Sjaman.com – Forumarkiv

Gormii
kun for opplevelsens skyld, med andre ord......hmmmm
(ædnifanten svinger snabelen og dusjer seg med kaldt vann)


æ får vel slutte å bekymre meg på andres vegne
folk må jo tenke sjøl
men æ spør nu bare
så kan dokker spørre dokker sjøl, etterpå.....
ka vil æ med alle reisene mine?

Jeg vil forstå oppgaven min! Det er en sjelereise i karmisk perspektiv og i  dette jordiske liv. Jeg vil kjenne røttene i jorda min egen kropps kriker og kroker, avgrunner og høyder i meg, og samtidig kjenne de fine sitringene i sølvtrådene som strekker seg fra meg til ut i kosmos hele kosmos.

"ædni":

Det e en ting æ har gått å tenkt på lenge.
Ka gjør folk med de tingene som de får "visjoner"om under feks. sopp seremonier, trommereiser, hos behandlere eller lignende. Klarer man å integrere opplevelsene i dagliglivet, eller e man med på seremoniene bare for opplevelsens skyld?
For meg ser det ut som om mange e med på utallige "greier" med så små mellomrom, at det e umulig å ha tid til å integrere opplevelsene i det daglige.
Noe av intensjonen med å være med på seremonier av forskjellig slag må jo være å "skjønne" litt mer av seg selv og omverden, å da må det jo nødvendigvis inn i den verden vi faktisk lever i.
Har man ikke de intensjonene og klarer å gjøre noe med det, vil æ faktisk kalle det for en virkelighets flukt.

æ lurer å lurer........
fint å høre om ka dokker mene.
Æ har lest mye om selve opplevelsene under diverse reiser, seremonier osv. Æ vil vite ka man gjør med det etterpå.

Jeg kan snakke for min del. Jeg har skapt endel kontaktnettverk europa og verden over. Jeg hjelper til med å gi penger til prosjekter i Peru som også gjelder for Mexico. Jeg gir penger til Norsk Indianerstøtteforening. Alle som er med på en seremoni ang forskjellige enteogener er med og hjelper alle som er med i den seremonien på en eller annen måte. Det skaper allianser verden over - det skaper allianser i åndeverdenen. Sånn er det for meg - i min bevissthet. Jeg jobber med psyk.utvl.hemmte mennesker - jeg prøver å integrere alt det jeg erfarer til å gi noe til samfunnet - noe til Moder Jord - å gi noe tilbake til henne på forskjellige måter er også noe jeg brenner for.

Når en jobber med kraftplanter så jobber en automatisk med å hjelpe andre - ikke bare seg selv.
Så om noen mener det jeg står for og har som intensjoner som jeg prøver å forklare her for virkelighetsflukt så vil jeg påstå at de ikke kjenner meg noe særlig eller hva det vil si å ta disse enteogenene i utgangspunktet om man har de rette intensjonene. Å ta dem for moro skyld er ikke i min bevissthet. Det er alvorlig og seriøs jobbing i alle de seremonier jeg har vært med i. Og jeg skal også involvere meg jevnlig som assistent i Iboga-seremonier. Det er mye healingarbeid på kropp - sinn og ånd. Og det er ikke bare for en selv en gjør det - som er min intensjon. Men også for alle andre som er med i slike seremonier. Og de skaper som sagt inspirasjon til å være en kontaktperson for mange ang slike healingverktøy, skaper allianser i denne verdenen og i andre sfærer og jeg brenner også for urfolk - bevare deres urgamle spirituelle tradisjoner. Det er mye andre ubevisste intensjoner som vil dukke mer opp. Men en av mine hoveddrømmer for fremtiden etter å ha studert økolandsby et sted i Europa er å bo i en økolandsby med dame og barn + andre mennesker.

Twisted:

Jeg har også tenkt på dette. Ædni.
Om man seriøst er interresert i å arbeide med seg selv, er det å hoppe fra sermoni til sermoni repektløst - i mine øyne.

Det er viktig å fordøye ting ja. Men det blir også veldig individuelt. Og det er jo flere og flere nå rundt om kring i Europa som er vant med å være med på 1-2 seremonier i måneden hvor de "hjelper" til og assisterer - jobber ikke bare med sin egen utvikling - men også andre. Så jeg ser ikke noe problem i å hoppe fra seremoni til seremoni så lenge intensjonene er å hjelpe andre og seg selv. Jeg er inne i en periode hvor jeg vil assistere mer og mer ang seremonier rundt om kring i Europa og på det Amerikanske kontinentet. Og jeg får nok tid til å fordøye mellom turer og reiser. Den jobben jeg har - jobbe med psyk.utvl.hemmete og med mange forskjellige kollegaer er med å hjelper meg å fordøye. Så jeg trives godt som jeg har det nå og er også åpen for å flytte til utlandet etterhvert. Å skape endel allianser og kontakter gjør at jeg tror det vil skje innen 6-8 år..kanskje fortere enn jeg tror. Å starte øko-landsby f.eks hadde vært perfick eller bo i en økolandsby som allerede er grunnlagt. Jeg ser for meg at flere og flere vil bo i sånne landsbyer i framtiden.
En må passe på å ikke skape dogmer i sitt sinn når livet erfares så individuelt og forskjellig fra person til person. Det er litt dogmer ute og går i denne tråden som jeg gjerne vil utdype mer og det har jeg gjort allerede.  Det man sender ut via loven om tiltrekningskraften får man tilbake om man går inn for det helhjertet. Jeg vet hva jeg vil - og om noen reagerer på det så tar jeg ikke det så tungt lengre - jeg forholder meg til den veien jeg skal gå og det er riktig for meg. Men sunt å være skeptisk og så kan en utdype ting mer for å få andre til å forstå og leve seg bedre inn i hva jeg og andre driver på med

Jeg er så enig med deg i at det kan sees på som en flukt , hvis man ikke tar med seg læringen ...men bare vil ha opplevelsen.

De som gjør det ønsker ikke å reflektere så mye i etterkant - det er også noe å tenke på. For min del så har enteogener åpnet opp så mye inspirasjon for meg og jeg har endel "prosjekter" som jeg er i startfasen av. Og drømmer. Jeg gir endel nye og gamle prosjekter/drømmer nye frø og næring. Og kommer til å ha mye jern i ilden for å si det på den måten. Så mine intensjoner er uendelig mye ang integrering og fordøying. Nå elsker jeg å dele ang erfaringer og sånt fordi jeg liker å inspirere andre til å jobbe med seg selv og være med å gi dem hint om ting og tang. Det samme når jeg leser andres historier om "reiser" - så vil jeg lytte til dem og lære noe av dem også.

Gormii:

Et dilemma er at man ikke kan leve to liv, slik at man kan sammenlikne seg selv med seg selv i entogenutgave og "ordinærutgave". Livet byr på prøvelser, vi møter skyggesider i oss selv. Hvordan arbeider vi med dette? Er det en forskjell på om man arbeider med dette pga av entogenerfaringer eller pga ordinære erfaringer? Jeg tror ikke det.

Du er inne på noe der. Forskjellene er at enteogenerfaringer er mye mer intense - mye mer kraftfulle - en spiller ut noen roller også i seremonier - ikke bare i hverdagen. Men overalt. Rollespill - spille ut følelser en har i seg som ønsker å bli gitt slipp på osv osv..

Jeg har møtt David (spirit of .....bla bla bla) i det siste, og jeg har gjort meg noen (få) betraktninger om hvordan entogenene har påvirket ham, sett fra sidelinjen.

Om jeg har forstått ham rett så svelget unna anseelige mengder av både det ene og det andre, ved seremonier i de nære og fjerne utland. Så vidt jeg kan bedømme virker hans hjerne fortsatt godt. Jeg har ikke klart å se tegn til demens eller annen forringelse. Her skal det innrømmes at jeg ikke har utført spesielle tester for å eventuelt avdekke slikt.

Så vidt jeg kan bedømme har Davids erfaringer gjort ham mer jordet, eller mer "her og nå" om dere vil. Det virker som om han i større grad finner seg tilrette i sin kropp og sine omgivelser. Jeg oppholdt meg sammen med David i Peru i fjor høst (turen som ble arrangert i regi av sjamansonen), der virket han mer i tankene, mer introvert og mindre tilstede. Noen ganger så lite tilstede at ble fristet til å klemme og riste litt på ham.

Vel vel, dette er betraktninger fra sidelinjen. Jeg treffer ikke David veldig ofte, så jeg må ta forbehold for at de observerte endringene bare skyldes livets naturlige bølger.

Så til dere engstelige (på andres vegne) der ute: jeg har så langt ikke observert noe som gir grunnlag for frykt i samband med inntak av entogener. Respekt derimot, det har jeg.

Gormii

Jeg elsker allsidighet ang åndelige metoder. Jeg har erfart endel metoder og verktøy. Og samle sammen i en kraftplanteseremoni tromming - joik/chanting - meditasjon - yoga osv..er kraftfullt....jeg liker allsidigheten i slike seremonier også..det er forskjell fra en seremoni et sted til en annen.....en kan spille ut mange roller i sitt kreative sinn på mange måter..synge,plystre,danse,chante,gå inn i dype trancetilstander,spille på sjamantromme,vanlig tromme mm......jeg er tilhenger av det allsidige og ta i bruk endel metoder ang det åndelige. Og jeg erfarte nå nylig indisk inspirerte mantraer som Sat NAM i ayahuasca-seremoni og det var en ny erfaring og så VAKKERT..jeg elsker allsidighet. Det gjør en sterkere og en kan takle variasjon i livet på flere måter på en mer konstruktiv måte.  8) Livet er herlig sa Jan P Rolfsen - jada - og jeg liker å ta tak i mye forskjellige metoder. Selv om kraftplanter står veldig høyt hos meg nå - så elsker jeg allsidigheten - i og utenfor slike seremonier. 

"Gormii":

Jeg har møtt David (spirit of .....bla bla bla) i det siste, og jeg har gjort meg noen (få) betraktninger om hvordan entogenene har påvirket ham, sett fra sidelinjen.

Om jeg har forstått ham rett så svelget unna anseelige mengder av både det ene og det andre, ved seremonier i de nære og fjerne utland. Så vidt jeg kan bedømme virker hans hjerne fortsatt godt. Jeg har ikke klart å se tegn til demens eller annen forringelse. Her skal det innrømmes at jeg ikke har utført spesielle tester for å eventuelt avdekke slikt.

Så vidt jeg kan bedømme har Davids erfaringer gjort ham mer jordet, eller mer "her og nå" om dere vil. Det virker som om han i større grad finner seg tilrette i sin kropp og sine omgivelser. Jeg oppholdt meg sammen med David i Peru i fjor høst (turen som ble arrangert i regi av sjamansonen), der virket han mer i tankene, mer introvert og mindre tilstede. Noen ganger så lite tilstede at ble fristet til å klemme og riste litt på ham.

Vel vel, dette er betraktninger fra sidelinjen. Jeg treffer ikke David veldig ofte, så jeg må ta forbehold for at de observerte endringene bare skyldes livets naturlige bølger.

Så til dere engstelige (på andres vegne) der ute: jeg har så langt ikke observert noe som gir grunnlag for frykt i samband med inntak av entogener. Respekt derimot, det har jeg.

Gormii

Ja, vi er vel som KNOLL og TOTT du og jeg nå...vi er jo vant med å møtes en seremoni der - et møtested her og skal treffes igjen for nye spennende erfaringer andre steder. Han er en luring denne Gormii.Han vet hva han snakker om! Og han er en av de personene som får meg mest til å le........det liker jeg. Han er en MASTER CLOWN-sjamanspire. 
Det er sant at jeg har vært for mye og svevd i mine egen tankeverden før jeg kom i kontakt med enteogener faktisk,fordi blant annet at min kontakt med min kropp har vært ganske dårlig. Men det har jo skjedd en transformasjon over en tid der sånn som jeg kan takke kraftplantene for. Så derfor hyller jeg dem for det. Og det passer ikke for alle -mantraet stemmer også. Men for meg har det vært PERFICK i min utvikling og jeg kan jobbe med dem så lenge jeg vil og orker - ikke bare for å hjelpe meg selv - men også andre. Jeg liker å se på meg som en som har et kontaktnettverk ang kraftplanteseremonier i Europa og Peru. Og ønsker å utvide det. Og jobbe som assistent og seremonileder(e) er også noe jeg har tenkt på. Jeg liker denne måten å jobbe på og vil utforske og lære videre ang den veien. Og bringe forskkjellige og allsidige elementer i slike seremonier. Det er noe jeg har stor sans for

Flere og flere som driver med åndelig arbeide inkl sjamaner Europa over tiltrekkes mer og mer diverse kraftplanter i deres utvikling for å bli en bedre og mer klar kanal. Det er forståelig,fordi disse plantene er som åndelig teleskop da. Og jobber med å tune oss inn på en bedre måte ang åndeverdenen enn det "nivået" vi er på her og nå - i dag..osv...Så de er veldig nyttig for dem som bruker dem i sin praksis og for å utvide - utvikle sitt kanalsreportoar.

First you break a window
then you become one
nothing else exists
nothing else can touch you

Jim Morrison

Came to think of it:

Det er lett å henge seg opp i det spektakulære med ajahuaska, f.eks. de heftige visjonene.

Et poeng som ikke kommer så godt frem i denne tråden er de helsemessige aspektene ved ajahuaska.

Denne planten er en healer.

Når man drikker væsken vil man snart kjenne at den begynner å arbeide der man trenger det. Jeg kjenner det ofte i solar pleksus, en helt spesiell varme brer seg. Den karakteristiske varmen kommer ofte tilbake flere ganger de påfølgende dagene etter at seremoniene er gjennomført.

I mitt tilfelle tar den og delvis over styringen av kroppen, om jeg tillater det. Dette gir seg ofte, i mitt tilfelle, utslag i veldig sakte strekking av nakkemusklene. Utrolig sakte bevegelser som til sist strekker musklene helt ut. Spontant ønsker jeg å innta ulike jogastillinger. Det hele handler
naturligvis om å få orden på energiflyten i kroppen.

I det hele tatt har ajahuaskaen gitt meg veldig sterke signaler om å leve mer i kroppen (ikke bare i det åndlige), tross alt; vi er vesen med kropp.
Kroppen er vårt tempel.

Hva sier du til dette Ædnifant?

ja, man får vel si det sånn
at meninga mi e oppnådd
DU Gormii, har begynt å tenke
å lure på, ka du driver med 

seriøst;
Bra. Etter en sånn seremoni, har du funnet ut at du skal begynne å leve mere i kroppen.
Ja, ka skal man si................

"ædni":

ja, man får vel si det sånn
at meninga mi e oppnådd
DU Gormii, har begynt å tenke
å lure på, ka du driver med 

seriøst;
Bra. Etter en sånn seremoni, har du funnet ut at du skal begynne å leve mere i kroppen.
Ja, ka skal man si................

Din poetiske, dialektaktige, tolkning av det norske språk etterlater meg en smule forvirret.
Er det noe du lurer på?

Gormii

[Tillegg etter redigering:]
Leve mer i kroppen i betydningen danse, hoppe, bevege, leke og pule.

Æ e fornøyd 

oversatt til din dialekt;
Jeg er meget fornøyd med ditt svar, og lurer ikke på noen ting.

"Gormii":

"ædni":

ja, man får vel si det sånn
at meninga mi e oppnådd
DU Gormii, har begynt å tenke
å lure på, ka du driver med 

seriøst;
Bra. Etter en sånn seremoni, har du funnet ut at du skal begynne å leve mere i kroppen.
Ja, ka skal man si................

Din poetiske, dialektaktige, tolkning av det norske språk etterlater meg en smule forvirret.
Er det noe du lurer på?

Gormii

[Tillegg etter redigering:]
Leve mer i kroppen i betydningen danse, hoppe, bevege, leke og pule.

YEEES!
Men du har bare smakt på den moderlige Moder Jord-kraften - du kan glede deg til mer faderlig Moder Jord kraft i Iboga.......det er urkraft på sitt beste. Pure Light energy...

Ka e faderlig moder jord kraft, kort fortalt?

Ja. Hva i huleste er faderlig moder jord kraft???

Det er en ting som har forandret seg etter alle disse reisene jeg tok nå i vinter. Jeg var i forkant og mens jeg holdt på med disse reisene, plaget med syner. Dette kom gjerne på kveldene når jeg skulle sove. Det var et mareritt. Jeg har aldri helt forstått hvorfor slike syn skulle dukke opp og skremme vettet av meg. For jeg ble skremt. Det var forvridde vesener fra en annen verden, skrekkdemoner med rødglødende øyne. Det som gikk igjen var øyne som skremte meg. Til og med kraftdyret mitt Ulven kunne møte meg med sinte øyne. Etterhvert forstod jeg at det muligens kunne være demoner som jeg hadde skapt selv.

Jeg tok mot til meg og gikk til kamp.
Når jeg først hadde bestemt meg for å ta kampen opp, var det som om alle mine frykter bestemte seg for å troppe opp alle som en.
Jeg murte meg inne i denne perioden og var usosial og lite trivelig å være sammen med. Det som berget meg gjennom dette, var faktisk sonen. Jeg fikk gode ord på veien og et lykketreff kom i posten.

De marerittaktige synene forsvant gradvis. En demon dukket opp helt på slutten. Da lo jeg høyt, for demonen geipte til meg. Så begynte jeg å dukke opp. Det var merkelig å se et smilende meg, bakom mine øyne.

De forferdelige skrekkøynene forsvant  og frem kom det et stort øye som blunket rolig til meg. Det bare så på meg, nærmest på en likegyldig måte.

I det siste har synene vært flotte. Jeg flyr over solfylte landskap. Jeg så reinen stå opplyst på et fjell. Det var godt å se dette, i stedenfor de forferdelige demoene. Det var som om reinen pustet varme i meg. 

Nylig så jeg to barn, en lyshåret jente med ferskenfarget kjole, og en gutt løpe over en blomstereng. De sprang hånd i hånd mot et stort hvitt gammeldags hus. Huset lå idyllisk til blant store flotte trær. Det var så fredfullt og harmonisk der.
Det som forbløffet meg var de nydelige skarpe fargene i dette bildet. Det virket så levende.

Jeg er fortsatt ikke så glad i disse synene som dukker brått opp, men jeg er glad for at det som dukker opp gir meg mer harmoni.

Så jeg har fått mer fred i meg, mer ro. Fortsatt har jeg tulltak, hehe. Men alt i alt føler jeg meg mye bedre nå, enn det jeg gjorde i vinter.

Det jeg holder på med nå, er å snu om på tankene mine. Jeg har til tider hatt bastante meninger om foreks hm kjærlighet. Det jeg har tenkt før, er visst modent for utskiftning. Det er faktisk litt skummelt å skulle skifte mening.
Men små skritt på veien, teller mye det også.

Det gleder meg Fønix! Virkelig. Du har gjort en kjempejobb. (livets vann)

takk.  (cola)

Takk Fønix, dette var godt å lese 
Jeg gleder meg på dine vegne, og finner også viljekraft til egne skippertak i din historie.

Fantastisk bra jobba!!!

Takk til deg for inspirerende og oppmuntrende lesning. Og gratulerer med kampen og innsikten du har ervervet deg.

vi har vel enda ikke fått vite va faderlig moder jord kraft e? æ lurer fortsatt....
forøvrig e æ glad for alle svarene, men....... det e endel høytflyvende emner her, som æ ikke får tak i

Jag har grunnat på det här... mycket!
Jag vet att en del folk reser för resans skull - för att det vill ha en "kick" eller av andra rent ego-centrerade skäl och inte med någon intention i ett helande syfte, för att hjälpa någon eller få insikter som leder vidare. Det blir inte så stora konsekvenser i det. Visst kan man bli lite "hooked" och avskärma sig från yttervärden, men... risken är rätt liten.

Så varför inte rus för rusets skull? Ännu mer "kick" måste det ju då bli?!
Jag är inte emot själva användadet av enteogener; någon gång och mycket, mycket sällan, kanske det kan behövas... men jag ställer mig tvivlande till det kontinuerliga användandet av dem - i  vad jag tycker mig sett - utifrån egocentrerade skäl, för att slippa göra grovjobbet, som annars tar en mycket lång tid av utveckling (många år och kanske nästan en livstid).

Det finns de som är mycket seriösa och så finns det de som är mindre seriösa... och så finns det de som inte kan prata om några andra shamanerfaringar, än de som sker, under påverkan av någon drog. Och då undrar jag om de inte lurar sig själva och egentligen är fast i ett andligt-drogrus-missbruk?

Mina andliga hjälpare som påtalat att jag bör ta bladet från munnen och tala. Så det gör jag nu. Ansvar är nyckelordet och Intentionen ligger i skälet att bruka. Enbart när det verkligen behövs, är en drog nödvändig. Hur ofta är den nödvändig?

Om man tror att stora upplevelser, enbart kan ske med hjälp av en drog och så självklart ställer den frågan till andra, som har upplevelse utan hjälpmedel (jag har fått frågan), då bör man ta sig en funderare... tycker jag.