharma surra kraftig i bakhovudet.
Eg hugsar at eg vart veldig rørt av det..
Kunne desse tause "pilgrimar" ha vore våre slektningar i tidlegare liv?
Mindre heldige?
Tanken var overhengande og plagsom,og akkurat der,i Buddhaland,var alt muleg den dagen...

http://en.wikipedia.org/wiki/Animals_in_Buddhism

"teleterkji":

Vi er jo dyr

har vi et annet sjelesystem en dyrene når vi er dyr selv?

hrmppfhhh


Og gud,er han et menneske?


Hva er et menneske og hva er et dyr?

Hva er det som skiller oss fra dyrene,om ikke følelsen av separasjon med alt skapt.

Har vi skapt dette skillet for å føle oss bedre en apekatten?
hva er galt med apekatten?
han gjør som han vil,og det er noe "mennesker" ikke kan tillate seg av en eller annen mystisk grunn.

I følge forskerne ,så har vi vært på dyre nivo,inntil noe mystisk skjedde.
Da vi har fått et gnist av kreativiteten og abstrakt tanke gang,vi begynnte å male de dyrene(ristninger).
Ingen vet fortsatt hvorfor og hvordan den gnisten ble tent i oss .
Jeg kan anta ,at den gnisten er en sjel.
Så vi er nok høyrege enn dyr ,om man skal sette rangsstigen opp i dette.
Men samtidig som vi er blitt høyregere på den måten ,så fikk vi hanskes med noe mer høyregere enn dyrene .
Vi fikk mer ansvar.  :w00t:

forskerne kan gå å kysse sine bøker å kjemi glass
de har mistet linken eller forståelsen
og forgifter verden med sine påståtte løgner om adskillelse fra naturen.

Ta et eksempel som Hvalen den er et pattedyr med intelligens som overgår vår forståelse av psyken.

Vi er koplet i samme bevissthet alt som lever,men bevisstheten kan ikke måles,bare fattes.

Forskerne ser et tre så ser de en spesiell art som tilhører den å den familien
de ser ikke lenger ansiktene og øynene som ser tilbake på dem
der de står å måler

Kan ulver ha vært harepuser i tidligere liv, eller ekornet,kan det ha vært en bjørn?

Eller holder man seg til samme arten?

jeg liker å tenke at sjelen er et blandings produkt

ikke noe ren arisk mennekse sjel altso

En ulv kan ete mye harepus og ende opp i den familien av loddne sprettballer for å hjelpe disse åndene som den forsynte seg av
mens den var Wolf,sånn kan en harepus på størrlese med en fotball,ha et kraftdyr som Wolf.
På samme måte som de i gamle dager erhvervet seg dyrets kraft ved å drikke blod direkte fra den varme kroppen.
Med andre ord så blir vi det vi spiser,på mange og  dyptgående plan.

Jeg personlig ender nok opp som en tobakksplante eller en kaffebusk i marocco
og får nyte godt av det når en sjaman tar seg en blås etter kaffen.
eller en veiarbeider.

Kva tenker de karar om linken min over om buddhismen sitt syn på dyr??

"teleterkji":

Å tro at en er noe annet en et dyr,skaper bare smerte og mistenksomhet ovenfor en selv og omgivelsene som er 100 prosent Animus mundi

"teleterkji":

Vi er koplet i samme bevissthet alt som lever,men bevisstheten kan ikke måles,bare fattes.

"teleterkji":

Hva er det som skiller oss fra dyrene,om ikke følelsen av separasjon med alt skapt.

Kloke ord! 

Hvis man ser på nytten for planeten, den vi lever på, ModerJord, Gaia, så er det grunn til å tro at dyr og planter er "høyere" arter enn mennesket....

Men disse inndelingene i "nivåer"....de virker alltid og uansett fjollete, jeg kan ikke unnslippe den følelsen
(Det er under mitt nivå å tro på nivåer, for å si det litt spøkefullt )


Det eneste rette, for denne sjel, er at mennesket, dyret og treet har samme verdi. Tre aspekter av en og samme kraft.

Dette betyr ikke at mennesket skal være helt handlingslammet i verden, og frykte for å bryte en grein eller evt gå på jakt hvis det trenger mat.
Hvordan gjorde mennesket disse tingene før seperasjonen inntraff, før uvitenheten tok til å mase i hodet om at vi er "høyere" eller "over"
De gjorde det med bevissthet og respekt, og med takknemlighet.
Med en slik innstilling ble jakt og hogst automatisk utført på en måte som var ganglig for mer enn bare den enkeltes ego og umiddelbare velbefinnelse.


Hva gjelder tidligere liv, så har jeg en fornemmelse av at disse bare er av "relativ" sannhet, og er populære som søte små historier som den søkende kan fortelle seg selv, og bille seg inn med.

For absolutt sannhet har ikke fortid eller framtid, tidsdimensjonen fins kun innenfor paralysen og uvirkeligheten

Alt er Ånd, alt er Ånd, alt er Ånd, hele tiden, alltid, ingenting annet har vært eller kommer noen gang til å bli annet enn Ånd.

Mange gode svar og innlegg.
Men vi er ikke dyr, selv om vi kan oppføre oss dyriske i mange situasjoner 

Skrevet av: teleterkji
Og: Hva er det tror du,som gjør hunden til menneselets beste venn?

Kanskje hunden er så smart at den utnytter vår godhet....
Den slipper å jakte som ulven, den lar oss fore seg.
Til gjenytelse er den en god venn 
Luring den hunden... 


Men som dimi sier: Så vi er nok høyere enn dyr ,om man skal sette rangsstigen opp i dette.

Enig med han, det er rangstige av sjeler.

Jeg skal ikke prøve å overbevise noen, men slik er det bare 

"torstein":

"teleterkji":

Å tro at en er noe annet en et dyr,skaper bare smerte og mistenksomhet ovenfor en selv og omgivelsene som er 100 prosent Animus mundi

"teleterkji":

Vi er koplet i samme bevissthet alt som lever,men bevisstheten kan ikke måles,bare fattes.

"teleterkji":

Hva er det som skiller oss fra dyrene,om ikke følelsen av separasjon med alt skapt.

Dette betyr ikke at mennesket skal være helt handlingslammet i verden, og frykte for å bryte en grein eller evt gå på jakt hvis det trenger mat.
Hvordan gjorde mennesket disse tingene før seperasjonen inntraff, før uvitenheten tok til å mase i hodet om at vi er "høyere" eller "over"
De gjorde det med bevissthet og respekt, og med takknemlighet.
Med en slik innstilling ble jakt og hogst automatisk utført på en måte som var ganglig for mer enn bare den enkeltes ego og umiddelbare velbefinnelse.

Når oppstod då denne separasjonen?
Kom den i eit "lynglimt",med religionen ,bydannelse eller kanskje med metallurgien?
Nokre gonger tykkjer eg bildet vårt av urmennesket,urbefolkning eller naturmennesket blir kraftig überromantisert.
Dei hadde frøet til separasjonen i seg,alle som ein..
Det har me i dag og.
Lurer på kven alle iberiasniglane har vore.....

"Samin":

det er rangstige av sjeler.

Kjære Samin, du høres ut som en troende, "slik er det bare" (les: "ferdig med det")

Men "rangstige" og "nivåer" og andre newagefloskler er lett å motbevise
for de innebærer en utvikling over tid

Jeg sier ikke dette er galt, men en relativ sannhet.

Tid er materie, materie er verden

Både gjennom mystikk (= direkte erfaring) og filosofi (tenkning) kan vi tydelig erkjenne
at virkeligheten er Ånd først (= absolutt virkelighet/sannhet) og materie etterpå

M.a.o materien/verden er en betingelse av Ånd/Gud
Tiden kommer, men først etter det tidløse.
Tid og rom er relative aspekter

Vi eksisterer fysisk i det relative, men må nå (de store) erkjennelsene i det absolutte

Dette gjør utvikling, rangstiger og nivåer meningsløst (utenom for egoet, som alltid søker mening på de gale stedene...jeg vet, hvordan kunne jeg vite hvis jeg ikke hadde et sjøl..)

Alt er Ånd, og i dimensjonen av absolutt sannhet fins ikke nivåer, utvikling men kraft, aksept og perfeksjon

(Dvs egentlig blir alle ord et skritt imot relativ sannhet, og en bevegelse vekk fra det Virkelige...)

Alt dette koker ned til "både og, ikke enten/eller"
Og en klar forståelse av relativ og absolutt virkelighet/sannhet


The mystic has spoken. So be it.

Litt off-topic fra hovedemnet, men interessant dokumentar jeg anbefaler å ta en titt på:

http://youtube.com/watch?v=PsXOOLzV_wo (del 2-7 finnes på samme plass)

Denne beskriver litt om evolusjon og hvordan celler er oppbygd.

Jeg vil tro vi har samme celleoppbyggingstruktur som dyr. Det eneste som skiller oss er designet,
jeg er bang bang sikker på det. Sjel? Hva er det? Hvis vi mennesker har det, så har nok alle
levende skapninger også det. Eller iallefall alle med en hjerne som kan huske. Eller har vi
mennesker et spesielt eget gen eller "molekyl-rekke" der sjela blir produsert?

Næh, vi er brødre og søstre til dyra. I en lang evolusjon der vi har blitt atskilt designmessig.

Vi er nå bygd opp av samme type molekyler og atomer, er vi ikke? Og jeg ser også et øye som
kikker tilbake til meg når jeg ser i øyet til et dyr. Rangstier eksisterer ikke. Forskjellig design eksisterer.

Er ikke noen sannhet, bare slik jeg ser på livet. 

"Final Tribe":

Nokre gonger tykkjer eg bildet vårt av urmennesket, urbefolkning eller naturmennesket blir kraftig überromantisert.

KAN jeg bli mer enig?? Om så var, neppe!!!

"Final Tribe":

Når oppstod då denne separasjonen?
Kom den i eit "lynglimt",med religionen ,bydannelse eller kanskje med metallurgien?
Nokre gonger tykkjer eg bildet vårt av urmennesket,urbefolkning eller naturmennesket blir kraftig überromantisert.
Dei hadde frøet til separasjonen i seg,alle som ein..

"Passopp":

"Final Tribe":

Nokre gonger tykkjer eg bildet vårt av urmennesket, urbefolkning eller naturmennesket blir kraftig überromantisert.

KAN jeg bli mer enig?? Om så var, neppe!!!

"Før/etter separasjonen" må i hovedsak forstås i en mytologisk dimensjon
Noe annet blir naivt og/eller rene spekulasjoner

Før/etter separasjon er NÅ

Virkeligheten er som en pyramide, for å se den med minst mulig dugg på linsene må vi søke oss til topps
På toppen, på pyramidens spiss har fortid/framtid ingen som helst mening

Men å bruke ord og konseptualisere om disse tingene føles litt latterlig, for det er allerede et bedrag...    
"Den Tao som kan benevnes, er ikke den virkelige Tao" etc

"torstein":

[


"Før/etter separasjonen" må i hovedsak forstås i en mytologisk dimensjon
Noe annet blir naivt og/eller rene spekulasjoner

Før/etter separasjon er NÅ

Virkeligheten er som en pyramide, for å se den med minst mulig dugg på linsene må vi søke oss til topps
På toppen, på pyramidens spiss har fortid/framtid ingen som helst mening

Beskriv du her virkelegheten som ein pyramide,du som tykkjer hierarkiar og rangstigar er tøys før i tråden?
Tusseladd! :exclaim:
Du minner meg om han der Kverulanten som Trond Viggo skildrer... "Men sa jeg det? Neida? i"
(men eg er enig i at separasjonen lever i beste velgåande ,her og NO.)

Før og etter separasjon som ein mytologisk dimensjon? Tenk,det tykkjer eg er naivt!Det kling ikkje mot ein lyktestolpe eingong :icon_confused:
All mytologi munnar ut frå blodig alvor og virkeleghet!
(kjenner eg skjelv på handa no,og lyt ta helg.)

Mennesket er et dyr. Men hadde mennesket i større grad vært i stand til å identifisere seg med det dyret det måtte drepte for å få mat, hadde ikke så mange mennesker overlevd, spesielt ikke på den nordlige halvkule. Her har det vært vanskeligst å overleve, og det er også her de mest maktsyke, egosentriske og aggresive menneskene har oppstått (selfølgelig finnes det unntak..). Evolusjonen har ikke rettferdighetssans. Det er først og fremst den ariske rasen som har formet dagens samfunn, hvor mange til og med har problemer med å identifisere seg med andre mennesker fordi de har annerledes utseende (f. eks. hudfarge), kultur, osv.. Ikke rart at de fleste ikke er i stand til å identifisere seg med dyr og natur.

Jeg hadde forresten et foredrag om urskog på skolen i dag, om at den siste lille resten som utgjør 1% av det "produktive" skogsarealet stort sett ikke er vernet. Alle holdt på å le seg ihjel. God helg og god bedring, sa de på slutten av dagen. Så hva hadde mine "klassekamerater" tenkt til å gjøre i helgen? Jo, feste, shoppe og bedøve det lille de måtte ha igjen av følelser med alkohol. Hvor selvfølgelig burde det egentlig være å anta at de tilhører en livsform overlegen alle andre?
Dyr og planter er ikke av mindre egenverdi enn mennesker, på samme måte som de svarte ikke har lavere verdi enn hvite og at kvinner ikke har lavere verdi enn menn. Den samme livsenergien som trømmer gjennom oss finnes som en gnist i alle andre levende skapninger. På den måten er vi alle del av en helhet. Forbrukersamfunnet lærer oss å kun identifisere oss med kroppene våre, og ikke den delen av oss som vi virkelig er. Det lærer oss at tomheten vi føler innvendig (som følge av vår seperasjon vår fra alt annet levende) kan fylles, eller i det minste overdøves, av ting. Vi trenger visstnok stadig nye produkter og "velstandsgoder" for at ikke ensomheten og meningsløsheten skal bli uutholdelig.... Denne onde sirkelen skaper bare et enda større tomrom som må fylles, men menneskets behov er uendelige, og uendeligheten finnes kunn i det åndelige.

Jeg tror mange dyr er smartere enn mennskene, derfor oppfører de seg ikke som oss, som et virus som er i ferd med å fortære en celle (Jorda). Hvem fremstår mest primitivt?

En utenomjordisk intelligens vil kanskje betrakte den moderne menneskeheten som ikke noe annet enn en parasitt, som i deres målestokk så vidt har klart å bygge opp noe som kan minne om en maurtue på bare en av flere fantasilliarder av planeter. Først så tror de at de er universets sentrum (alle planeter kretser rundt jorda), og så så tror de at alt annet liv bare kretser rundt dem selv og at det bare eksisterer for å tilfredsstille deres kapitalistkonstruerte behov, deres såkalte "høye levestandard". Ha ha, sier jeg bare..

"torstein":

Kjære Samin, du høres ut som en troende, "slik er det bare" (les: "ferdig med det")

Det spørs hva du mener med troende....
Ikke kristendom om du mener det...
Man behøver ikke tro når man vet, men det er vanskelig å forklare
til andre at man bare vet....


Uttrykket "slik er det bare", er mer som et uttrykk jeg bruker..
Når man får en forståelse om hva det egentlig dreier seg om,
så er det bare slik.. Uten at jeg skal overbevise noen....
Det er ikke meningen, alle må ha sin egen oppfatning..

Men "rangstige" og "nivåer" og andre newagefloskler er lett å motbevise
for de innebærer en utvikling over tid

Ja alt er utviklet over tid...
Også sjelen...

Men hva du mener med: "newagefloskler", vet jeg ikke..

Tid er materie.

Å tro på utvikling over tid (som kan stemme, relativt sett, mens absolute reality torpederer begrepet om tid)
  - da er du med andre ord materialist, har et ateistisk grunnsyn

Slik er det nok for mange, også såkalt alternative.
Kanskje man orienterer seg mot en tro, eller et visst livssyn
men en tenker, resonnerer og lever som om "det hellige/gud"
produseres i hjernen ved avslappede tilstander.

Dette er - per definisjon - uviten, men helt på lag med vitenskapen og den grunnleggende forståelsen
i samfunnet vårt (en kikk på samfunnet er som regel nok til å forkaste enhver rådende "viten")


Likevel - hva er vel vitsen med å krangle, enighet kan om man ønsker oppstå på et blunk.
Men fruktbart (for meg) å kjekle litt om slike detaljer.
Det fungerer som en bevisstgjøring for meg selv, jeg samler trådene så å si

(Slenger på en liten sånn go`vibb)
 

Utvikling over tid, ser jeg på forandring til det bedre, om vi snakker verden og samfunn og leve i harmoni. Tvinne oss ut mer og mer av visvaset og se sannheten i øya. Noe i den duren

Men jeg kom på en av de videone som Wolf her inne la inn, elders speak. En av de eldre snakket om evolusjonen og at vitenskapen påstår at apene er våre forfedre. Han sier noe sånt som, fritt etter hukommelsen (og oversatt): sjimpansen er kanskje deres forfedre, men de er ikke våre. De er våre slektninger, men ikke våre forfedre.

Jeg tenker det er på samme måten med tidligere liv, jeg føler bare en sterk overbevisning om at jeg ikke har vært andre arter. Ihvertfall ikke på en slik måte at jeg kan si det har vært mine forrige liv. Om jeg var en ape i et tidligere liv, så kan det forklares evolusjonsmessig, som i at på et eller annet punkt sluttet sjelen min å være apesjel og ble til menneskesjel (hvis sjel følger evolusjon). Men da er det ikke menneskesjelen som var den apekatten. Og så vidt jeg vet har vi ikke noen direkte forbindelse med ulver og andre pattedyr? De går ut i andre grener fra evolusjonstreet.

Jeg tror vi kan oppleve følelsen av å være en annen art, en hvilken som dyr, det kan vel ganske mange her inne skrive under på.

Men hva anngår tidligere liv, tror jeg det er en greie med dette å være i blodlinje. Eller fjaser jeg nå? Dette med at vi er våre egne forfedre. Det eneste jeg ikke får til å stemme er hvorfor så mange har vært indianere i sitt forrige liv

Hmmm jeg har vært stein engang  , men det teller vel ikke i denne sammenhengen 

Ellers så må æ bare si mæ enig med han Ole Brum; Jeg liker å være bjørn 


Bestemor fortalte: En morgen våknet hun og oppdaget at det satt en liten fugl på dyna, den kikket på henne, la hodet litt på skakke og fløy ut.
Idet fuglen så på henne fikk hun tanker om bestefar, først litt senere da hun satt og drakk morgenkaffe kom hun på at denne dagen ville bestefar ha fylt nitti år om han fortsatt hadde vært levende.  (Bestefar viste respekt for alle dyr, men han hadde et svært nært forhold til/opptatt av alle små fugler, satte opp/vedlikeholdt ruge kasser og passet på at de fikk mat om vinteren etc).