Sjaman.com – Forumarkiv

*****    ((Den kreative evnen blir mer årvåken når den brukes))****

Den setningen "falt" jeg for.Nydelige greier.

Den kreative evnen blir mer årvåken når den brukes. 

Helt enig i det. 

Her kjente jeg meg igjen! Mye av det du skriver om kunstnerens tilværelse stemmer for meg. Har jobbet som keramiker i 11 år og bankkontoen er ikke akkurat feit - men SOM jeg trives med tilværelsen! Jeg er i dialog med min indre skapergud hver dag. Et rikt,rikt liv har jeg. Og så mange spennende mennesker jeg treffer. (er forresten A-menneske!!!)

Dina b
takk for dine ord,du er ikke alene i denne sitvasjonen, klem bast 

[quote
Den kreative evnen blir mer årvåken når den brukes. 


[/quote]

Denne svei!
Det er vondt og vanskeleg å ha hovudet fullt av meir eller mindre ferdige påfunn,og ikkje greie å setje dei ut i livet,på papiret eller m/penselen.
Fælsleg! Berre eit lite puff og blå røyk og so er det over ,for meg.
Dette har pågått altfor lenge,og slik sett er eg eit for tida skapargudlaust menneske.
Kreativitetsguden,derimot,spinn rundt der inne på rygg som ei gal,einsam fluge i ein avflassa glaskarm på ei forlatt seter..

Din har ein healande humor Tribal.

Sitat.
Kreativitetsguden,derimot,spinn rundt der inne på rygg som ei gal,einsam fluge i ein avflassa glaskarm på ei forlatt seter.

For en herlig kreativ beskrivelse, Final Tribe! 
Det bildet der kan jeg kjenne meg igjen i,sjøl.

"Final Tribe":

Denne svei!
Det er vondt og vanskeleg å ha hovudet fullt av meir eller mindre ferdige påfunn,og ikkje greie å setje dei ut i livet,på papiret eller m/penselen.
Fælsleg! Berre eit lite puff og blå røyk og so er det over ,for meg.
Dette har pågått altfor lenge,og slik sett er eg eit for tida skapargudlaust menneske.
Kreativitetsguden,derimot,spinn rundt der inne på rygg som ei gal,einsam fluge i ein avflassa glaskarm på ei forlatt seter..

         
At du er eit skaparlaust menneske, har eg ingen tru på

"Final Tribe":

Det er vondt og vanskeleg å ha hovudet fullt av meir eller mindre ferdige påfunn,og ikkje greie å setje dei ut i livet,på papiret eller m/penselen.

Den fölelsen/ det beteendet er jeg meget bekjent med!
Håper den sortens liv er over för min del...

Men hva ska du gjöre for å få lös kreativiteten, på en bedre måte Final Tribe?
Så at du blir förnöjd?
Ta farvel av den blå röyken? 

[quote="Final Tribe"]
[quote



Det er vondt og vanskeleg å ha hovudet fullt av meir eller mindre ferdige påfunn,og ikkje greie å setje dei ut i livet,på papiret eller m/penselen.
Fælsleg! Berre eit lite puff og blå røyk og so er det over ,for meg.
Dette har pågått altfor lenge,og slik sett er eg eit for tida skapargudlaust menneske.
Kreativitetsguden,derimot,spinn rundt der inne på rygg som ei gal,einsam fluge i ein avflassa glaskarm på ei forlatt seter..

[/quote]

Du setter ord på frustrasjonen som også jeg føler meg fanget i.
I mange år har min kreativitet og skaper ånd ligget kveilet sammen som en slange om biter seg selv i halen,
kjevene er fastlåste, krampaktig bites de sammen og nekter å åpne opp.
Nå har jeg såvidt fått en liten åpning og må jobbe intenst for å holde oppe den lille åpningen.

Jeg vet hvor mye vekst og kraft som ligger i det å skape.
Jeg prøver å åpne opp for min skaperglede ved å skrive og nå begynner lysten så smått
å komme til det jeg virkelig trives med å jobbe med.
Jeg har aldri likt å skape etter mønster, det er når jeg kan skape etter min egen fantasi
at jeg føler gleden og skapertrangen vokse.

Røtter og rekved liker jeg å jobbe med, ting jeg finner i naturen er aldri fanget i en form,
- ikke en ting er lik så her blir det ingen masseproduksjon eller kopier.

Måtte den blå røyken bli fortrengt av de livgivende fargerike flammene i kreativitets bål!
- Jeg fortsetter å nære ilden og ser livet som spiller i flammene....

Man tager et format, og søler masse farger på det, gjerne spruter og skvetter, og gir blaffen i om det blir bra. Ikke la det forestille noe, bare la det være seg selv. Stor fordel å begrense fargeutvalget i hvert lag.

Deretter setter man det vekk, lar det tørke litt, slik at lagene ikke nødvendigvis blander seg. Så tar man det fram. Man skal nu ha frambragt et kaos. Dette kaoset griper man fatt i, forsøker å se et tema, former o.l.

Nu kan man begynne å utkrystallisere former, "oj, det ser jo nesten ut som et hode..." så kanskje man uttdyper det litt, slik at assosiasjonen mer definert går i retning av et hode. Men ikke gjør det helt klart, behold noe diffust og uklart, slik at fantasien har noe å jobbe med. Gi blaffen i om det ikke forstiller noe, og gi totalt faen i om det blir noe å ha på veggen,

Når man har flere slike kaos på gang som man forsøker å ordne, har man alltids noen som lagene er tørre på, så man har noe å leke med mens de andre tørker. Når den så er tørr, kan man legge på nye lag, kanskje på nye måter, og kanskje litt andre farger og former..?

Glem detaljene. Hiv penslene, eller sett dem vekk. Lek med svamp, filler, whatever. Og igjen, glem å utpensle detaljer, det kan man alltid ta til slutt, om i det hele tatt. Lek med helheten, hele formatet, ikke bare en liten sone på midten.

Bilder behøver ikke forstille noe. Du "forestiller" ikke noe, men er deg selv? Så også med blider, bare det å få til vakre fargesammensetninger er nok i seg selv, vanskelig kan det og være. Komposisjoner.

Så, hiv angsten for formatet overbord, " at det skal bli noe", gi faen i om det blir vakkert, eller hva noen måtte synes. Hiv de små penslene, eller gjem dem vekk. Prøv å lage et stygt bilde om så?

Og lek, ta en pinne eller to, og glem tid og sted, og lek...

Den nuværende avataren min er en slik lekesak. Den minnet meg om noe, og da jeg tilslutt malte en figurativ rose på den, var det fullbragt. Man kan nesten læse at jeg var levende opptatt av Hamsuns Mysterier den gang. Fasen som er nu, løper mere side om side med Markens Grøde. Fasen som løp parallellt med Sult, tok jeg i Pilestredet, i de samme gater og hus som den yngre Hamsun og også Munch bebodde og bevandret....

Jeg så plutselig , og ser fortsatt, et bjørnehode i avataren din. Tungen er rosen..(det kan være det sterkt krympede formatet som spiller meg et puss...et gledelig puss i så måte)

bamsefar

"torstein":


Jeg så plutselig , og ser fortsatt, et bjørnehode i avataren din. Tungen er rosen..(det kan være det sterkt krympede formatet som spiller meg et puss...et gledelig puss i så måte)

bamsefar

Jeg ser det samme..

En stor, sterk hannbjørn. Vakkert 

Mr. Nelson  : "Pernille, Pernille, hjelp det er en skummel bjøRn her!..."   

Senere hos Pernille...

Mr. Nelson  . " Pernille, Pernille, du har så deilige kringler Pernille..." 

Bjørn er fint,men når denne døren er åpnet(Torstein),Så ser jeg sannelig en Snill Ulv,Også.

Tøfft.

Alvar, jeg priser den metoden din. Den er for alle å prøve. Vær så god, her er det servert.

ailo

Takk for fin tråd,tilbakemeldingar og den konstruktive utfordringen  Alvar formidla!
Forresten,min ser også ein bjørn med tunga ute i avataren. Han er noko urban med frakk,men likevel ein bjørn...

(Ellers har min forresten gløymt å seie at ein del av kunsten din Alvar er veldig spennande å sjå på.)

Flott avatar Alvar, her er det både bjørner og ulver og mere til.
Helt toppers 

Denne metoden din,Alvar, som Ailo skriver, er virkelig terapi for sjelen
når følelser og tanker lager kaos i hverdagen.
Anbefales på det varmeste!
Det fungerer veldig bra for meg...

Tusen takk, alle sammen...

Man kan også sette sammen tilfeldige ord, utifra et nødvendig utvalg til å danne setninger på 4-5 ledd

Ordene kan velges uti fra et tema for å ... fra hvilke ideunivers man ønsker å bevege seg innenfor.
La oss si et spirituelt...Et erotisk tema går likeledes fint.

Man behøver noen subjektiver og adjektiver og sånn? Gammel ordlek? Ok vi lar poesimaskinen gå, lar lykkehjulet rulle..;

festlig-tilfeldighet-forteller-morsom-evangelie..
eller
spirituell-trollkarl-forhekser-elskverdig-guru?
eller
universell-mening-fortryller-selvinnlysende-åpenbaring?

eller.. (tilfeldige ord.., papirlapper...)

Senere kan man redigere og frisere på setningene og sette sammen dem som passer...Gjøre historier av dem?



Morsomt...

En av mine "kreative" målsetninger er å skrive minst en setning pr dag, jeg tror at jeg nå har skapt det jeg velger å kalle skriveavhengighet...

Her er noe av dagens ordflom... have fun!

Det e onsdag, ja såpass har æ fått med mæ - men det e omtrent alt for denne dagen... sliten av alt og ingenting - ville nåkka - ville hele tia vill - vill i tanka, i vill fart står æ stille og vil forsvinne om så bare førr å finne ro og ingentingville ei lita stund.

I vill fart fær æ hit og dit, æ kom fra yttersia i dag tidlig - i går lå æ å grubla på om æ skal fløtte dit eller dit - vil fløtte, vil fare vekk - vil være nær - tilstede - Æ rives i filler innenfra og huden e bare som en vakuminnpakkning. Aller mest vil æ være uten krav, leve uten å trenge mæ på - ikkje kræve nåkka av nån bare være som i ånd eller sjel, usynlig for de  som leve bak A4 ark og religionspolitisk betinga dom - redde for å fortelle om sine drømma, de som står på kne førr sin egen villfarelse om at dem e verd mer enn andre eller dømt til mindrevedighet - kuet av en rigid ugjennomtrengelig følelseløshet, æ vil gråte - gråt, tykk som blod over fornøyelsesparken jorden der bare de egosentriske får delta på kappløpet mot dommedag i kraft av sine maktposisjona - en liten stille gråt uten at noen ser og trur at æ bør bures inne.
førr nåkka tøv, tåkebelegging og vinkelspinneri - koffør ikkje bare si det helt enkelt - æ treng å føle mæ elska og å elske - være i kjærlighet, uten materialistisk jag med fremmedord førr å bortforklare mett savn - tenkte æ der æ lå æ på ei smal fjellhylla.  Sola varma mæ og dønningene fra storhavet dyssa mæ sakte inn i en drøm som va trygg under varme brystfjær og kraftfulle vinga.

Ikke godt å si hva som kan komme ut av et åpent sinn, noen ganger blir jeg svært overrasket av resultatet... hehehe


Cenobandeno "the fool" 

"i vill fart står æ stille..." Fortreffelig Ceno! 

Sånn føles det når tankan flyr avsted
og kroppen ikkje vil henge med.
Da snuble æ rundt i mett eget skinn
og gasspedalen har låst sæ i mett frustrerte sinn.
Aille andre rundt mæ verke normal.
E det bærre æ som hold på å bli gal?
Så pakke æ sekken og lange avsted
mens villskapen klore sæ fast og vil med.
Æ går så det vrir sæ i muskla og ledd
og kjenne at kroppen e ailt førr godt kledd.
Svetten driv og pusten e tung.
Ikkje længer som da æ va ung.
Med villfarne tanka og galskap i sekken
kjæm æ så fram tel den klukkende bekken.
Dær hiv æ mæ ned mens hjertet slår hardt
det banke i hodet...ingenting e spart.
Med lukkede øyne og sliten  i kroppen
har æ omsider fått fred i toppen.
Tel lyden av bekken sin muntre sang
føle æ i mæ en gledelig trang.
En trang tel å leke og danse mellom trær og busker.
En lekende dans som min kropp også husker.
Sekken æ pakka va tung å bære
så æ læmne dein atmed et nedrevent gjerde.
Der kain dein stå med villskapen i
mens æ hilse skogen og føle mæ fri.....puh!

                                                          - Kira -

Du godeste! - Kira -     

Å være kreativ er vanskelig i disse tider syntes jeg, nå som alt skal "gå på skinner". Press og stress er ikke godt for kreativiteten....
Etter at jeg begynte å lese om sjamanisme er det som om kreativiteten vender seg innover, virker som om den har forsvunnet, jeg kan i hvetfall ikke styre den, ikke nå....... Eller kan jeg?

Det som er et paradoks i forhold til kreativitet, er at mange av de beste kunstnerne var "gale" (hva nå det er?) men vanligvis så er jo kreativiteten noe av det første som forsvinner om man sliter i livet.

Når jeg holder på med kreative aktiviteter (fotografering,maling,søm+++) så går jeg ofte over i en "annen verden". Det blir en slags meditasjon, og plutselig har det gått flere timer.
Fascinerende