Sjaman.com – Forumarkiv

Utroskap er utilgivelig, men menneskehjertet er uransakelig. Vi tilgir og blir tilgitt.

Jan Kjærstad til Dagbladet, 26.05.07


Det var svaret jeg likte best.
Dagbladet spurte 9 forfattere.

Knut Faldbakken kommer også med en bra formulering: "Utroskap er den store lidenskapens ulekre skygge."

Og vismannen Edvard Hoem sier om emnets plass i literaturen:
"De fleste vil drømme om utroskap, men man kan spørre seg om temaet har fått større plass i litteraturen enn det fortjener."
Det sier jeg meg saktens enig i.

Så kommer den yngre generasjonens tørre, fornunftige konklusjon:
" Det finnes nok både situasjoner der utroskap er tilgivelig og situasjoner der det er utilgivelig." Erik Fosnes Hansen

Forskningen er visst mest opptatt av fugler:

http://www.forskning.no/site_search?noS ... t=utroskap

Her er mer journalistisk vinklede artikler:

http://mozon.kvasir.no/?query=utroskap

Utroskap,er det tilgjeveleg?

Mitt svar må bli at vis forholdet har gått fløyten,så bør det tilgjevast fordi alternativet er uhyggeleg slitsomt.
Vis forholdet får ein sjangse derimot,må ein også tilgje,men i praksis er det verre å gløyme...
Og vis ein ser "showet" frå utsida,og ikkje kjenner detaljene,skal ein holde kjeft og få seg ein hobby.


Final Dr. Ruth

...jeg antar at det her siktes til seksuelt utroskap i et kjærlighetsforhold. Slik jeg ser det er det opp til den som er/føler seg bedratt - dvs at det er opp til hver enkelt person og hvert enkelt forhold. Noen mener jo også forøvrig at det ikke kun er seksuelt sidesprang som er utroskap men at det i tillegg kan være ting som sies, f.eks utlevering av seg selv til andre personer eller utlevering av "intime" detaljer om forholdet man er i til andre...    Når det gjelder utroskap og hvordan folk oppfatter det fra utsiden, uten å vite alle fakta...helt enig Final Tribe...be de å finne seg en hobby eller rett og slett at de begynner med sjamanistisk praktisering 

Enig med du Geronimo...det må bli opp til hver enkelt å tilgi en slik handling.

Og enig med Final, de burde skaffe seg en hobby, hehe!

Utroskap kan jo være så mangt. Men det vil aldri tilsi at man ikke kan tilgi en slik handling.
Det vet man jo ikke.Jeg har da opplevd å bli bedratt ja.
Og det er ingen hyggelig opplevelse. Jeg satte kroken på døra.
Over og ut. Finito.

Fordi:

Det verste er ikke utroskapen i seg selv, det er tilliten til det mennesket man
har blitt gla i, elsker, som blir til de grader knekt i tusen knas. Så egentlig er det
lettere å tilgi, men mye vanskeligere å gjenopprette tilliten og dette med å stole
på mennesket igjen.

De er heldige de som har høg moral og liten lyst, de ramler aldri bort i utroskap.
Forresten er de heldige?

Vinge

"vinge":

De er heldige de som har høg moral og liten lyst, de ramler aldri bort i utroskap.
Forresten er de heldige?

Nei... det trot jeg ikke...
Heldige er de som har en bra moral og stor lyst! 

Og tenk på dei som har høg moral,men kjempelyst!   Zlitsomt.

Nei,det er mykje betre med ei god kopp sjokolade m/krem!

Hvorfor slitsomt?

"Lie":

Hvorfor slitsomt?

Fordi det er vanskeleg å vere selektiv når ein har kjempelyst.
Nett so påskeharen heime.

Hvis man kan klarer å fokusere... på en persjon... går det nok bra 
Heldig er den som blir fokusert på!

Den er heldig,men det er ikkje alltid den personen makter ta i mot alltsammen.....
Veit ikkje kvifor det er slik.
Fokus slit...

Njaaa Vinge, hehe! Uheldig eller ikke....det er jo opp til hver enkelt
de verdiene der.

Utroskap. Det er noe jeg aldri har fått meg til å gjøre.

Det er av den enkle grunn at jeg er SÆR.....Jeg går ikke inn
i et hvilket som helst forhold. Jeg er ganske gammeldags
og er *ei manns jente*...Det betyr at når jeg først starter
et forhold, så er det fordi jeg har fått sterke følelser
for det mennesket. Og det kunne ikke falle meg inn
å være utro. Jeg hadde aldri kunne sett ham i øynene
igjen. Slik jeg kjenner meg sjøl.

Når jeg er i et forhold, så betyr den mannen veldig mye for meg.
Jeg kunne ikke for mitt bare liv, finne på å såre, ødelegge tilliten
vi har bygget opp, eller vise en slik repektløshet for ham.
Da hadde jeg heller gått fra ham. For i den tiden man vurderer
noe slikt som utroskap, da mener jeg at forholdet er ganske så
skakt og skjevt. Å da er det bedre å gå.

Jeg har ikke lyst på andre heller. Jeg kan jo se at det finns mange
andre pene mannfolk ute og går. Men det er ikke de verdiene jeg ser etter,
Jeg ser etter de indre verdiene, og den indre skjønnheten. Det er den
jeg elsker. Og det holder for meg. Jeg har vært i forhold hvor jeg ikke
har hatt det noe bra også. Men heller ikke da falt det meg inn. Jeg
var heller mer opptatt av å få det til å fungere igjen. Når jeg forsto
at det ikke gikk, vel...da gikk jeg istedet.

Om jeg noen gang ville fått valget (MÅ VELGE)...sånn satt på spissen.....

å være utro, eller bli bedratt....da ville jeg heller bli bedratt.
For da kunne jeg legge meg til sengs om kvelden, med såret
hjerte....men med ren samvittighet.

Jeg er like gammeldags som deg, Silva
Snart er det 26 år med samme man og jeg vill ikke bytte 

Eh,du Silva skriv at "du har ikkje lyst på andre ,heller".
Men vis fyren raskt viser seg å vere ein skikkeleg nisse,blir lysta borte like lenge som eit viktoriansk kornår?
Det eg meiner,er at me er uhorveleg tilpasningsdyktige.
Eller blir me for ei stund alltid einsame svaner som nappar fjører i sorg til det er nesten ingen att?
(det er ikkje mykkje healing i dykkar ord,for den som kanskje har gjort ALT! feil her....)

Hva er uhorveleg tilpasningsdyltige?

Mycket god til att finna en ny partner(e) fortare enn svint? just som med en ny kavalj?

Dette er vanskelige saker. Har du aldri lyst på andre? Går det virkelig an?
Det visste jeg faktisk ikke. Jeg trodde alle i et parforhold før eller senere
opplever å få lyst på andre.
Det er når lysten fester seg at helvete bryter løst, eller rettere sagt etter
at man har gitt etter. Kanskje stilte man seg spørsmålet; er det så galt å
gi etter for lidenskap?
Jeg har tapt for lidenskapen, jeg har latt den stikke av med all min fornuft.
Var det verdt det?
Hm, gudene vet.

Er det forskjell på kvinner og menn?

Lidenskap mot moral, samvittighet, omtanke.
Faen, dette er vanskelige saker. Man må være ærlig å si det.

Vinge

Det er ikkje for ingenting dumhetane kallast liden-skap.

Like greitt å sette seg i ei pissemaurtue...når alt kjem til alt?

Helsing amoralsk romantikar på veg ned i kynismens sure myr...

"Final Tribe":

Eh,du Silva skriv at "du har ikkje lyst på andre ,heller".
Men vis fyren raskt viser seg å vere ein skikkeleg nisse,blir lysta borte like lenge som eit viktoriansk kornår?
Det eg meiner,er at me er uhorveleg tilpasningsdyktige.
Eller blir me for ei stund alltid einsame svaner som nappar fjører i sorg til det er nesten ingen att?
(det er ikkje mykkje healing i dykkar ord,for den som kanskje har gjort ALT! feil her....)

Hmm, har ikke nevnt noe om at lysten blir borte, hehe! Jeg sa at jeg har ikke lyst på andre.
Om jeg skal åpne boka helt her....så er det fordi jeg har det dritbra seksuelt.
Jeg er ikke så tilpasningsdyktig, jeg må først finne ut om partnerens verdier er de jeg
leter etter. Seff har jeg truffet og vært sammens med nisser....men aldri vært utro forde.
Jeg har gått istedet.

Jeg er lei for at det ikke var healing i mine handlinger om utroskap.
Men jeg trodde ikke dette handlet om helaing!

Ja det er vanskelig, og det må være lov å si det. Noen er nok mer monogame enn andre. (og mer lojale)
Må nok si at jeg har prøvd/erfart det meste på dette området.
Det er lenge siden alt sammen, så jeg våger å nevne det.

OG, jeg har lært at man kan bli tiltrukket av andre, selv om man er i et godt forhold. Livet er nok adskillig mer komplisert enn at det passer inn i våre tillærte moralnormer. Hvorfor er det eller så vanskelig? Utroskap ser jo ut til å være normen i våre dager.
Personlig tror jeg det handler om manglende tilfredshet og ro i livet generelt, og spesielt følelsesmessig.

Det er jo først i våre dager at vi begynner å lære at vi bare kan ta ansvar for våre følelsesmessigebehov selv, og ikke overfører det til andre.

Klokt sagt.
Silva;Er det muleg å gå rundt med enorm lyst(seksuellt og kjenslemessig,uten å rette den mot et objekt el. fleire? He?

Sex er luregotteposen i i monogame,lange forhold,det er "sikkert".
Håper det er økonomipose.

"vinge":

Har du aldri lyst på andre? Går det virkelig an?
Det visste jeg faktisk ikke. Jeg trodde alle i et parforhold før eller senere
opplever å få lyst på andre.

Nei... jeg har ikke lyst på andre enn mannen min. Noen gang har det vell hent at jeg har tenkt tanken, men aldri "utfört" tanken. Husker ikke, men det er ikke mange ganger tanken har kommet. Det har vaert när jeg fölt meg forlatt i noen periode, men det har ikke vaert for jeg villet ha noen annen.

Er det forskjell på kvinner og menn?

Tror ikke heller dette har med kjönn å gjöre! Jeg kjenner mange trofaste men og kvinner ... og samme hva det gjeller utroskap. Hvis du elsker noen dypt, kan snakke med hverandre, har lyst og er fornöyd i forholdet... har du alt di kan önske. Det finns i virkeligheten 

"vinge":

Dette er vanskelige saker. Har du aldri lyst på andre? Går det virkelig an?
Det visste jeg faktisk ikke. Jeg trodde alle i et parforhold før eller senere
opplever å få lyst på andre.
Det er når lysten fester seg at helvete bryter løst, eller rettere sagt etter
at man har gitt etter. Kanskje stilte man seg spørsmålet; er det så galt å
gi etter for lidenskap?
Jeg har tapt for lidenskapen, jeg har latt den stikke av med all min fornuft.
Var det verdt det?
Hm, gudene vet.

Er det forskjell på kvinner og menn?

Lidenskap mot moral, samvittighet, omtanke.
Faen, dette er vanskelige saker. Man må være ærlig å si det.

Vinge

Hmm, føler nå at jeg er fra en annen planet her...

Jepp, det er sant. Fordi:

Kjærligheten i mine øyne handler ikke om kropp,
sex, ytre skjønnheter osv.

Jeg skal ikke forsvare denne biten av meg selv
noe mer nå, da blir det for personlig.

Men jeg kan si at sex for meg, handler om
de indre følelsene. De indre egenskapene.
De indre verdiene. Og de finner jeg ikke
hos hvem som helst. Fordi dette er
noe som bygges opp over tid.  

Silva;Er det muleg å gå rundt med enorm lyst(seksuellt og kjenslemessig,uten å rette den mot et objekt el. fleire? He?

Atte....hør nå her.....

Er jeg så vanskelig å skjønne assa?

Jeg retter min enorme lyst MOT han jeg elsker! Ergo, trenger jeg ikke å rette den mot andre, FORDI jeg ikke har noen behov for å gjøre det. Jeg kan ikke huske og ha sagt at jeg ikke trenger noen!